En leir som ble skjult

Tekst: Susanne Hedemann Hiorth, Riksantikvaren

– Holocaust er vår felles historie og tragedie. Den berører alle de europeiske landene. Landene har felles interesse i og forpliktelse til å minnes og lære av historien slik at den ikke gjentar seg, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

Som norsk direktorat for kulturmiljøforvaltning tilrettelegger Riksantikvaren for kulturarvsprosjekter under EØS-midlene. Flere organisasjoner og museer i Norge er med som prosjektpartnere i andre europeiske land. Forrige periode i samarbeidet varte ut 2024.  

Som Norges riksantikvar tok Hanna Geiran derfor turen våren 2024 for å se resultatene av samarbeidsprosjektene i Tsjekkia og Slovakia, og delta på en avslutningskonferanse.  

– Felles prosjekter åpner for å dele kunnskap og erfaringer over landegrensene i krevende tider, sier Hanna Geiran.  

Første stopp på riksantikvarens reise var det nye minnestedet for rombefolkningens holocaust i Tsjekkia, i byen Lety sør for Praha. Her finner man sporene fra en konsentrasjonsleir for romer, som lå her under andre verdenskrig. På 1970-tallet ble det anlagt en industriell grisefarm på området. Sporene fra leiren ble skjult, men historien ble ikke glemt.    

Under åpningen av minnestedet vrimler det av pressefolk rundt den tsjekkiske presidenten, statsministeren og flere regjeringsmedlemmer. Det har vært en viktig sak i mange år å få fram dette åstedet for romfolkets holocaust.   

Fra talerstolen på scenen forteller etterkommer Jana Kokyová om da familien i 1997 fikk nye opplysninger om hendelsene i hjemlandet under andre verdenskrig. 

– Vi fant ut at bestemoren min ikke bare hadde vært fange i Auschwitz, men også her, i Lety. Datteren hennes på fire måneder og faren hennes døde her. Hun var eneste medlem av storfamilien som kom tilbake fra Auschwitz, sier Kokyová.   

Bearbeidet til minnested  

1309 mennesker fra rom-minoriteten ble internert i konsentrasjonsleiren Lety i Tsjekkia under andre verdenskrig. Etter et utbrudd med tyfus i 1942 ble leiren lagt ned og brent. Mange fanger døde, mens de som var igjen ble sendt videre til Auschwitz og andre av nazistenes utryddelsesleirer.

Sporene etter leiren i Lety ble langt på vei borte da en industriell grisefarm ble etablert på samme sted i kommunisttiden. Et minnested ble etablert utenfor området, ved massegraven for de som døde i konsentrasjonleiren i Lety. Nærheten til fabrikken – med lyder og lukter fra industrielt dyrehold og produksjon av svin – skapte en uverdig ramme rundt minnestedet. Etter mer enn 20 år med press på myndighetene, kjøpte de så opp eiendommen i 2018 og la ned fabrikken.

Tilskudd fra EØS-midlene har bidratt til at området i Lety nå er tilrettelagt for å formidle historien om hva som skjedde her. Et nytt formidlingssenter viser funnene fra en utgravning på stedet. Her er en utstilling med flere gjenstander som har tilhørt barna som ble internert i leiren.

Området er også bearbeidet til minnested: Navnene til de 1309 fangene i Lety er skrevet på minneplaketter langs en rund sti som omkranser området der leiren lå. I dette formidlingsprosjektet har Falstadsenteret i Levanger vært norsk partner og samarbeidet med museet for romkultur i Tsjekkia.

Gjensidig støtte 

– Det er stort å være her i dag, sier Ingeborg Hjorth fra Falstadsenteret i Norge under åpningen i Lety.  
– Nå er det fem år siden jeg var her første gang. Da var det en grisefarm her. Transformasjonen som dette stedet har vært gjennom, er helt fantastisk. Det å se reaksjonene og responsen spesielt fra romene i området, og det store oppbudet av politiske aktører, diplomater og presse, viser at dette har stor betydning, fortsetter Hjorth.   

Den tsjekkiske samarbeidspartneren hennes i prosjektet under EØS-midlene er enig.  

–Vi besøkte Falstadsenteret i Norge for to år siden og fikk anledning til å diskutere idéene våre om hvordan vi kan lage et undervisningsopplegg for skoleelever her. Etter møtet på Falstad har vi holdt kontakten og fått støtte i arbeidet vårt, sier Karin Hofen fra museet for romkultur i Tsjekkia.  
– Det har vært fruktbart for begge parter å være i dialog om hvordan vi utvikler et minnested, supplerer Ingeborg Hjorth fra Falstadsenteret.   

Minnestedet i Lety ble i november 2024 kåret til årets offentlige bygning av det tsjekkiske senatet. Etableringen av minnestedet er en viktig anerkjennelse fra de tsjekkiske myndighetene, og markerer også et stemningsskifte i offentligheten. At både presidenten, statsministeren og en lang rekke statsråder var til stede, er et tegn på dette. Statsministeren i Tsjekkia, Petr Fiala, kommenterte i sin tale under åpningen: 

– Dette minnestedet skulle ha vært etablert for lenge siden.  

Læring mellom land 

Flere norske museer og organisasjoner har vært med som prosjektpartnere i samarbeid om kulturarv med støtte fra EØS-midlene, i perioden som løp ut 2024. De har utvekslet erfaringer med aktører i syv andre europeiske land.   

Dette har foregått gjennom seks kulturprogrammer (i Litauen, Polen, Portugal, Romania, Tsjekkia, Slovakia) og et lokalt utviklingsprogram i Estland.   

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtenstein sitt bidrag til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Samlet er beløpet 2,8 milliarder euro de siste syv årene.   

Midlene skal bidra til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og til sammen 15 land i sentral- og Sør-Europa som er med. Midlene brukes til å finansiere prosjekter innenfor blant annet miljø, klima, helse, forskning og kulturarv.   

Sammen med Kulturdirektoratet er Riksantikvaren partner for EØS-midlene, med ansvar for å informere norsk kulturarvsektor om mulighetene og veilede norske aktører som deltar i kulturarvprosjektene.   

I Tsjekkia var 21,8 millioner euro øremerket prosjekter som skal revitalisere kulturarv i perioden med EØS-midler som gikk ut i 2024.  

Snart står en ny periode for tur, med mulighet for å søke støtte til samarbeidsprosjekter fra EØS-midlene.