
Om prosjektet
I årene 2014-2016 ble det gjennomført en storstilt rehabilitering av Urbygningen fra 1901 ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Campus Ås. Det ble etablert ny inngangsdør ved hovedinngangen, ny innvendig heis ved korridorene, og løftebrett ved den nye inngangen mot nord. Nå er det mulig å bevege seg trappefritt både utenfra og inn, og mellom alle etasjene i denne store undervisningsbygningen.
ADRESSE
Ole Sverres plass 1, 1433 Ås
VERNESTATUS
Forskriftsfredet
PROSJEKTET
Statsbygg, NMBU, 4B arkitekter, Riksantikvaren, entreprenørfirmaer og fageksperter
KONTAKT
Statsbygg og NMBU Eiendomsavdelingen
Historikk
I 1854 vedtok Stortinget å opprette Den høiere landbrugsskole i Aas. Skolen åpnet i 1859 og fikk status som vitenskapelig høyskole i 1897 under navnet Norges Landbrukshøgskole (NLH). Endringen førte til en betydelig utvidelse av skolevirksomheten, og det ble oppført flere nye bygninger. En av disse var Urbygningen, den nye høyskolens hovedbygning som ble innviet i 1901. Urbygningen ble oppført etter tegninger av Ole Sverre, som var arkitekt for mange bygninger på skolen.
Den monumentale Urbygningen har tre hovedetasjer og dessuten underetasje og loft. Fasadene er i rød tegl med pussdekordetaljer og mønstermuring.Trappeløp og sokkelen er i grorudgranitt. Taket er halvvalmet med skifer. Stilen er nyrenessanse med innslag av jugend-detaljer. Hovedfasaden mot sør er symmetrisk med et markant, utbygd inngangsparti. Dette er universitets paradefasade som vender mot det sentrale parkrommet Storeplenen.
I 2005 fikk NLH universitetsstatus, og etter sammenslåingen med Norges veterinærhøgskole i 2014 bærer det nye universitetet navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Samme år ble Urbygningen og 17 andre bygninger og parkområder på Campus Ås fredet.
Midt i bygget er det satt inn heis som går fra kjeller til loft. Heisen er trukket inn i veggen og man må på kloss hold for å få øye på den i korridoren. Den nye heisen gir tilgang til kontorer og undervisningsrom i alle etasjene. Foto: Trond Isaksen
Utfordringer og løsning
Etter å ha tjenestegjort i 113 år var Urbygningen preget av tidens tann. Vedlikeholdsetterslepet var tydelig, og den tekniske tilstanden og kravene til brannsikkerhet var ikke tilfredsstillende. I årenes løp var det også blitt gjennomført en rekke større og mindre endringer inne i bygningen som gjorde at mye av det opprinnelige uttrykket var gått tapt. Det var nødvendig med en omfattende rehabilitering av hele bygningen.
Universell utforming var et viktig tema i rehabiliteringen av Urbygningen, som pågikk i årene 2014-2016. Prosjektet omfattet blant annet trappefri tilgjengelighet, også for den karakteristiske hovedinngangen.
Den sentrale hovedinngangen er et viktig arkitektonisk grep med store kulturhistoriske verdier. Å etablere en trinnfri adkomst i den monumentale trappen ville ført til store endringer. For å ivareta symmetrien og det opprinnelige uttrykket i fasaden ble det skåret ut en ny døråpning på sideveggen til inngangspartiet, som også ligger på bakkeplan. Den nye åpningen er plassert inntil hovedtrappen, som bidrar til mest mulig likestilling av ulike brukergrupper.
Den nye åpningen i glass og stål er godt synlig og med automatikk for enkel betjening. Samtidig sørger plasseringen i sideveggen for at den ikke forstyrrer opplevelsen av det storslåtte hovedinngangspartiet.
I forbindelse med rehabiliteringen ble Urbygningens nordside åpnet med en ny utgang mot en park som strekker seg nordover mot den nye Veterinærbygningen. Utgangen har utvendig trapp med løftebrett. Urbygningen har dermed fått trappefri tilgjengelighet fra to sider.
Læringspunkter
- Historiske inngangspartier kan ha påkostede trappeanlegg og store tunge dører. Inngangspartiene har store kulturhistoriske verdier, men de kan være krevende å tilgjengeliggjøre uten store inngrep. Et godt alternativ for trinnfri adkomst, der det er mulighet for det, er å etablere en ny åpning fra bakkeplan som fører inn i samme vestibyle.