Brosteinsgater for alle i middelalderbyen Trondheim

Da de gamle veitene og gårdsrommene i Trondheim sentrum skulle få et løft, ble universell utforming av gateløpene en viktig del av prosjektet. Med et spesielt utviklet gatesteinsdekke er framkommeligheten nå god for alle.

Munkhaugveita er en av Trondheim eldste gater, og er en del av det middelalderske veitesystemet.

Veita har hatt flere navn gjennom historien, ut fra hvilke yrker og aktiviteter som var tilknyttet gata. Dagens navn er oppkalt etter kanikkene (munkene) som hadde sine hager her. Munkhaugveita ligger på middelaldergrunn. Derfor er den automatisk fredet.

Frem til 1600-tallet var veitene og gatene i Trondheim dekket av tredekker, jord og grus. Fra slutten av 1600-tallet ble ubearbeidet stein tatt i bruk som gatedekke, mens utover på 1800-tallet ble hugget gatestein mer vanlig.

Trondheims lange historie med bruk av gatestein har ført til at det er en stor variasjon av ulike steintyper i bybildet, selv om all stein har blitt hentet fra regionen. Dette gjør at den «Trondhjemske» steinsettingen har et unikt fargespill med stor variasjon og varme farger.

Prosjektet Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen var et treårig prosjekt, hvor Trondheim kommune jobbet med å synliggjøre og vitalisere veitene og gårdsrommene i byen.

Veitene er en vesentlig og særegen del av det historiske sentrum i Trondheim, men var ikke særlig mye brukt, verken som ferdselsårer eller i formidling.

Munkhaugveita ble asfaltert etter 2. verdenskrig, og kommunen ønsket å tilbakeføre bruken av gatestein. Bruk av tradisjonell gatestein ivaretar hensynet til det historiske bymiljøet, men kan være svært vanskelig for mange å bevege seg på. En sentral utfordring i prosjektet var derfor å finne en løsning for et universelt utformet gatedekke i de gamle veitene.

Løsningen ble å dele gateløpet i to soner. I gangsonen ble det lagt tradisjonell gatestein som ble saget og flammet på toppen, slik at steinen fikk en slett og sklisikker overflate. Gatesteinen har en varm fargepalett med stor variasjon i bredder og lengder. Dette gir en overflate som i størst mulig grad peker tilbake på de historiske gatedekkene i byen.

Langs bygningene, i det som ble definert som veggsonen, brukte de gammel gatestein på nytt. Dermed har de to sonene ulik overflate og struktur. Slik fikk prosjektet også til taktile forskjeller i gateløpet. Overgangen i overflaten er synlig og merkbar for fotgjengere med markeringsstokk. Løsningen er ryddig og oversiktlig, der gangsonen alltid skal være uten hinder.

Prosjektet var et samarbeid mellom fagetater i Trondheim kommune, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Statens vegvesen. Arbeidet har resultert i en egen veileder «Universell utforming i historiske bymiljø – løsninger for brusteinsdekke i gater og veiter» som kan ha nyttig overføringsverdi til andre historiske bymiljøer

• Med enkelte tilpasninger kan tilbakeføring av opprinnelig gatestein og universelt utformet gateløp kombineres.
• Brostein tar vare på kulturhistoriske kvaliteter, og er en god løsning av hensyn til avrenning ved overvann.