Av Jørn Holme, riksantikvar
Mens man i andre land klarer å revitalisere kjærlighetsforholdet til sine gamle praktbygg, har vi i Norge fått en lei tendens til å kaste gamle kjærester på dør. Ofte er dette helt unødvendig, og også litt fantasiløst.
Norge er et nyrikt land. For bygningsarven og for gatemiljøet i en rekke byer og tettsteder har det hatt uheldige konsekvenser. Jeg etterlyser herved mer kreativ gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygninger, ikke minst fra statens egen side.
Oslo skiller seg fra andre norske byer. En hovedstad vil også ha en bygningsarv knyttet til funksjoner innen stat, forvaltning og ledende kulturinstitusjoner. Oslo sentrum har til nå vært preget av denne fine blandingen av handel og opplevelse. I området rundt Karl Johans gate har vi hatt våre viktigste institusjoner for stat og kultur, plassert tett sammen med handel og næring. Med flere planlagte flytteprosjekter kan denne fine balansen forrykkes og området kan minste viktige kvaliteter. Jeg håper kloke og kreative hoder ikke lar det skje.
Både Kunstindustrimuseet fra 1903 og Nasjonalgalleriet fra 1882 er bygninger hvis innhold skal med på flyttelasset til nytt Nasjonalmuseum. Bygningene stammer fra en særdeles viktig tid i nasjonsbyggingen, hvor vi med en mager statskasse skulle etablere institusjoner for stat og kultur. Kunstindustrimuseet, som er et av Europas eldste kunstindustrimuseer, stenger dørene sine i oktober i år. Museet får god gjenbruk når Edvard Munch videregående skole tar bygningen i bruk. Da blir bygningen tilgjengelig for mange, og jeg håper at man klarer å formidle bygningens historie til de mange elevene. Men for Nasjonalgalleriet er situasjonen uavklart. Nasjonalgalleriet har med sin sentrale beliggenhet gitt tydelige signaler om at lille Norge også har ambisjoner som kulturnasjon. Nå må det legges gode planer for videre bruk, helst i tråd med bygningens opprinnelige intensjon.
Riksantikvaren samarbeider med mange offentlige institusjoner som oppgraderer sine bygninger. Blant de gode eksemplene finner vi alt fra Stortinget til NVE sitt flotte hovedkvarter i modernistisk 60-tallsarkitektur på Majorstua. Vår erfaring er at vi sammen finner frem til gode og fremtidsrettede løsninger. Vi har også gjort det tydelig hva vi mener om nytt regjeringskvartal. God gjenbruk av de viktigste bygningene som Finansdepartementets ærverdige bygning, Høyblokka og Y-blokka vil definitivt stå seg best i det lange løp.
Gjenbruk, transformasjon og gjerne utvidelser i eldre bygninger gir forankring. Samtidig kan man fylle gamle hus med moderne løsninger. Ideer oppstår ikke i vakuum, og jeg tror at det er i spenningsfeltet mellom nytt og gammelt at kreative sjeler trives best. Disse verdiene er det heldigvis flere som får øynene opp for. Vi er veldig glade for at man nå velger at både Historisk museum fra 1904 og Vikingskipshuset fra 1932 blir der de er, samtidig som de utvider og tilrettelegger. De tre vinnerne i arkitektkonkurransen for nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy gir muligheter for spennende møter mellom ny og gammel arkitektur.
Andre viktige institusjoner har også valgt å fortsette sitt tilhold i bygninger som er essensielle når deres historie skal fortelles. I Høyesteretts hus fra 1903 har fremdeles landets øverste domstol tilhold. Bygningens gedigne nyrenessansefasade i stein inviterer til ærefrykt, som seg hør og bør.
Universitetet i Oslos bygning på Karl Johan sto ferdig i 1852. Selv om det aller meste av UiOs virksomhet holder til på Blindern, er vi glade for at det fremdeles vandrer studenter under søylene i dette som må kunne kalles et kunnskapens tempel. Hvem som skal vandre under søylene til Deichmanske biblioteks ærverdige bygning fra 1933, er derimot ikke avklart, selv om flytting lenge har vært avgjort og byggearbeider for nytt bibliotek pågår i Bjørvika. Vi synes dette praktbygget med fordel kunne tas i bruk som del av et nytt regjeringskvartal.
Eksklusive Victoria terrasse i Oslo ble bygget på slutten av 1800-tallet. Bygningene har en fantastisk beliggenhet på høyre side av Slottsparken og var i sin tid landets største leilighetskompleks. Allerede i 1905 flyttet Utenriksdepartementet inn og i 1913 kjøpte regjeringen bygningene.
Victoria terrasse er i dag nærmest synonymt med UD. Fra Riksantikvarens side håper vi at våre politikere vil la UD bli værende i Victoria terrasse. Vestkvartalet har stått ledig i flere år og hele terrassen kan romme det store departementet i fremtiden. Riksantikvaren vil bidra til at UD i Victoria terrasse kan få sikre, moderne og hensiktsmessige kontorer. UD er også regjeringens største departement. Dersom UD blir i Victoria terrasse, kan vi unngå den altfor høye arealutnyttelsen som er planlagt i det nye regjeringskvartalet.
Andre europeiske land bruker sine historiske bygninger til viktige statlige institusjoner. Ta for eksempel det praktfulle Whitehall-kvartalet i London, hvor blant annet Forsvarsdepartementet holder til i en imponerende bygning fra 1800-tallet.
Jeg vil utfordre alle som forvalter våre kulturskatter: Vær gode bestillere. Finn de kreative arkitektene, tenk muligheter og inviter til idedugnader. Det var enighet mellom Riksantikvaren og NRK om et relativt beskjedent fredningsomfang for Radiohuset på Marienlyst. Slik la vi til rette for at NRK kunne videreutvikle sin virksomhet der. Her burde det være rom for å få til gode og fremtidsrettede løsninger. Vi oppfordrer NRK til en ekstra runde i tenkeboksen.
Gjenbruk av eldre bygninger er ikke bare en mulighet, det burde være en selvfølgelighet. Gammel kjærlighet ruster ikke, og med litt ekstra innsats blir den enda bedre.
04.05.2016 18:22 endret 06.05.2016 08:36
