Andre lokale og regionale nyheiter

OSLO

Sørkedalen

Gjenåpning av beite med kystgeit fra Bogstad

– Prosjekter ved Regionkontor Landbruk (RKL)

Tekst hentet fra infohefte Regionkontor landbruk juni 2023

Kulturlandskapet i Sørkedalen har stor mangel på beitedyr. For å bevare kulturlandskapet og restaurere gjengroingsarealer er det behov for å se på nye muligheter for å åpne opp – og ivareta kulturlandskapet. RKL har initiert et pilotprosjekt sammen med Bogstad gård og Nordre Tangen gård. Kystgeiter fra Bogstad skal i løpet av sommeren beite på Nordre Tangen gård for å gjenåpne et tidligere beite som i dag preges av gjengroing. Geitene er spesialister på å rydde busker og trær, og vil bidra til å åpne opp landskapet betraktelig før grunneieren selv får sauer som vil fortsette å holde kulturlandskapet åpent.

Formålet med beiteprosjektet er å bevare det unike kulturlandskapet i Sørkedalen og motvirke gjengroing. Beitedyrene vil spille en avgjørende rolle i å opprettholde de karakteristiske trekkene i kulturlandskapet og bevare verdifullt naturmangfold.

Denne saken stod opprinnelig i Infoskriv regionkontor landbruk

TROMS OG FINNMARK

Sääʹmsijdd/Skoltebyen/Kolttakylä

Det årlige skjøtselsarbeidet er blitt utført av lokale ungdommer

av: Christina Mathisen, Skoltesamisk museum

Det årlige skjøtselsarbeidet i Skoltebyen er blitt utført av lokale ungdommer , to jenter og to gutter i en fem ukers periode i sommer. Arbeidet har blant annet bestått i å luke rundt de vernede bygningene og slått med ljå og hesjing av dette høyet. Det er blitt fjernet en betydelig mengde med vier i området slik at man ser elva og ikke bare hører den.

Det er mange besøkende i kulturmiljøet i løpet av sommeren. Vi hadde besøk av Kongefamilien i juli, dette var en del av programmet på deres private reise til Finnmark med kongeskipet. St. Georgs kapell fra 1565 er Norges minste kirkebygning og hovedattraksjonen.

Sommergjestene satte stor pris på den midlertidige skiltingen i området, og ny skiltplan med mer utførlig informasjon er under arbeid.

Åpen dag med kurs i sanking og bearbeiding av sennegras. De fremmøtte fikk også informasjon om andre nyttevekster i kulturmiljøet, blant annet elvesnelle som benyttes som dyrefor.

TROMS OG FINNMARK

Skárfvággi/Skardalen

av: Ruth Larsen, grunneier

Da den gamle håkjerringa kom på besøk til det gamle sjøsamiske kulturlandskapet

I mars 2023 var en av våre fjordfiskere Oskar Strandli ute for å trekke garn ikke langt utafor støa vår. Vi så gjennom vinduet at nå hadde den gamle fiskeren (88 år) fått en virkelig fangst som var vanskelig å få opp i båten. Det var et ualmminnelig stort beist i garnet. Heldigvis hadde en annen nabo Jan Ole oppdaga det samme. Han rodde raskt ut i sin gamle spissbåt og slepte Oskar med fangsten på land. Og snart var flere naboer i fjæra for å bivåne fangsten. For der lå ei håkjerring i sjøkanten. Håkjerring er en haifisk som kan bli opptil 500 år. I følge Havforskningsinstituttet var denne ca 300 år, og en av haiene man vet minst om.

Håkjerringa blir ikke kjønnsmoden før den er rundt 130 år. Det var en spennende dag, at den gamle håkjerringa hadde kommet på besøk til det gamle sjøsamiske kulturlandskapet. På samisk kalles håkjerring áhkka eller áhkolakkis. Litt lenger inn i fjorden har vi et sted som heter Áhkašorrit som på norsk betyr Håkjerringberget. Vi snakka om at kanskje den har blitt født her i fjorden, og kanskje ved Áhkašorrit. Ingen vet sikkert hvorfor det stedet har fått dette navnet. Vi jobbet og rugget på håkjerringa slik at den ikke skulle dø, og tilslutt fikk vi liv i den. Og da den langsomt begynte å svømme tok den kurs rett mot nettopp Áhkašorrit, kanskje for å besøke sitt fødested. Det skjeldne besøket var en stor begivenhet, og flere aviser omtalte begivenheten.

Oslo og Viken – Sørkedalen og Nordmarksplassene
fikk besøk

Tekst hentet fra fra infohefte Regionkontorlandbruk juni 2023

Grunneiere fra Viken og Oslo i nasjonalt Utvalgte kulturlandskap, fagfolk og administrasjon hadde 21. til 22. juni samling i Oslo for å se på og lære mer om skjøtsel av landskapene der. Bogstad og leilendingsbrukene i Sørkedalen ble presentert med et herskapelig bygg og Løvenskioldrøde driftsbygninger i dalen.

Det ble vist kulturlandskapspleie med hjelp av kystgeiter, skjøtsel av landskap i park og kantsone mot elv, åpning av tidligere beiter i skog
og siktlinjer i dalen, restaurering av pilarer på driftsbygninger, og fortellingen om typiske trekk ved bygningene i Sørkedalen. Deltakerne fikk høre også at bestanden av elvemuslingene i elva har tatt seg opp. Med turen gjennom Nordmarksplassene andre dag ble det delt mye kunnskap av blant annet Kristina Bjureke ved UiO, og av grunneiere og driftere om skjøtsel av slåtteenger, økologiske miljø for planter. Det ble samtalt om at friluftslivet kan være en trussel mot skjøtsel av blomsterenger. De arkeologiske undersøkelsene på Finnerud om finnefolket og historiene til plassene ga utgangspunkt for lange trekk i Blankvannsbråten ca. 1935 og 2015.

Samlingen fikk også vist de landskapsmessige endringene gjennom Oskar Puschmann sine avfotograferinger av landskap i gamle bilder sammenlignet med nåtidens landskap. Det fordres mye av mennesket og dyr når det gror og plantes igjen mye av landskapet. Nye UKL-infoskilt var satt opp for å opplyse friluftslivet om landskapet ved landhandelen. Det ble vist eksempler på ny næringsutvikling med lokalt salg av blomster, mjød og honningproduksjon og matforedling med ressurser hentet fra skogen eller tradisjonsrik matkultur.

Vestfold og Telemark – Nettverkssamling på Søndre Årøy

Av: Mari Høiland, Færder kommune

Søndre Årøy ligger i Færders skjærgård, og er både del av Færder Utvalgte kulturlandskap og Færder nasjonalpark. Søndre Årøy er en av de største øyene øst for Nøtterøy, og eies av Søndre Årø Sameie. Øya har intakt kulturlandskap med innmark, beitemarker, fire gravrøyser, steingjerder, gamle bygninger og verdifulle naturtyper. Den er godt kartlagt med tanke på naturverdier, og har blant annet store, gamle eiketrær, rik sumpskog, strandenger og flere arter på Norsk Rødliste.

Søndre Årøy er en av tre øyer i Færder som fortsatt har fastboende og aktiv gårdsdrift, og øya har lang historie med landbruk og sjøfart. Mange av gårdens driftsbygninger er i SEFRAK-registeret, og det gamle øybruket i seg selv er et levende kulturminne slik det fremstår.

En solfylt dag i slutten av juni tok vi turen ut på nettverkssamling. Med på turen var flere grunneiere og tiltakshavere, både fra Søndre Årøy og andre øyer i skjærgården. I tillegg var kommunal landbruksforvaltning tilstede, representanter fra statsforvalteren, Oslofjordens friluftsråd, SNO, og nasjonalparkforvaltningen fra Færder og Jomfruland.

Skjærgårdstjenesten tok oss over det lille sundet mellom Torød og Søndre Årøy. En av Søndre Årøys grunneiere og tiltakshavere, Cato A. Erichsen, stod for introduksjon og litt historie, og sammen tok vi beina fatt og vandret over øya. Her har det gjennom årene blitt utført mange tiltak med støtte fra UKL-ordningen. Første stoppested var gårdstunet der gårdbrukerne Marianne Sandgren og Morten Ueland driver med både sauehold og kjøttfe.

Turen gikk der ifra og forbi et nesten dekar stort areal hvor det har blitt innvilget UKL-tilskudd til etablering av blomstereng. Flotte steingjerder markerer grensa mellom innmark og utmark, og betydelig restaureringsarbeid har blitt gjort med disse kulturminnene. Vi vandret deretter østover, over et spesielt og flott område med strandenger. På toppen av øya fikk vi etter hvert øye på ei gravrøys fra bronsealderen. Fire gravrøyser er registrert på øya.

På tur ned igjen gikk vi forbi ei strand der det har blitt plantet ut strandtorn. Det var med stor glede at det så langt ser ut til at den har klart seg. Den er beskyttet av gitter, for at ikke beitedyr og turgåere skal tråkke den ned.

På vei tilbake til gården tok vi ruta gjennom svartorsumpskogen. Også her har det blitt gjort mye arbeid med restaurering, ved fjerning av einer, berberis og tilplantet gran – også dette med støtte fra UKL. Resultatet har blitt en fantastisk svartorsumpskog, hvor nå storfe går og beiter imellom trærne.

Agder – Fagsamling på Vest-Lista 23. august

Av: Stig Alfred Eikeland, Farsund kommune

Samlingen startet innendørs på Nordberg fort der gjestene ble møtt med foredrag og velkomsthilsener fra blant annet assisterende statsforvalter i Agder, Knut Berg og seniorrådgiver Kari Stuberg i Landbruksdirektoratet.

Resten av dagen ble tilbragt til fots langs stier i kulturlandskapet. Det ble god tid til å utveksle meninger og diskutere fritt mellom de planlagte stoppene. Helleristningene ved Pennefeltet er en del av den eldre historien som gir det unike landskapet tidsdybde. Dr. Ghattas Sayej fra Seksjon for arkeologi i Agder fylkeskommune forteller hvordan vi kan forså historien noe som gir turen innhold.

I den gamle skysstasjonen på Jølle drives det to arkitektkontor og en barnehage, for ikke å nevne den spesielle kafeen Propellen som drives av lokale barn.  I tillegg er det innredet rom for overnatting i den gamle bygningen. For det utvalgte kulturlandskapet er det en verdi å ha denne kompetansen fysisk tilstede. Reinert Kjølleberg er en av de som virkelig har lagt sjelen i å både sette seg inn i historien og kunne gjenfortelle alt fra taresanking og fiskeriets historie.