Arkeologi

Et spesielt sterkt vern

De arkeologiske kulturminnene er de viktigste kunnskapskildene til å forstå tidligere menneskers liv og samfunnsforhold. Derfor er disse sporene underlagt et spesielt sterkt vern i Lov om kulturminner (kulturminneloven).

Alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet. Den samme bestemmelsen om automatisk fredning gjelder for samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre.

Automatisk fredning innebærer at disse kulturminnene er fredet direkte etter lov, i følge §3 og § 4). Som en ekstra beskyttelse har automatisk fredete kulturminner en sikringssone på fem meter, dersom det ikke er fastsatt en særskilt sikringssone for det enkelte kulturminnet (§ 6).

Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven (§ 14).

Teksten fortsetter under bildet

Løse kulturminner, før og etter 1537

Løse kulturminner er kulturminner som er flyttbare. Reformasjonen i 1537 er brukt som en skillelinje mellom kulturminner fra middelalder og tidligere tider, mens gjenstander fra nyere tid er regnet fra etter 1537.

Staten er eier av løse kulturminner fra før reformasjonen i 1537 (se kulturminneloven §12, §13). Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalder, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtid og skjeletter. Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før år 1650. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år (§ 14).

Hvis du finner noe så har du plikt til å varsle om funnet til myndighetene. Er funnet gjort etter 1905 så har ikke grunneier eller finner eiendomsrett til funnet. Det er også forbudt å omsette, eller å skade dem. Les om hva du skal gjøre hvis du har funnet noe gammelt. 

Øvrige arkeologiske kulturminner fra etter-reformatorisk/nyere tid (etter 1537) er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning. De er likevel svært viktige, og har et betydelig kildepotensial.

Ved å ha ratifisert Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven er Norge forpliktet til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner uavhengig av tidsperiode. Disse kulturminnene kan vedtaksfredes (§15). De kan også vernes gjennom plan- og bygningsloven eller inngå i andre verneområder.

Kulturminner under bakken

De fleste arkeologiske kulturminner er ikke synlige over bakken. Lovens bestemmelser om automatisk fredning gjelder både synlige og ikke-synlige kulturminner. Automatisk fredning gjelder også både kjente og ikke-kjente kulturminner.

Kulturminner under vann

Norge er en havnasjon. Havet har vært vårt viktigste matfat, transportåre og kilde til rikdom så lenge det har bodd mennesker her. For den som ser nøye etter er restene etter denne landskapsbruken synlig både i havene, i kystlandskapene, langs vannveiene og i innsjøene våre.

Dispensasjoner

Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke ansvarlig fylkeskommune eller Sametinget om dispensasjon. Medfører tiltaket inngrep i middelalders bygrunn i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tønsberg, skal søknaden sendes Riksantikvaren.

Kulturarv gir kunnskap til klimaarbeidet

Høsten 2021 vedtok European Association of Archaeologists på sitt årsmøte en uttalelse om klima og kulturarv. Med kunnskap om tidligere samfunn kan arkeologien bidra til å forstå klimaprosessene i dag og hvilke konsekvenser disse endringene gir for samfunn. Kunnskapen kan også bidra til at dagens samfunn kan tilpasse seg utfordringene klimaendringene gir.

Riksantikvarens mål er at arkeologiske kulturminner skal forvaltes og formidles som unike kilder til kunnskap om fortidens samfunn, og som grunnlag for ny innsikt, opplevelse og bruk.