Fagområder
Arkeologi
I mer enn 11 000 år har det bodd mennesker her i landet. Arkeologiske kulturminner er en av de viktigste kildene vi har til å fortelle historien om alle som kom før oss.
Arkeologiske kulturminner er de eldste fysiske spor vi har etter mennesker. De er levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet. Utgravninger og arkeologenes tolkninger av funnene er hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn.
Undersøkelser viser at for hvert arkeologiske kulturminne som er registrert, kan det finnes flere enn 20 uoppdagede.
Mange arkeologiske kulturminner er vanskelige å oppdage fordi de ligger skjult under torv, jord og stein. Eksempler på dette er steinalderboplasser, flatmarksgraver, jernframstillingsplasser og en del helleristninger.
Enten de er synlige eller ikke, er arkeologiske kulturminner eldre enn reformasjonen (1537) automatisk fredet etter bestemmelser i kulturminneloven. Den samme bestemmelsen om automatisk fredning gjelder for samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre. Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven.
Automatisk fredning innebærer at disse kulturminnene er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak. Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke Riksantikvaren om tillatelse.
Kulturarv gir kunnskap til klimaarbeidet
Høsten 2021 vedtok European Association of Archaeologists på sitt årsmøte en uttalelse om klima og kulturarv. Med kunnskap om tidligere samfunn kan arkeologien bidra til å forstå klimaprosessene i dag og hvilke konsekvenser disse endringene gir for samfunn. Kunnskapen kan også bidra til at dagens samfunn kan tilpasse seg utfordringene klimaendringene gir.
Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren
Foto: Eva Walderhaug, Riksantikvaren
Foto: Line Bårdseng, Riksantikvaren
Riksantikvarens mål er at arkeologiske kulturminner skal forvaltes og formidles som unike kilder til kunnskap om fortidens samfunn, og som grunnlag for ny innsikt, opplevelse og bruk.
Funn
Har du funnet noe som du tror kan være en arkeologisk gjenstand? Her finner du informasjon om funn.
Vi kan dele opp arkeologiske kulturminner i tre kategorier:
Bergkunst
Bergkunst er forhistoriske bilder som er hugget, slipt eller malt i berg, oftest kalt helleristninger. Det er registrert mer enn 1700 steder med bergkunst i Norge.
Ruiner
I Norge har vi om lag 100 ruiner fra middelalderen. Sammenlignet med andre land i Europa har vi svært få byggverk i stein fra middelalderen, og dette gjør det spesielt viktig for oss å ta vare på de restene vi har. Løse kulturminner: Staten er eier av løse kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder.
Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalderen, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtiden og skjeletter. Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før 1650. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år.
Etter-reformatoriske arkeologiske kulturminner
Øvrige arkeologiske kulturminner fra etter-reformatorisk/nyere tid (etter 1537) er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning. De har likevel en stor kulturhistorisk verdi som kilde til kunnskap og formidling.
Kulturminner under bakken
De fleste arkeologiske kulturminner er ikke synlige over bakken. Lovens bestemmelser om automatisk fredning gjelder både synlige og ikke-synlige kulturminner. Automatisk fredning gjelder også både kjente og ikke-kjente kulturminner.
Kulturminner under vann
Norge er en havnasjon. Havet har vært vårt viktigste matfat, transportåre og kilde til rikdom så lenge det har bodd mennesker her. For den som ser nøye etter er restene etter denne landskapsbruken synlig både i havene, i kystlandskapene, langs vannveiene og i innsjøene våre.
Dersom du finner et vrak, gjør et skipsfunn, eller andre kulturminner under vann, må du melde fra om det til fylkeskommunen eller Sametinget. De vil håndtere funnmeldingen og dette deg i kontakt med det forvaltningsmuseet som har ansvar for det området der funnet er gjort.
Det er ikke lov å gjøre inngrep i, grave i eller fjerne gjenstander fra skipsfunn som er over 100 år gamle uten tillatelse (dispensasjon) fra fylkeskommunen. Dette gjelder selv om skipsfunnet er i privat eie.
Dispensasjoner
Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke ansvarlig fylkeskommune eller Sametinget om dispensasjon. Medfører tiltaket inngrep i middelalders bygrunn i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tønsberg, skal søknaden sendes Riksantikvaren.
Regelverk og vern
De arkeologiske kulturminnene er de viktigste kunnskapskildene til å forstå tidligere menneskers liv og samfunnsforhold. Derfor er disse sporene underlagt et spesielt sterkt vern i Lov om kulturminner (kulturminneloven).
Alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet. Den samme bestemmelsen om automatisk fredning gjelder for samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre.
Automatisk fredning innebærer at disse kulturminnene er fredet direkte etter lov, i følge §3 og § 4). Som en ekstra beskyttelse har automatisk fredete kulturminner en sikringssone på fem meter, dersom det ikke er fastsatt en særskilt sikringssone for det enkelte kulturminnet (§ 6).
Skipsfunn eldre enn 100 år er vernet etter egne regler i kulturminneloven (§ 14).
Før og etter 1537
Reformasjonen i 1537 er brukt som en skillelinje mellom kulturminner fra middelalder og tidligere tider, mens gjenstander fra nyere tid er regnet fra og med etter 1537. Et løst kulturminne er et objekt som kan flyttes på. Eksempler på dette kan være steinøkser fra steinalder, hugget flint, våpen og smykker fra vikingtid og skjeletter. Staten er eier av løse kulturminner fra før reformasjonen i 1537 (se kml §12, §13). Den samme regelen gjelder for samiske gjenstander eldre enn 100 år, og mynter fra før år 1650. Tilsvarende bestemmelser gjelder også for skipsfunn eldre enn 100 år (§ 14).
Hvis du finner noe så har du plikt til å varsle om funnet til myndighetene. Er funnet gjort etter 1905 så har ikke grunneier eller finner eiendomsrett til funnet. Det er også forbudt å omsette, eller å skade dem. Les om hva du skal gjøre hvis du har funnet noe gammelt, her.
Øvrige arkeologiske kulturminner datert fra etter 1537, er ikke omfattet av kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning. De er likevel svært viktige, og har et betydelig kildepotensial.
Ved å ha ratifisert Europarådets konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarven er Norge forpliktet til å ta hensyn til arkeologiske kulturminner uavhengig av tidsperiode. Disse kulturminnene kan vedtaksfredes (§15). De kan også vernes gjennom plan- og bygningsloven eller inngå i andre verneområder.
Oversikt over middelalderske kirkegårder i Norge
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har i perioden 2002–2014 registrert kirkegårder fra middelalderen på oppdrag fra Riksantikvaren. Gjennom registreringsarbeidet er 1212 kirkesteder kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden (for forvaltningen), og er også tilgjengelig for allmennheten i Kulturminnesøk.
Disse er og samlet i fylkesvise publikasjoner som viser oversikter over middelalderske kirkegårder i Norge (fylkesnavn fra 2016).
