Arbeidsområder
Historiske hager og parker
I Norge er det å behandle hager og parker som kulturminner ganske nytt, og vi har få fredete grønne anlegg.
I flere andre land er den grønne kulturarven den som særlig vekker interesse både blant forskere og publikum.
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Foto: Bjarte Brask Eriksen
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Foto: Mette Eggen, Riksantikvaren
Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren
Historiske hager og parker omtales blant fagfolk som grøntanlegg. Denne betegnelsen brukes på et areal som er opparbeidet med vegetasjon.
Eksempler på dette kan være fellesareal i boligstrøk, hager, parker, gravplasser, uteanlegg ved skoler og andre offentlige bygninger, idrettsanlegg og opparbeidet areal langs veier. Grøntanlegg kan ligge i naturlig terreng eller på helt kunstig opparbeidede flater, som for eksempel takhager.
Den grønne kulturarven utfordrer oss på en annen måte enn det bygde, fordi den stadig er i endring. Den vokser og dør, og skifter uttrykk med årstidene.
Forvaltning av grøntanlegg
For de hageanleggene fra nyere tid og de få alleene som er fredet etter kulturminneloven, er det enten fylkeskommunen eller Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet, på samme måte som for den bygningen hagen hører til.
Noen få hager og enkelttrær er også fredet etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og direktoratet anbefaler i stedet at verneverdige trær inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Tilskudd
Eiere av fredede hager og parker kan søke om tilskudd til skjøtsel og istandsetting.
Les mer om tilskuddordningen her
I tillegg til å søke tilskudd fra Riksantikvaren, finnes det flere tilskuddordninger hos Fylkeskommune, kommune og kulturminnefondet. Se samlet oversikt over alle tilskudd hos Bygg og bevar sine nettsider.
Blogg til det historiske arkivet for landskapsarkitektur
Residenshagen ved Herregården i Larvik
Riksantikvaren ga i 2021 midler til hagearkeologiske utgravinger i Herregårdshagen/Residenshagen ved Herregården i Larvik. Vi har nå mottatt rapporten fra utgravingene, den anbefales for de som ønsker å se nærmere på hagearkeologiske spor.
Herregårdshagen/Residenshagen ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674. Det antas at hagen var ferdig anlagt i 1680. Hagen, som lå øst for Herregården og er godt dokumentert i skriftlige kilder, kart, prospekter og foto, er vurdert å være Norges første og største formale/barokke hageanlegg.
Undersøkelsene har gitt ny kunnskap om hagen. Hagearkeologiske spor etter 1600-tallsanlegget ble funnet godt bevart under torva. Det er påvist spor etter bed/dyrkingsfelt, grusganger, plantegroper, dam og hagekvarter.
Sporene i grunnen har stor verdi, bl.a. fordi dette anlegget har en sentral kildeverdi i norsk hagekunsthistorie.
