Bryggen i Bergen

Historie

Bergen ble grunnlagt på 1000-tallet, og tradisjonen med langstrakte gårder med fronten mot sjøen stammer fra byens tidligste historie. De første hundre årene var bygningene på Bryggen på norske hender, og grunnen har alltid vært eid av nordmenn. Havneområdet ble fylt ut over de første 300 årene for å få mer land. Rundt år 1500 nådde man dagens sjøfront. Tyske kjøpmenn etablerte seg på Bryggen på 1230-tallet, og i 1278 fikk de spesielle privilegier. Bryggen hadde en sterk stilling som eksporthavn, og da Hansaforbundet ble dannet i 1367, ble kjøpmennenes stilling ytterligere styrket. Eksport av tørrfisk og import av korn var de viktigste handelsvarene. Bryggen var en av Hansaforbundets utenriksstasjoner, og hansatidens bystruktur, inspirert av både norske og europeiske byggetradisjoner, ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979.

Brann på Bryggen

Bryggen har vært utsatt for flere branner. Etter en brann i 1702 ble bebyggelsen gjenreist, men etter sanering og branner på 1900-tallet står nå rundt en firedel igjen. Disse 65 bygningene er fredet. Etter storbrannen i 1955 ble arkeologiske undersøkelser igangsatt, og brannrester etter 11 storbranner ble utgravd. I 1944 eksploderte et ammunisjonsskip på Vågen, og fordi Bryggen var rester etter en tysk periode i byen, var også okkupasjonsmakten aktiv i å fremme gjenoppbygging av Bryggen.

Bla i bilder fra Bryggen i Bergen

Bebyggelsesmønster

Bryggen har tradisjonell trebebyggelse som formidler historien til en av de eldste store handelshavnene i Nord-Europa. Strukturen med parallelle husrekker vinkelrett fra kaifronten har bestått siden middelalderen. Bygårdene besto av en eller to lange husrekker, oppdelt i flere stuer med en felles gårdspassasje. Gårdene var kombinerte beboelses-, kontor- og kaiskur i to eller tre etasjer. Kaiskurene lå mot kaia, mens beboelsesrommene lå i de øvre etasjene. Lengst bort fra kaifronten lå steinkjellerne, ildhusene og forsamlingslokalene, schøtstuene. På grunn av brannfaren var det bare lov å gjøre opp ild i disse husene, og i tilknytning til dem ble det ofte anlagt kjøkkenhager. Steinkjellerne er store en- eller toetasjes hus bygget for å være brannsikre og fungere som lager for verdifulle varer. Seks steinkjellere er bevart, noen datert tilbake til 1400-tallet.

Ferdsel

Den sammenhengende fasaderekken på 300–400 meter ble i sin tid avbrutt av fem allmenninger som fungerte som branngater. Bare Dreggallmenningen, tidligere Mariaallmenningen, og Nikolaikirkeallmenningen finnes i dag. De ligger ikke lenger på helt samme plass som i middelalderen, men er tydelige rester etter middelalderens tradisjon. Bryggestredet, en brosteinsbelagt gate anlagt i 1969 som branngate, var nødvendig for å bevare resten av Bryggen. Det gamle bebyggelsesmønsteret kan leses i brosteinsleggingen. Mellom gårdene er det plankelagte passasjer overbygget av utkragete svalganger, som utvidet seg innover fra kaifronten. Brann er fortsatt den største faren for gårdene, med sine store trekonstruksjoner. Mot Øvregate, som avgrenset Bryggen mot nord, holdt ulike håndverkere til, gruppert etter profesjon. Stiftelsen Bryggen, stiftet i 1962, eier 42 av Bryggens bygninger og arbeider for å bevare dem i samråd med antikvariske myndigheter, etter tradisjonshåndverksprinsipper.