Rjukan-Notodden industriarv

Historie

Industriarven Rjukan–Notodden handler om vannkraft brukt til produksjon av kunstgjødsel. Produktene ble fraktet ut i verden med jernbane og ferger, og to byer huset arbeiderne. Verdensarven representerer Norsk Hydros historie fra pionerfasen på Notodden til storskalaproduksjon på Rjukan, og den andre industrielle revolusjon basert på elektrisk kraft. Ingeniør Sam Eyde kjøpte Rjukanfossen i 1903, og sammen med fysikeren Kristian Birkeland og bankieren Marcus Wallenberg og den franske banken Paribas, etablerte de Norsk Hydro i 1905.

Hydro bygde kraftverk på Notodden og Rjukan, og utvidet produksjonen av kunstgjødsel. Industriarven dekker 50 km² med en buffersone på 340 km². Stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål og de elektrobaserte industrielle prosessene som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen ”den andre industrielle revolusjon”. Rjukan-Notodden Industriarv ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2015.

Vannkraft

Landskapet i området er en del av verdensarvens universelle verdi. Norge ble verdensledende i produksjon av elektrisitet fra vannkraft med Rjukan-Notodden. Vemork og Såheim kraftverk på Rjukan er bygd i serie og har teknisk, arkitektonisk og kulturhistorisk sammenheng. Hydros kraftverk på Notodden er revet, men Tinfos I og II er en del av det fredede Tinfos kulturmiljø. Innsjøen Møsvatn reguleres mellom 918,5 og 900 moh. Møsvatnets areal kan derfor
variere sterkt; fra 78 km2 til 80,9 km2. Sjølbergingssamfunnet rundt Møsvatnet ble drastisk endret av oppdemmingen og de uheldige konsekvensene den førte med seg.

Bla i bilder fra Rjukan-Notodden:

Konsesjonslover

Norske myndigheter innførte konsesjonslover i 1906 for å regulere utnytting av fossefall. I 1907 ble prinsippet om hjemfallsrett introdusert, som innebar at utbygging i privat regi skulle tilfalle staten vederlagsfritt etter 60 til 80 år.

Industri

Elektrisiteten fra vannkraften ble brukt til produksjon av kunstgjødsel. Fabrikkanlegg ble bygd på Notodden og Rjukan etter forsøk i prøvefabrikken på Notodden i 1905. De elektrokjemiske produksjonslinjene bidrar til Rjukan-Notoddens universelle verdi. Mineralgjødsel fra Norsk Hydro, kjent som Norgesalpeter, fikk stor betydning for landbruket både lokalt og internasjonalt, og bidro til overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning.

Notodden

Notodden var selve arnestedet for utviklingen av Norges vannkraftbaserte kjemiske industri, med velkjente navn som Sam Eyde og Kristian Birkeland i spissen. I 1905 ble selskapet Norsk Hydro etablert med hovedkontor på Notodden hvor forsøksproduksjon av kalksalpeter foregikk.

Komplekset ved Heddalsvatnet i Notodden danner en imponerende sjøfront med industribygg fra perioden 1907 til 1920-årene.

På Notodden ble Birkeland-Eydes lysbueprosess prøvd ut i industriell skala. En forsøksfabrikk ble reist for få utenlandske investeringsbanker til å satse på det norske industrieventyret. Der ble det også gjennomført tester og konkurranser mot andre ovnstyper og produksjonsmetoder, og der utviklet norske ingeniørene absorpsjonstårnet som et effektivt ledd i å binde luftas nitrogen til et kalksalpeter.

Fagforeninger

Den moderne tid med elektrisitet og nye industriprodukter kjennetegnes også ved at arbeiderne gjennom sine fagforeninger utgjorde en selvstendig kraft i organiseringen av arbeids- og samfunnslivet på de nye industristedene.

Transportårene

I pionerperioden var kunnskapen om kraftoverføring begrenset, så produksjonen av kunstgjødsel ble lagt nær kraftstasjonene. Dette krevde infrastruktur for vannkraftutbygging, industriutbygging og byutvikling. Fra 1909 til 1917 gikk all transport vannveien mellom Notodden og utskipingshavn via sluser i Skiensvassdraget. Fra Rjukan og Vemork gikk transporten med Norsk Hydros private jernbane til Mæl ved Tinnsjøen, og videre til Notodden.

Jernbaner

Tinnosbanen og Rjukanbanen var Norges første elektrifiserte jernbanestrekning med normal sporbredde, og bidro til en internasjonal standard for elektrifisering av jernbanen i 1910. Jernbaneprosjektet ble åpnet av Kong Haakon VII i 1909 og koblet til det nasjonale jernbanenettet i 1917.

Ferger

Fergene på Tinnsjøen, som transporterte varer og folk, er unike på verdensarvlisten. Under 2. verdenskrig ble fergen D/F «Hydro» sprengt av sabotører og ligger nå på bunnen av Tinnsjøen som et fredet kulturminne. De to jernbanefergene D/F «Ammonia» og M/S «Storegut» er også fredet.

«Company towns»

Utbyggingen og driften av kraftverkene, industrien og transportårene krevde mye arbeidskraft. Norsk Hydro sto bak utbyggingen og driften av bysamfunnene på Notodden og Rjukan med boliger, skoler, sykehus og parker. Noen av landets beste arkitekter ble engasjert, og moderne fasiliteter som vannklosett ble installert fra 1912.

Notodden

Notodden hadde allerede et bymiljø da Norsk Hydro etablerte seg der, men utviklingen skjøt fart med Hydros etablering. Hydro bidro til byplanen og bygde bydeler som Grønnbyen med høystandard arbeiderboliger og Villamoen for ingeniører og funksjonærer. Grønnbyen er det første eksempelet på hagebyidealet i Norge og var modell for arbeiderboligene på Rjukan. Områdene ligger på separate terrasser i landskapet, med fabrikkområdet ved vannet, arbeiderboligene i Grønnbyen over, og funksjonærboligene på Villamoen øverst. Over det hele tronet det hvitmalte Admini, som lenge var selskapets hovedsete og fortsatt er i Hydros eie.

Rjukan

Rjukan ble reist i løpet av et par tiår, og folketallet økte fra noen få hundre til over 10 000. Byen ble designet og bygd opp som et Hydro-foretak, basert på overbevisningen om at trygge og moderne boliger ga fortrinn. Boligene, reist mellom 1907 og 1925, var fordelt på 140 forskjellige hustyper og fulgte hagebykonseptet med organiske bystrukturer, forhager og plassdannelser. Boligene hadde varmt vann og elektrisitet, og det ble sørget for sosial infrastruktur som skoler, sykehus, bibliotek, postkontor, parker og idrettsplasser. Hydro sto også for utbygging av gater, vann- og kloakksystem, gatebelysning og strømforsyning, samt distribusjon av matvarer, klær og tobakk. Norsk Hydro hadde direkte kontroll over 80 % av Rjukan-samfunnet. Verdensarven på Rjukan omfatter byen og industrianleggene slik de var før 1945.

Krossobanen

Vestfjorddalen, der Rjukan ligger, er uten sol seks måneder i året på grunn av fjellet Gaustatoppen. I 1928 bygde Norsk Hydro Krossobanen, en gondolbane som fraktet innbyggerne opp til sollyset ved foten av Hardangervidda.