Nyheter

Årets tilskudd til tekniske og industrielle kulturminneanlegg

Over hele landet står det tekniske og industrielle kulturminner som var med på å bygge det Norge vi kjenner i dag. I disse dager fordeles tilskuddene til fylkene.

Publisert: 9. februar 2024

Neptun Sildoljefabrik Da Neptun sildeoljefabrikk på Melbu i Nordland ble etablert i 1910, var den landets mest moderne sildoljefabrikk. I dag holder Norsk fiskeindustrimuseum til i de gamle produksjonslokalene. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

– Gjennom støtte til tekniske og industrielle kulturminner blir den viktige historien om industrialiseringen av Norge tatt vare på. – De tekniske kulturminneanleggene er en viktig del av vår felles historie, og har verdi både for oss som lever i dag og for kommende generasjoner, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Tall og fakta

Tekniske og industrielle kulturminneanlegg finnes i alle fylker, og alle fylkene får tilskudd. I 2024 har det kommet 78 søknader. Søknadssummen inn til fylkene er i år på kr. 168 262 644, mens rammen for tilskuddsordningen er på kr. 52 350 574.

Det er Riksantikvaren som fordeler tilskuddene til fylkene, som i sin tur fordeler beløpene til de tekniske og industrielle anleggene som har søkt om økonomisk bistand.

Hvem kan søke, og til hva?

Alle eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan søke om tilskudd til sikring, istandsetting, vedlikehold, kulturminne- og tilstandsregistrering, dokumentasjon, mulighetsstudier og lønn til stillinger som er direkte knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold.
– Industriarven er en del av vår identitet, og når vi tar vare på tekniske og industrielle kulturminner tar vi også vare på historien og minnene til folk som arbeidet i industrien. Tilskuddene til tekniske anlegg skaper også verdier i form av arbeidsplasser og kompetansebygging for håndverkere, for byggebransjen og for andre næringer, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Disse istandsettingene gir økt kunnskap hos flere om hvordan vi best bevarer kulturarven vår.

Prioriterte anlegg

15 av industrianleggene har gjennom mange år vært prioritert gjennom et eget bevaringsprogram. Syv fylkeskommuner har slike anlegg, og antallet varierer fra ett til tre. Fylkeskommunene får søknader både fra disse 15 anleggene, og fra anlegg utenfor programmet. Den fortsatte prioriteringen av de 15 anleggene i bevaringsprogrammet gir utslag i fordelingen – fylkeskommuner med nasjonale industrianlegg mottar mest i tilskudd, mens fylkeskommuner uten anlegg på prioriteringslista også får tildelt midler, men med en lavere dekningsgrad på ca. 30 prosent av søknadsbeløpet. Les mer om de 15 prioriterte anleggene.

Svalbard og Jan Mayen

Søkere på Svalbard og Jan Mayen sender sine søknader direkte til Riksantikvaren. På Svalbard har selskapet Marlink fått tilskudd til vedlikehold av fredet parabolantenne på Isfjord Radio, og på Jan Mayen har Ishavsforeningen Jan Mayen fått tilskudd til vedlikehold av taket på den vernete bygningen «Kreml».

Tildeling til fylkeskommunene

Tildelingen i år inkluderer tilskudd for 2024 og tilsagn for 2025 for å støtte flerårige prosjekter. Tilskuddet blir utbetalt i 2024, mens tilsagnet blir utbetalt i 2025.

Organisasjon Antall søknader Søknadssum Tildeling 2024
Agder 4 20 908 285 12 000 000
Akershus 7 19 726 003 6 350 000
Buskerud 2 893 930 400 000
Finnmark 2 622 375 480 000
Innlandet 5 9 761 709 6 540 000
Møre og Romsdal 7 4 666 777 1 050 000
Nordland 4 4 269 065 2 330 000
Oslo 2 2 250 000 675 000
Rogaland 6 4 540 000 1 360 000
Sametinget 0
Telemark 1 12 273 432 6 000 000
Troms 5 2 249 620 480 000
Trøndelag 5 6 744 250 3 600 000
Vestfold 0  –
Vestland 22 64 940 498 18 000 000
Østfold 6 6 293 000 3 000 000
Samlet 78 kr 160 138 944 kr 62 265 000
Haldenkanalen, Brekke sluser bygges ca. 1920 I 1924 stod Brekke nye sluser ferdig. Dette samtidig med Brekke dam og kraftstasjon. Brekke sluser fyller dermed 100 år i 2024!
Foto: Ukjent, Haldenvassdragets Kanalselskap AS
Haldenkanalen. Brekke sluser i dag, fritidsbåter sluses frem
Foto: Terje Kristiansen, Haldenkanalen
Haldenkanalen Strømsfoss, Fløterhytta i 1907. Haldenkanalen er et av de 15 anleggene som inngår i bevaringsprogrammet.
Foto: Ukjent, Haldenvassdragets Kanalselskap
Fløterhytta i 2023. Viser ferdigstilt Fløterhytte. På bakken utenfor ligger en gammel orginal tre-eke.
Foto: Terje Kristiansen, Haldenkanalen
Vigra fellesfjøs, Giske kommune Vigra fellesfjøs ble bygget i 1950, er det første forsøket på fjøsdrift på samvirkebasis i landet. Fellesfjøsen var i drift til starten av 1980-talet. Målet er istandsetting og transformasjon til ny bruk som regionalt bygningsvernsenter og lager for bygningsdeler, kulturverksomhet eller kontorfellesskap. Fellesfjøsen er utenfor bevaringsprogrammet, men har i 2023 hatt nytte av tilskudd til opprydding og drenering utenfor. Det er gitt tilskot til ei moglegheitsstudie for å finne dei beste løysingane for å ivareta kulturminnet for framtida, samt tilskot til opprydding og drenering utandørs.
Foto: Maria Stornes, Fellesfjøsen AS
Spillum Dampsag og Høvleri Spillum Dampsag og Høvleri ligger ved tettstedet Spillum i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Anlegget er lokalisert ved utløpet til elva Namsen som renner gjennom Namdalen. Namdalen har fra gammelt av vært rik på skogressurser og utgjør grunnlaget for trelastvirksomheten i området. Formålet med Spillum i bevaringsprogrammet, er å sikre en representant for trelast- og sagbruksindustrien fra siste del av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Rimstad Kraftstasjon i Tingvoll kommune Kraftstasjon fra 1911 var knyttet til Tingvoll ullvarefabrikk. Kraftstasjonen reflekterer de nasjonale visjonene for industrialiseringa av landet tidlig på 1900-talet. Rimstad kraftstasjon, med tilhøyrande infrastruktur, er ikke i bevaringsprogrammet, men er vurdert til å være et viktig eksempel på et teknisk og industrielt kulturminne innenfor vannkraft- og tekstilindustrien i fylket, og har hatt god nytte av tilskudd flere år på rad.
Foto: Synnøve Nes
Sjølingstad Uldvarefabrikk i Lindesnes Etter at produksjonen ved Sjølingstad Uldvarefabrik ble lagt ned etter 90 års drift, ble anlegget gjort om til museum, med hele produksjonslinjen bevart. I bevaringsprogrammet.
Foto: Anke Loska, Riksantikvaren
Atlungstad brenneri i Stange Selv om det ikke er full drift på Atlungstad lenger, er brenneriet ved Mjøsa fremdeles operativt og brukes til spritproduksjon og formidling i dag. Atlungstad er med i bevaringsprogrammet.
Foto: Anke Loska, Riksantikvaren
Tyssedal Kraftverk i Odda Aktieselskapet Tyssefaldene ble konstituert 20. april 1906, og gitt konsesjon 10. mai 1906. Allerede samme sommer var byggingen påbegynt, og anlegget stod ferdig i 1918. Mange av de dominerende skikkelsene i norsk vannkrafthistorie er knyttet til Tyssedal-utbyggingene, som Sam Eyde og Ragnvald Blakstad, arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan. Tyssedal inngår i bevaringsprogrammet.
Foto: Øystein Hagland, Riksantikvaren
Isfjord Radio på Kapp Linné på Svalbard. Isfjord Radio mottar støtte til sin 13 meter i diameter store parabolantenne. Antennen ble satt opp i 1979. Radiostasjonen ble opprettet for å holde kontakten mellom Svalbard og fastlandet, og gjøre skipstrafikken til Svalbard og i hele Nordishavet tryggere.
Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren

Pressekontakt

Telefon: 404 65 153
E-post: kom@ra.no