Riksantikvaren har behandlet klage på Vestland fylkeskommunes avslag på dispensasjon for montering av elektronisk låssystem på to dører på Vikøy (Kvam) prestegård. Fylkeskommunen vurderte tiltaket som et vesentlig inngrep, da hoveddøra var godt synlig fra tunet. Fylkeskommunen var ikke enig i at den andre døra, som ikke var synlig fra tunet, kunne vurderes som en sekundærdør, da den ledet inn til «herresalen», som var en like fornem del av huset. Videre mente fylkeskommunen at dørene kunne være etablert samtidig som svalgangen ble ombygget i 1830 og at tiltaket derfor ville føre til tap av autentisitet og kulturhistoriske verdier.
Riksantikvaren er enig i at elektroniske låser vil kunne utgjøre et vesentlig inngrep på en bygning, fordi de fremstår som fremmedelementer med en moderne utforming som ikke er tilpasset bygningens arkitektur. I mange tilfeller vil også de eksisterende låsene og klinkene ha høy kunstnerisk, håndverksmessig og historisk verdi. I andre tilfeller kan imidlertid utskiftning av låser ha mindre, eller ingen negativ innvirkning på bygningens visuelle kvaliteter.
Etter Riksantikvarens vurdering, vil montering av elektroniske dørlåser på originale dører, eller gamle dører med høy arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi, i de fleste tilfeller utgjøre et vesentlig inngrep. Dette skyldes at elektroniske dørlåser vil være svært fremtredende på denne typen dører, og være i sterk kontrast til både dør og inngangsparti. Det samme gjelder nyere hoveddører med en eksponert plassering fasaden. Som hovedregel, vil det ikke kunne gis dispensasjon for utskifting av dørlås med klinker og beslag i slike tilfeller. På nyere hoveddører som ikke er særlig eksponert, eller andre sekundære dører, for eksempel kjøkkendører, vil det i flere tilfeller være mulig å gi dispensasjon fra fredningen til å montere elektronisk dørlås. I tilfeller hvor dispensasjon blir gitt, skal låsens primært være i et materiale eller farge som er mest mulig samsvar med bygningenes tradisjon. I de fleste tilfeller vil sort antas å være et brukbart alternativ.
Riksantikvaren var enig i fylkeskommunens vurdering angående hoveddøra inn til bygningen. Angående sekundærdøra ble ikke denne vurdert som en original dør i bygningen. Selv om døra er av en viss alder, vurderte Riksantikvaren at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke er så høye at montering av elektronisk dørlås på denne døra vil være et vesentlig inngrep. Som hovedregel vil ikke forenklinger av administrative prosedyrer oppfylle kravet til særlige tilfelle. I dette tilfellet har Riksantikvaren likevel vurdert saken slik at et ensartet elektronisk system på et så stort antall bygninger det her er snakk om, vil oppfylle vilkåret ved at bygningene kan brukes på en sikker måte. Klagen ble tatt delvis til følge.
