Trosterudstien 1 ble tegnet av arkitektene Wenche og Jens Selmer, og oppført i 1963. Huset ligger i villabebyggelse i bydelen Vestre Aker i Oslo, og var bolig for de to arkitektene og deres barn. Wenche Selmer hadde også sin arkitektpraksis her. Trosterudstien 1 regnes som et hovedverk innenfor norsk boligarkitektur etter andre verdenskrig, og representerer uten tvil store kulturminneverdier som det er viktig å bevare for ettertiden.
Rask oppstart vår 2022 etter oppfordring
Våren 2022 meldte Riksantikvaren oppstart av fredning av Trosterudstien 1. Dette var etter oppfordring og ønske fra Byantikvaren i Oslo. De fleste fredningssaker blir vanligvis forberedt av regionalforvaltningen. I denne saken ga Byantikvaren sterkt uttrykk for at de ikke hadde kapasitet til å forberede saken. Eiendommen var lagt ut for salg, og Byantikvaren var bekymret for at kulturminneverdier kunne gå tapt i forbindelse med salget. Eiendommens høye verneverdi hadde imidlertid vært kjent for Byantikvaren i en årrekke.
Etter at Riksantikvaren tok kontakt med eier og varslet oppstart av fredning ble det raskt klart at eierne var skeptiske til fredning. Samtidig som eierne anerkjente de store kulturminneverdiene ved eiendommen, så de på fredning som et hinder for salgsprosessen.
Fredningsforslag i dialog med eierne
I løpende dialog med eierne utarbeidet Riksantikvaren deretter et fredningsforslag som i størst mulig grad skulle ivareta eiernes behov, og samtidig ville beskytte kulturminneverdiene. Det var et premiss for eierne at en eventuell fredning måtte kunne kombinere hensynet til kulturminneverdiene, og behovet for en viss grad av fleksibilitet i en bolig med standard fra byggeåret. I fredningssaker er Riksantikvaren opptatt av å ta hensyn til eiernes behov.
Derfor hadde Riksantikvaren særskilt oppmerksomhet rette mot å definere kulturminneverdiene og å se disse opp mot kulturminnets tålegrenser, men også å ta hensyn til behovet for energieffektivisering og mulighet for oppgradering innenfor rammene av en fredning.
Forslaget til fredning ble sendt på høring 31. oktober 2022 med frist 12. desember 2022. I høringen kom det to innspill: fra eier og fra Byantikvaren. På bakgrunn av høringsinnspillene gjorde Riksantikvaren justeringer av fredningsforslaget.
Ny informasjon om vernebestemmelser i reguleringsplan sent i prosessen
Etter høringen har Byantikvaren informert om detaljer og bestemmelser i Byantikvarens forslag til ny reguleringsplan «Trosterudveien 55 m.fl. 41/513». Trosterudstien 1 ligger innenfor dette planområdet, og det er foreslått bestemmelser for denne eiendommen som kommer i konflikt med fredningsforslagets bestemmelser. Vi var ikke kjent med detaljene i forslag til reguleringsbestemmelser da fredningsforslaget ble utarbeidet.
Riksantikvaren hadde satt pris på om vi tidligere hadde blitt gjort kjent med Byantikvarens arbeid med denne reguleringsplanen, og konkret hvilke bestemmelser som var foreslått i Byantikvarens reguleringsforslag.
Den nye informasjonen om verneplanen gjorde at det ble behov for å se fredningsbestemmelsene på nytt opp mot reguleringsplanforslaget.
Fredningsbestemmelser og planbestemmelser bør ikke være i motstrid
Det er et motsetningsforhold mellom Byantikvarens forslag til reguleringsplan med vernebestemmelser og vårt forslag til fredningsbestemmelser. Dette vil skape en vanskelig situasjon for eier: To lovverk og to vedtak med ulike bestemmelser vil gjelde for samme eiendom. På generelt grunnlag har eiere alltid behov for tydelige og klare rammer for å sikre god forvaltning av egen eiendom.
Reguleringsplanforslaget i dette tilfellet legger opp til et strengere fasadevern og bevaring av et større område av hagen enn fredningsforslaget fra Riksantikvaren. Eksteriøret på bygningene ivaretas i reguleringsforslaget, men ikke interiøret. Riksantikvaren vurderer at en interiørfredning i kombinasjon med Byantikvarens verneplan vanskelig lar seg gjennomføre uten at det blir motstrid mellom fredningsbestemmelser og reguleringsbestemmelser. Med vernebestemmelsene i forslaget til reguleringsplan må for eksempel nye energieffektiviseringstiltak skje fra innsiden av huset. Det vil påvirket interiøret i stor grad og gjort en interiørfredning vanskelig.
Riksantikvaren har takket eierne for god dialog og medvirkning i saken.
