– Det er tragisk at Drammen gjennom denne brannen har mistet en viktig del av sin historie, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Sjøhuset var ikke fredet, men har høy verdi som en del av historien om Drammen som en trelastby. I brannen gikk flere bygninger tapt, inkludert boliger. Landfalløya hadde to bygninger som var oppført på kommunens egen kulturmiljøplan. Sjøhuset fra 1800-tallet hadde svært høy verneverdi.
–Brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk på oss alle, sier Geiran.
Naust og sjøhus går tapt
Sjøhus og naust er blant de kulturminnene som oftest går tapt i Norge. I over 20 år har Riksantikvaren gjennomført miljøovervåking av verneverdig bebyggelse i Norge. Statistikken viser at sjøhus og naust har en svært høy tapsprosent, og at disse bygningene ofte er preget av forfall. Årsaken er at disse bygningene i liten grad er i aktiv bruk.
– Vi ønsker å gjøre et løft for sjøhusene i Norge gjennom å satse på kystens kulturmiljø, sier Geiran, men nå er det dessverre for sent for sjøhusene i Drammen. Når et kulturminne går tapt, går det tapt for alltid.
Les mer om naust og sjøhus.
Brannsikring av freda og verneverdige bygninger
3,5 millionar til kulturmiljø over heile landet
Riksantikvaren ser rekordstor interesse for å søke om midler til kulturmiljø i næring, industri, bygd og by.
Hva om vern er det smarteste klimatiltaket vi har?
Naturen står sentralt i årets Arkitekturtriennale i Oslo. Nå spør Riksantikvaren triennalen: Hva om kulturmiljø kom først?
Tilrår flytting av Grønnbrygga i Levanger
Normilk har klaga på Trøndelag fylkeskommunes nei til å rive Grønnbrygga. Riksantikvaren opprettheld avgjerda.
