En egen kulturhistorie
Selv om den skogfinske bosetningen hadde en større geografisk utbredelse på Østlandet bakover i tid, er det i dag hovedsakelig i det området vi kjenner som Finnskogen hvor den skogfinske bosetningen holdt seg lengst, og hvor det finnes mest kulturminner bevart. Likevel er det få karakteristiske skogfinske kulturmiljøer som i sin helhet er godt bevart. I dag finnes det dessverre ikke noe helhetlig anlegg, eller gård, som fullt ut kan vise skogfinnenes tradisjonelle og særegne bygningstradisjon og med alle karakteristiske og bygninger bevart.
Det særegne kulturlandskapet som omga bygningene, med både tun–struktur og omkringliggende driftsflater i skogslandskapet, er stort sett gjengrodd og ikke lenger lesbart. Avfolkingen av Finnskogen i løpet av 1900-tallet har gjort at mange gårder er forlatt. Noen av gårdene er forsvunnet helt, mens andre er enten i dårlig stand, har bygninger som er flyttet eller revet, eller er blitt omgjort til fritidsboliger.
I vår satsning på skogfinske kulturminner representerer kulturminnet Askosberget Øvre en særegen del av den skogfinske kulturen. Her har vi en original røykstue med original røykovn som står på sin opprinnelige plass. Både røykstua og røykovnen er istandsatt som del av vårt arbeid.
Skogfinske fredninger
Riksantikvaren har siden 2016 hatt en egen satsing på de nasjonale minoritetenes kulturminner. Den skogfinske satsningen startet opp i 2016 og ble avsluttet høsten 2020.
I løpet av denne perioden har Riksantikvarens gjort et utvalg av skogfinske kulturminner for fredning. Disse er spredt over flere lokaliteter og geografiske områder, men skal til sammen gi et helhetlig bilde av skogfinnenes kultur og historie.
Restaureringen
Røykstua har akershusisk plan og består av tre rom og med inngang direkte inn i røykstua. Veggene inne i røykstua er ikke kledt, og de sotete tømmerstokkene er synlige. Selve røykovnen var i relativt god stand, men vi fikk i forkant av restaureringen en tilstandsvurdering med løsningsforslag for istandsetting utført av en av få personer som har kompetanse på røykovner. Dette arbeidet lå til grunn for det videre arbeidet.
Røykovnen
Restaureringen av røykovnen innebar i hovedsak at løs puss ble fjernet fra ovnens utside og det ble påført to nye lag med leirpuss, det samme inne i ildrommet i ovnen. Leirpussen bestod av leire, sand, hår og vann. Til slutt ble ovnen malt med limfarge, en type maling som ofte ble brukt på røykovner på Finnskogen. Limfargen består av kritt, vann og en limløsning. Arbeidet ble utført av bygningsantikvar Hans Johnsson basert på kunnskapsgrunnlag og tilstandsvurdering til den svenske røykovnsspesialisten Jo Husmo
Foto: Hans Johnsson
Foto: Hans Johnsson
