Når vi i dag kommer til Domkirkeodden på Hamar, er det først og fremst søylene og buene under vernebygget vi får øye på. Disse ruinene er faktisk blant de høyeste bevarte ruinene vi har i Norge. Vernebygget i glass gir ruinene en ramme og bidrar til at vi lettere kan se buegangene slik de sto i middelalderkirken.
Men hva med resten av anlegget? Det er kanskje ikke umiddelbart klart for en besøkende at det til anlegget også hørte et større befestet anlegg – en bispeborg.
Ruinene etter bispeborgen ligger øst for kirkeruinen og inneholder rester av flere bygninger og beskyttelsesmurer. Det pågår for tiden store restaureringsarbeider på bispeborgen, og etter hvert som arbeidet skrider frem, ser vi konturene av anlegget tydeligere.
Gjenskaper historien
Men hva ser vi? Det som konserveres, er ruinene av ulike bygninger og murverk fra ulike tider. Og vi ser kun de nederste etasjene eller omrisset av murene. Det har lenge vært et ønske om å få formidlet hele anlegget, og med dagens 3D-teknologi har vi muligheten til å gi et bilde av hvordan det kan ha sett ut omkring 1450.
I dette arbeidet har Riksantikvaren hatt hjelp av arkeologer, middelalderhistorikere, bygningsarkeologer og spesialister på 3D-modellering. Fordelen med en digital rekonstruksjon er, foruten at den gir et forståelig tidsbilde, at den hele tiden er åpen for endringer og utvikling etter hvert som ny kunnskap erverves. Kanskje gjør arkeologene om noen år funn som gjør at vi må endre på et vindu eller en døråpning? Rekonstruksjonen er utført av Arkikon AS, og Anno Museum Domkirkeodden har vært faglig ansvarlig.
Dato 19.12.2018 13:33 endret 21.12.2018 09:19
