Næring

Ny energi i hotellet

En moderne bygning med store vinduer og et eksteriør i tre står foran skogkledde fjell og kraftledninger på en solrik dag.
Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren

Om prosjektet

Da messebygget frå 1963 skulle utvidast og utviklast vidare som hotell, var det naturleg for eigarane å gå så nær kjelda som mogleg i valet av arkitekt. Saman med gode tankar om ei berekraftig hotelldrift, vart resultatet nybygg og tilbygg som speler godt på lag med den originale 60-talsarkitekturen, og løysingar som fungerer for heilårsdrift på ein liten stad som Nesflaten i Suldal.

ADRESSE
Øvre Kilen 1, Nesflaten

VERNESTATUS
Regulert til bevaring

PROSJEKTET
Lie Øien arkitekter/Tai Grung, BG Suldal, KV Bygg Suldal, Ryfylke Rør, Helgevold Elektro

KONTAKT
Energihotellet AS

En minimalistisk stue med svart skinnsofa, lenestol, salongbord i tre og peis med et stort gult panel over.
En salong med svarte skinnstoler og trebord vender mot store vinduer med utsikt over en innsjø og skogkledde åser under overskyet himmel.

Gullpeisen og Dysthe-møblane er viktige element i den opphavlege bygningen. Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren.

Historikk

På byrjinga av 1900-talet skjer dei første sala av vassdrag i Øvre Suldal med tanke på vasskraft. I 1961 søker Norsk Hydro konsesjon for utbygging av Røldal-Suldal vassdraget. Arkitekten Geir Grung, som er kjend for å stå bak fleire kraftverksbygningar, vart hyra inn for å teikne mellom anna portalbygg med kontrollrom, turbinhallar, bustadfelt og messebygg (det som nå er Energihotellet) tilknytt kraftverka Suldal I og Suldal II i Nesflaten. Portalbygget for dette kraftverket blir rekna som eitt av dei viktigaste verka til Grung.

Messebygget stod ferdig i 1963, og fungerte som internt hotell for kraftverket og messe for funksjonærane. I dag blir det rekna som eit av dei best bevarte offentleg tilgjengelege bygningane teikna av Grung. Her finn ein mellom anna originale 60-talsmøblar designa av Sven Ivar Dysthe og ein elegant gullpeis intakt. Romma er minimalistisk innreidde og utforma med utsikta og naturen i fokus.

Eitt av romma i den nye delen. Grung ønskte å ramme inn utsikta, og at materialbruken skulle vera enkel. Desse prinsippa er vidareført i nybygget og tilbygget. Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren.

Et stort vindu med et korrugert overheng rammer inn en vakker utsikt over fjell, trær og en innsjø; en trehylle med pelskast er i forgrunnen.

Utfordringar og løysing

I 2006 selde Norsk Hydro messebygget til investorar som har sett det i stand til eit ope hotell. Det fekk allereie da namnet Energihotellet. Dei nåverande eigarane var med som drivarar frå denne tidlege fasa, og gjekk etter kvart inn som eigarar. Dei såg behov for å utvide drifta for at det skulle vera lønnsamt. Å kunne huse minimum eit busslast med gjester var avgjerande.

Eigarane var opptekne av å respektere og spele vidare på den opphavlege arkitekturen da dei planla å utvide hotellet. Da dei oppdaga at Geir Grung har ei dotter som er arkitekt, fall valet naturleg. Dei kjende seg trygge på at Tai Grung hadde den rette forståinga.

Det opphavlege hotellet hadde berre 14 rom. Det vart difor prioritert å få på plass eit nybygg med 15 rom og møterom. Dette stod ferdig i 2016. Eit tilbygg med utviding av kjøkken og spisesal, i tillegg til suitar, vart ferdig i 2021. Med dette har hotellet nå i at 62 sengeplassar. I nybygg og tilbygg er det spelt vidare på det stramme 60-talsuttrykket, og forståinga for originalarkitekturen er synleg mellom anna med fokuset på å ramme inn utsikta, og å halde materialbruken enkel.

Utvidinga av hotellet vart prosjektert innanfor bestemmingane i eksisterande reguleringsplan, og innebar inga bruksendring. Eigarane hadde ein god dialog med myndigheiter som Mattilsynet og fylkeskommunen i forkant, noko som forenkla den vidare prosessen.

Tilbygg og nybygg måtte oppfylle gjeldande tekniske krav. Dette medførte mellom anna at ein fekk ein skilnad i takhøgde mellom gamal og ny del i kjøkkenet, og i restauranten. Dette var på grunn av ulike krav til innvendig høgde, og krav til isolasjonstjukkleik i tak.

Hotellet hadde ikkje universelt utforma rom før utvidinga. Med nybygget kunne dei løyse dette, og ein finn her tre rom med tilkomst frå bakkeplan og universell utforming.

Hotellet ligg ikkje sentralt, og er eigarane er avhengig av å tenkje alternativt for å skaffe inntekter heile året. For eksempel har dei to typar menyar i restauranten; ein gourmetmeny for gjestar, og ein rimelegare «kantine-meny» for tilsette ved kraftverket og andre som berre ønskjer ein kvardagsmiddag. Maten er i så stor grad som mogleg basert på lokale råvarer. Hotellet er medlem av De Historiske Hotel & Spisesteder.

Ved å bruke rett arkitekt for prosjektet, og med ein god plan for ei berekraftig drift, har Energihotellet vorte utvida på ein måte som respekterer den opphavlege arkitekturen, og med ei god forankring i omgjevnadene.

En moderne, rektangulær to-etasjers bygning med store vinduer og en betongbase er satt mot et bakteppe av tette grønne trær og skogkledd åsside.
Tre universelt utforma rom har inngang frå bakkenivå. Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren

Læringspunkt

  • Velje ein arkitekt med respekt og forståing for det opphavlege når ein skal ha eit tilbygg til ein verneverdig bygning.
  • Tidleg dialog med myndigheiter gir ein smidigare prosess.
  • Medvit rundt berekraftig kapasitet og driftsform for akkurat denne staden.
  • Tenkje alternativt for å skaffe inntekter heile året.
En moderne, lav bygning med store vinduer og flatt tak står foran tåkete, skydekte fjell. Flere parkerte biler er synlige nær inngangen.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren
En moderne bygning med hvite vegger står bak en liten hage av høybed og grus, med fjell og skyer i bakgrunnen.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren
Tre svarte lenestoler og et salongbord med bøker sitter ved et stort vindu med utsikt over en frodig hage i en moderne innendørs salong.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren
En moderne salong med svarte stoler og bord har utsikt over en innsjø og fjell gjennom store glassvinduer og en åpen dør som fører til en trebalkong.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren
Til venstre: Vindeltrapp i tre med moderne rekkverk. Til høyre: Trehyller med ulike kjøkken- og hjemmeartikler med små oransje prislapper.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren
Moderne møterom med betongtak, fem runde taklamper, vegghengte hyller med bøker, flippover, og flere stoler rundt et langbord.

Foto: Karen Elkjær, Riksantikvaren

Lignende eksempler