Bedre akustikk og belysning i universitetsbygning

Som del av en storstilt rehabilitering av Urbygningen fra 1901 ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) var akustikk og lysforhold et viktig tema. Med løsninger som demper akustikk og med ny belysning er undervisningsforholdene blitt bedre.

I 1854 vedtok Stortinget å opprette Den høiere landbrugsskole i Aas. Skolen åpnet i 1859 og fikk status som vitenskapelig høyskole i 1897 under navnet Norges Landbrukshøgskole (NLH). Endringen førte til en betydelig utvidelse av skolevirksomheten, og det ble oppført flere nye bygninger. En av disse var den nye høyskolens hovedbygning Urbygningen, som ble innviet i 1901 som «den nye undervisningsbygningen». Urbygningen ble oppført etter tegninger av Ole Sverre, som var arkitekt for mange bygninger på skolen.

Den monumentale Urbygningen har tre hovedetasjer og dessuten underetasje og loft. Bygningen inneholdt opprinnelig 63 rom. Undervisningsrom, laboratorier og kontorer i hovedetasjene ligger mot lange midtkorridorer. Urbygningens hovedsal – festsalen – går over to etasjer med buede gallerier på tre av veggene. Festsalen i nasjonalromantisk stil er det mest ornamenterte rommet som Ole Sverre tegnet på Ås. Innredningen med dragemotiver er utført i gran og furu med skjellakkbehandling og rommet er dekorert med malerier av Dagfin Werenskiold.

I 2005 fikk NLH universitetsstatus, og etter sammenslåingen med Norges veterinærhøgskole i 2014 bærer det nye universitetet navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Samme år ble Urbygningen og 17 andre bygninger og parkområder på Campus Ås fredet.

Etter å ha tjenestegjort i 113 år var Urbygningen preget av tidens tann. Vedlikeholdsetterslepet var tydelig, og den tekniske tilstanden og kravene til brannsikkerhet var ikke tilfredsstillende. Gjennom årene var det også blitt gjennomført en rekke endringer inne i bygningen som gjorde at mye av det opprinnelige uttrykket var gått tapt.

Det var nødvendig med en omfattende rehabilitering av hele bygningen. Innvendig ble alle nyere lag fjernet, slik at man stod igjen med den opprinnelige strukturen i bygget. I dag fremstår Urbygningen omtrent som den gjorde i 1901, samtidig er den er tilpasset til å være en moderne og funksjonell undervisningsbygning.

Universell utforming har vært et stort tema i rehabiliteringen av Urbygningen. Dette omfatter blant annet behovet for bedre akustikk og lysforhold. I undervisningsrommene som hadde dårlig akustikk er det lagt inn mineralull og akustikkpuss i himling og akustikkplater på vegger for å begrense romklang.

I tillegg inviterte man tre kunstnere til å lage kunstverk som også fungerer som akustisk demping. I flere rom henger store verk i tekstil med lydabsorbenter bak, som har betydelig lyddempende effekt.

I Festsalen ble interiøret satt i stand og delvis tilbakeført. For å bedre lys- og lydforhold, ble det hengt opp fire nye lysekroner. De nye lysekronene er enkle og underordner seg de opprinnelige og storslagne lysekronene. I de nye lysekronene er det også integrerte høyttalere. På den måten ble lydkvaliteten i rommet forbedret, og man unngikk å legge til elementer i de rikt dekorerte veggene.

• På enkle og udekorerte flater kan akustiske tiltak i form av akustikkpuss og akustikkplater være gode tiltak som medfører lite endringer, men som utgjør en stor forskjell.
• I områder med rik dekor er nye overflater eller tillegg ofte uheldig. Ved å kombinere flere tiltak i samme element, løser de nye lysekronene både nødvendig tilleggsbelysning og lydanlegg i ett.