Universell utforming

Nytt inngangsparti: Drastisk grep, men minimalt med inngrep

Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Om prosjektet

Ved å flytte hovedinngangen fra den trafikkerte Ullevålsveien og inn til bakgården, skapte man et helt nytt inngangsparti for alle. Samtidig bevarte man skolens originale fasade ut mot bymiljøet.

ADRESSE
Ullevålsveien 5, 0165 Oslo

VERNESTATUS
Fredet

PROSJEKTET
Arkitekt Futhark arkitekter as, Landskapsarkitekt Hjellnes Consult AS, Interiørarkitekt Kapsel design AS, Oppdragsgiver Undervisningsbygg Oslo KF. Byantikvaren i Oslo.

KONTAKT
Byantikvaren i Oslo

Inngangen ble flyttet til lukket gårdsrom: Her var det større muligheter for et felles inngangsparti på bakkeplan. Det er lagt ledelinjer mellom gaten og hovedinngangen. Foto: Trond Isaksen

Historikk

Statens håndverks- og kunstindustriskole stod ferdig i 1903. Byggingen av skolen var en statlig storsatsning og det ble arrangert arkitektkonkurranse der Bredo Greve vant. Den unge arkitekten tegnet bygningen med hjelp fra den mer etablerte Ingvar Hjorth.

Bygningskomplekset er utformet i nybarokk stil med innslag av jugend. Fasaden er i rødt tegl, mens sokkel, vindusomramming og andre fasadedetaljer er i hugget granitt. I 2013 ble skolen fredet.

I 2015 flyttet Edvard Munch videregående skole inn i bygningen, en skole med kunstfag som viderefører bygningens historiske arv. For å imøtekomme moderne krav og funksjon, blant annet til tilgjengelighet, ble det gjort en større ombygging og modernisering av bygningen.

Ved å flytte inngangspartiet til gårdsrommet, fikk man på plass et felles inngangsparti på bakkeplan. I tillegg var det plass til å etablere et tilpasset tilbygg med heis. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Utfordringer og løsning

Det største grepet som ble gjort i rehabiliteringsprosjektet, var å flytte hovedinngangen fra den sterkt trafikkerte Ullevålsveien og inn i det lukkede gårdsrommet som ligger på bakkeplan. I gårdsrommet er det bygget heis og to trappehus for å imøtekomme krav til rømningsbredder og løfte- og lastekapasitet. På den måten har man oppnådd trinnfri adkomst til alle etasjer i anlegget fra samme inngangsparti.

Ved å ta hovedinngangen ut av bruk, bortfalt behovet for rampe og heis, og man unngikk store inngrep, både i fasaden og innvendig i vestibylen og trapperommet. I dette tilfellet ble det vurdert at fordelene var større enn ulempene ved å ta det påkostede inngangspartiet ut av bruk. Den innvendige vestibylen er fremdeles et tilgjengelig oppholdsareal, og det er enkelt å lese den opprinnelige sirkulasjonsstrukturen i skolebygget.

Gårdsrommet har fast dekke og det er lagt taktile ledelinjer i bakken mellom gaten og hovedinngangen. Inngangspartiet er tydelig markert og har automatiske dører. I dag fungerer bakgården både som hovedadkomst til skolen, og som et populært oppholdsareal for elevene.

Det opprinnelige inngangspartiet ligger ut mot en svært trafikkert vei. Det smale fortauet og terskelen opp til døren gjorde det vanskelig å gjennomføre tiltak for universell utforming uten at inngangspartiet ble svært endret. I dette tilfellet ble det vurdert at fordelene var større enn ulempene ved å ta det påkostede inngangspartiet ut av bruk. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren. Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Læringspunkter

  • Det er et overordnet mål at alle skal kunne komme inn samme inngang. I enkelte tilfeller er den beste løsningen å etablere en ny inngang, i stedet for å gjøre store endringer på den eksisterende.
  • Ryddig møblering i uterom i kombinasjon med ledelinjer skaper oversiktelige rom som oppleves trygge for flere.
  • Nye heiser, spesielt store for varelevering og frakt av større materiell, kan være krevende å innpasse i historiske bygg. Et godt plassert tilbygg kan være en god løsning.

Lignende eksempler