Energimerking

Ordningen med energimerking av hus har som mål å skape større bevissthet om sparing av energi. Kravet til merking gjelder alle nye bygg og de fleste bygg/boliger når de selges. Merkeordningen har utgangspunkt i EUs energidirektiv.

Unntak fra kravene om energimerking

En del bygningstyper er unntatt fra plikten til å ha energiattest. Dette omfatter blant annet frittstående bygninger på mindre enn 50 m² og eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål.

Bygninger som er vernet eller fredet (dvs. vernet gjennom plan- og bygningsloven eller fredet etter kulturminneloven) kan være unntatt fra kravet om energimerking. Dette gjelder kun dersom gjennomføring av enøktiltak ikke er gjennomførbart på grunn av vernekravene. I praksis vil det være mulig å gjennomføre tiltak på nesten alle bygninger som er vernet, så dette unntaket har liten praktisk betydning. Se gode løsninger for energieffektivisering i Riksantikvarens eksempelsamling.

Karakter fra A til G i energimerking

Når vi energimerker en bygning eller bolig får den en karakter fra A til G for byggets/boligens behov for energi, og en tilsvarende karakter (fra rød til grønn) for hvor miljøvennlig energikilden for oppvarming er.

Karakteren C oppfyller dagens krav etter plan- og bygningsloven. A-B tilsvarer et passivhus eller en lavenergibygning. Eldre bygninger ender gjerne i nedre del av denne skalaen. Energikilde-karakteren gir dårlig karakter for fyring med fossilt brennstoff og elektrisitet, mens fornybare energikilder, som vedfyring, pellets og solvarme, gir god karakter.