Historiske hager og parker

Forvaltning av grøntanlegg

Det finnes rundt 250 freda grøntanlegg i Norge. Det er enten Riksantikvaren eller fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet for hageanleggene fra nyere tid, som er fredet etter kulturminneloven. Det er også noen alleer som faller under dette. Dette er på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Noen få hager og enkelttrær er også freda etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og det er heller anbefalt at verneverdige trær istedet inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Norges første og største hageanlegg er funnet

Riksantikvaren ga i 2021 midler til hagearkeologiske utgravinger i Herregårdshagen/Residenshagen ved Herregården i Larvik.

Herregårdshagen/Residenshagen ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674. Det antas at hagen var ferdig anlagt i 1680. Hagen, som lå øst for Herregården og er godt dokumentert i skriftlige kilder, kart, prospekter og foto, er vurdert å være Norges første og største formale/barokke hageanlegg.

Undersøkelsene har gitt ny kunnskap om hagen. Hagearkeologiske spor etter 1600-tallsanlegget ble funnet godt bevart under torva. Det er påvist spor etter bed/dyrkingsfelt, grusganger, plantegroper, dam og hagekvarter.

Sporene i grunnen har stor verdi, blant annet fordi anlegget har en sentral kildeverdi i norsk hagekunsthistorie.

Vi har nå mottatt rapporten fra utgravingene, den anbefales for de som ønsker å se nærmere på hagearkeologiske spor.