Historiske hager og parker

Forvaltning av grøntanlegg

For de hageanleggene fra nyere tid og de få alleene som er fredet etter kulturminneloven, er det enten fylkeskommunen eller Riksantikvaren som er ansvarlig myndighet, på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Noen få hager og enkelttrær er også fredet etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og direktoratet anbefaler i stedet at verneverdige trær inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Residenshagen ved Herregården i Larvik

Riksantikvaren ga i 2021 midler til hagearkeologiske utgravinger i Herregårdshagen/Residenshagen ved Herregården i Larvik. Vi har nå mottatt rapporten fra utgravingene, den anbefales for de som ønsker å se nærmere på hagearkeologiske spor.

Herregårdshagen/Residenshagen ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674. Det antas at hagen var ferdig anlagt i 1680. Hagen, som lå øst for Herregården og er godt dokumentert i skriftlige kilder, kart, prospekter og foto, er vurdert å være Norges første og største formale/barokke hageanlegg.

Undersøkelsene har gitt ny kunnskap om hagen. Hagearkeologiske spor etter 1600-tallsanlegget ble funnet godt bevart under torva. Det er påvist spor etter bed/dyrkingsfelt, grusganger, plantegroper, dam og hagekvarter.

Sporene i grunnen har stor verdi, bl.a. fordi dette anlegget har en sentral kildeverdi i norsk hagekunsthistorie.