Historiske hager og parker

Hager, parker og grøntområder omtales blant fagfolk som grøntanlegg.

Eksempler på dette kan være fellesareal i boligstrøk, hager, parker, gravplasser, uteanlegg ved skoler og andre offentlige bygninger, idrettsanlegg og opparbeidet areal langs veier. Grøntanlegg kan ligge i naturlig terreng, eller på helt kunstig opparbeidede flater som for eksempel takhager.

Slike kulturminner utfordrer oss på en annen måte enn bygningsarven vår, fordi de stadig er i endring. Dette er levende kulturminner i ordets rette forstand — som vokser og dør, og skifter uttrykk med årstidene.

Landskapsarkitektur og hagekunst

Det man i dag kaller landskapsarkitektur, ble i tidligere tider kalt hagekunst. Hagekunsten har, på samme måte som all annen kunst i samfunnet, blitt formet av tidsånden den ble laget i. Derfor handler de ikke mest om vakre fysiske omgivelser, men om mennesker – om ideer, tanker, handlinger og brytninger som har formet oss.

De er alltid et uttrykk for noe. Derfor er historiske hager og grøntanlegg verdifulle kulturminner, og en viktig del av fortellingen om hvem vi var — og er.

Vern av historiske grøntanlegg

Det finnes rundt 250 freda grøntanlegg i Norge. Det er enten Riksantikvaren eller fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet for hageanleggene fra nyere tid, som er fredet etter kulturminneloven. Det er også noen alleer som faller under dette. Dette er på samme måte som for den bygningen hagen hører til.

Noen få hager og enkelttrær er også freda etter naturvernloven, og da er det fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har forvaltningsansvaret. På slutten av 1900-tallet opphørte ordningen med å frede enkelttrær, og det er heller anbefalt at verneverdige trær istedet inngår i en form for områdevern etter naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Norges første og største hageanlegg fra barokken

Herregårdshagen, også kalt Residenshagen, ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674. Restene av hagen ble funnet i 2021. Det antas at hagen var ferdig anlagt i 1680. Hagen, som lå øst for Herregården og er godt dokumentert i skriftlige kilder, kart, prospekter og foto, er vurdert å være Norges første og største barokke hageanlegg.

Undersøkelsene som er gjort har gitt ny kunnskap om hagen. Hagearkeologiske spor etter 1600-tallsanlegget ble funnet godt bevart under torva. Det er påvist spor etter bed, dyrkingsfelt, grusganger, plantegroper, dam og hagekvarter.

Sporene etter hagen har stor verdi, blant annet fordi anlegget er en viktig kilde til kunnskap i norsk hagekunsthistorie.

Last ned rapporten fra utgravingene her (PDF).