Bedehus bygd med evigvarande kjærleik, stein og godt handverk

Lars Oftedal, vestlandets viktigaste predikant fekk Bethel bygd. Bedehuset har vore i aktiv bruk i 147 år, og no vert det freda av Riksantikvaren.

En brun dobbeldør med buet vindu over, plassert i en steinbygning med BETHEL inngravert over inngangen og et metallrekkverk foran.
Bedehuset Bethel. Inngangsdøra er nyleg blitt restaurert. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

– Bethel her på Judaberg er eit felleskapshus  som har blitt brukt i nesten 150 år. Song, vekkingar, basarar med åresal, juletrefestar, kake og kaffi, barn, unge, vaksne og gamle. Huset er i bruk, og huset blir godt tatt vare på.  Riksantikvaren meiner at bruk er det beste vern. Og her ser vi beviset, seier riksantikvar Hanna Geiran

Freding av bedehuset Bethel vil sørga for at eit viktig kulturminne knytt til denne delen av norsk historie blir tatt vare på. Bethel er staden der folk møtest.

Lekmannskristendomen, bedehusrørsla og vekkingstida har sett viktige avtrykk i den nasjonale historia. Bethel står som eit symbol på dette.

– Det er skikkeleg stas at Riksantikvaren seier klart og tydeleg at Bethel bedehus har nasjonal verdi.  Det er lov å vera stolt av det bedehusrørsla har vore og er. Hugs, Bethel blir freda, ikkje avskilta, seier Tor Øyvind Skeiseid, styreleiar i Bethel.

Interiør i en kirke med rader med tomme stoler vendt mot en prekestol, et kors på veggen og to sidebalkonger, opplyst av runde taklamper.
Flott sal med galleri på begge sider. Bethel stod ferdig i 1878, og den 16. september blei det arrangert opningsfest. Og festar og møter er det i dette rommet framleis. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Formålet med fredinga

Formålet med fredinga er å sikre og bevare bedehuset Bethel som eit kulturhistorisk og arkitektonisk viktig døme på bedehus som blei oppført i Noreg frå midten av 1800-talet.

Bethel representerer eit uvanleg stort bedehus, bygd i stein. Dei fyrste bedehusa i Noreg blei bygde i 1840-åra i nettopp Ryfylke i Rogaland. Lekmannskristendomen, bedehusrørsla og vekkingstida har sett viktige avtrykk i den nasjonale historia og Bethel står som eit symbol på dette.

Oppføringa av bedehus har nær samanheng med vekkingspredikantane som reiste rundt i landet på 1800- og 1900-talet. Ein av dei viktigaste predikantane på andre halvdel av 1800-talet var Stavanger-presten Lars Oftedal, som i 1876 tok initiativ til oppføringa av Bethel.

Tanken til Oftedal var at Bethel, med sin sentrale plassering nær dampskipskaien på Judaberg, skulle  fungere som eit «regionbedehus» for folket i Ryfylke. To år etter, i 1878, sto bedehuset ferdig.

Bedehuset som ein samlingstad for kristne, er eit hus som rommar eit sterkt sosialt engasjement. Slike fellesskap er viktige for oss menneske.

En steinkirke med buede vinduer og et rødt tegltak står på en gresskledd tomt med et tre og et lite steinmonument foran.
Inspirert av kykjearkitektur. Opphavleg var fasadane pussa med kalkmørtel og bygget såg kvitt ut. På 1970-talet blei pussen fjerna slik at murane blei synlege.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Steinkirkebygning med buede vinduer og rødt tegltak, omgitt av en lav steinmur og grøntområder, med trapper som fører til inngangen.
Universelt utforma inngangsparti.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Fasade av steinbygning med en buet inngang, over hvilken ordet BETHEL er vist med svarte metallbokstaver. En lysarmatur henger fra buen.
Staseleg i stein.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Steinbygning med et buet vindu med flere ruter. En liten svart utendørslampe er montert under vinduet på gresset, med noen få gule løvetann synlige.
Bedehuset Bethel på Judaberg.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
En steinkirke med brunt tak står ved et gatekryss i en liten by med spredte hus og grøntområder i en åsside i bakgrunnen.
Bedehuset Bethel. Bethel ligg austvendt, i eit landskap som skrånar ned mot fjorden. Bygget ligg i dag sentralt i busetnaden på Judaberg, men då Bethel blei oppført, på slutten av 1800-talet, var det ikkje mange hus på staden.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
En metallplakett på en steinmur viser norsk tekst om Betel, som beskriver grunnleggelsesdatoene og den historiske betydningen i Ryfylke.
Bethel.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Rader med stoler i tre og metall vender mot et utstillingsområde inne i et museum med høyt under taket, informasjonstavler og runde hengelamper.
Frå galleriet.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Runde pendellamper henger fra taket foran et vindu med buet topp, over et veggmontert opplyst kors i et moderne kirkeinteriør.

Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Et svart skilt med hvit gotisk skrift, hengende på en spiker, lyder «Min Sjal, lov Herren.» innendørs.

Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
To hvite keramiske kopper med matchende skåler, hvert sett merket BETEL i forskjellige skrifttyper og farger, er plassert på en rødbrun overflate.
Ekstra god kaffi og kaker med slikt servise..
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Luftfoto av en kystlandsby med hus, parkerte biler, en havn og omkringliggende grøntområder ved siden av et vann under en delvis overskyet himmel.
Ovrsikt over Judaberg.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Inspirert av kyrkjearkitektur

Bethel skil seg i ganske stor grad frå dei andre bedehusa som blei oppførte i same periode.

Det er eit stort bedehus, det er bygd i stein, og det er inspirert av dei mange steinkyrkjene  frå mellomalderen som er i område.

Byggekomiteen understrekar også det symbolske ved å byggje Bethel i eit bestandig materiale: «Huset bygges af Sten og skal derved vidne for kommende Slægter om Guds-Ordet og Guds-Rigets Bestandighed».

Et sett med trepadler med håndskrevne tall, papirbilletter, bingokuler i en treboks og hefter arrangert på en rød overflate.
Klar for basar! Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Fakta: Kva blir freda?

Fredinga av bedehuset Bethel inkluderer:

  • eksteriøret og hovudkonstuksjonen til bygningen
  • deler av interiøret inkludert den store salen med gallerier i andre høgda
  • grøntarealet omkring bedehuset, som skal sikra opplevinga av kulturminnet

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153