Fredning av Femundshytta – en viktig del av norsk industrihistorie

Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta – et unikt kulturmiljø som gir oss et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.  

Riksantikvaren freder Femundshytta i Engerdal kommune i Innlandet. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Femundshytta fremstår som det mest komplette og velbevarte av de perifere smelteverkene i Norge. Smeltehytta ble anlagt akkurat her på grunn av god tilgang til tømmer og vannkraft, og det var mer lønnsomt at malmen ble fraktet dit fra gruvene på Røros. Svartkobber var materialet som ble transportert tilbake og videreforedlet ved Røros smelteverk.

Området har vært urørt i lang tid, og fredningen beskytter det mot ukontrollerte inngrep. Samtidig åpner den for videre forskning og gir tilgang til tilskuddsmidler og faglig kompetanse for bevaring og forvaltning. Fredningen er resultatet av en grundig vurdering, og det er en anerkjennelse av stedets nasjonale verdi.

– Å komme gjennom nåløyet for fredning er krevende. At Femundshytta nå fredes, er et bevis på stedets unike verdi og bevaringsgrad, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.

Eiernes rolle

Eierne av Femundshytta har gjennom sin turistvirksomhet og overnattingstilbud tatt et stort ansvar for formidlingen av stedets historie. Fredningen er også en anerkjennelse av deres innsats for å ta vare på denne viktige delen av vår felles kulturarv.

Femundshytta, med molo, brygga, årestua og nettbua. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Et lite samfunn med stor betydning

Femundshytta representerer en annen side av bergverkshistorien enn den vi kjenner fra de store smelteverkene på Røros og Folldal. Her utviklet det seg et lite, isolert samfunn med kvinner, menn og barn – et samfunn med både skolegang og lek, i tillegg til det krevende arbeidet knyttet til kobberproduksjonen. Fredningen markerer en viktig milepæl i arbeidet med å bevare sporene etter Norges industrielle fortid.

– Fredningen av Femundshytta gir oss muligheten til å bevare et helhetlig bilde av et samfunn som ellers kunne ha gått tapt i historien. Det er en viktig påminnelse om mangfoldet i norsk industrihistorie, og i tråd med Riksantikvarens foreslåtte strategi for bevaring av næringer og industriers kulturmiljø, sier Skeidsvoll.

«Lekbyen», med Røros kirke. Miniatyrbyen «Lekbyen», bygget av barn, er bevart og kan oppleves. Ved nærmere ettersyn skal man kunne gjenkjenne gatene på i Røros.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
«Lekbyen». Lekbyen får seg ofte en trøkk under snø og is om vinteren, og blir satt i stand igjen hver vår.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksanrikvaren
Steingjerde mot vendrøsteovn.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Steingjerde mot vendrøsteovn, og vendrøsteovnen.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Her vises kaldrøsteplassen, mulig smie og slagghaug 2, 3 og 5.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Østre og midtre bur
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Løe ved Femundshytta
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Årestua ved Femundshytta
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Årestua ved Femundshytta
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Årestua og nettbu ved Femundshytta
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Nettbua fra ca 1886 for tørking av fiskegarn.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Formålet med fredningen

Fredningen skal sikre bevaringen av de fysiske restene etter dette industrisamfunnet: tuftene, dyrkningsflatene med steingjerder, og de tydelige sporene etter produksjonslinjen for kobberutvinning – fra oppdemmingen og vakthytta ved Tvillingtjønnan, til Hyttbekkens vannkraft som drev blåsebelgene og ovnene.

Opplevelser i friluft. Besøkende er velkomne til Femundshytta, og eierne der tar gjerne i mot gjester som vil oppleve kulturminnene og naturen i området. Noen kulturminner kan være avsperret for å få ekstra vern i høysesonger. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Fakta: Hva blir fredet?

Fredningen omfatter både kulturminner og landskap knyttet til smeltehytta som var i drift fra 1743 til 1822 under Røros Kobberverk.

Fredningen omfatter:

  • Ruiner og spor etter smeltehytta, produksjonslinjen og krafttilførsel
  • Gårdstun, skole, lekeplass og veier knyttet til industrisamfunnet
  • Damanlegg ved Stortjønna, Tvillingtjønna og Korstjønna
  • Stående bygninger fra 1700- og 1800-tallet (eksteriør)
  • Landskapsområdet rundt anlegget, inkludert tjern og bekker

Formålet med fredningen er å bevare Femundshytta som et helhetlig kulturmiljø med høy kulturhistorisk og formidlingsverdi, og sikre sporene etter liv og arbeid i et avsidesliggende industrisamfunn.

Pressevakt Riksantikvaren

Ikke send sms, telefonen viderekobles.
Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153