Freder historiske kunnskapsbygg

Gjennom prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner. En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger. Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren.

Nå er landsverneplanen for Kunnskapsdepartementets eiendommer ferdigstilt. Dette ble høytidelig markert under et arrangement onsdag 18. juni i Observatoriet, Universitetet i Oslos første bygning fra 1833.

─ At den unge og fattige nasjonen Norge etter 1814 prioriterte å bygge Observatoriet før Slottet og Stortinget, sier mye om kunnskapsinstitusjonenes store betydning, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft i sin tale under markeringen. Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

─ Staten er Norges største eier av verneverdige eiendommer. Tidligere har det ikke vært vanlig å frede statlige eiendommer, men det er viktig at staten har de samme forpliktelser til å ta vare på sine verneverdige bygninger som private eiere, sier Sundtoft.

─ Det er noen av våre aller flotteste bygninger som i dag blir fredet, sier riksantikvar Jørn Holme.

─ Med fredningen sikrer vi at anleggene blir tatt godt vare på også framover. Bygningene skal fortsatt være i aktiv bruk som kunnskapsinstitusjoner. Med landsverneplanen har vi nå et godt grunnlag for at videreutvikling kan skje på kulturminnenes premisser, sier Holme.

Sentrale bygninger ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø, og mange viktige høgskolebygg er blant kulturminnene som blir fredet.

Se liste over hvilke bygg som blir fredet her

Fakta: Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet

Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er en av de mest omfattende innenfor prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. I alt 40 utvalgte kompleks blir fredet i planen, fra helhetlig anlagte universitetsområder, forskningsbygninger og monumentale skolebygninger til tradisjonelle enkle skolebygninger, gamle gårdsbruk og villaer. Størsteparten av bygningene er fra 1900-tallet, men det er også mange eldre, med tyngdepunkt i siste del av 1800-tallet. Fredningene skal ikke komme i konflikt med normal drift og utnyttelse eller videreutvikling av bygningene.

Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet har vært et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, universitetene, Statsbygg og Riksantikvaren. Eiendommene som nå fredes er foreslått av sektoren selv i samarbeid med Riksantikvaren. Samarbeidet har vært godt og det er et omforent fredningsomfang som nå presenteres. Fredningen av anleggene legger ikke opp til en endring av dagens bruk.

Bakgrunn: Landsverneplaner

I kongelig resolusjon vedtatt i statsråd 1. september 2006 ble det bestemt at det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer. Regjeringen slo fast at staten skal gjennomgå alle sine eiendommer og sin historie. Regjeringen forventer at en andel av kulturminneverdiene skal sikres gjennom fredning. Staten skal ta ansvar for sine egne eiendommer og forvalte fellesskapets eiendommer på best mulig måte.