Solstua på Ås er fredet

Riksantikvaren freder den vakre Solstua på Ås med hus og hage. Eierens engasjement har vært en viktig drivkraft for fredningen.  

Eieren av Solstua, Siri Kjær, har gjort en formidabel innsats for å ta vare på sitt hjem.

– Dette er et godt bevart anlegg, og en hage som kan ta pusten fra oss, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Med Solstua freder vi en vakker boligeiendom fra tidlig på 1900-tallet som har løsninger som var forut for sin tid. Den representerer både høy kvalitet, karakteristisk arkitektur og forteller en spennende historie om menneskene som både bygde, bodde og bor her.

Mot slutten av 1920-tallet ble Solstua bygget for Alf Traaen etter tegninger av Bergensarkitekten Ole Landmark. Traaen var dosent, senere professor ved Norges landbrukshøgskole, og i likhet med flere av kollegene fikk han lov til å bygge sin bolig på landbrukshøgskolens grunn.

Arkitekten Ole Landmark drev privat arkitektpraksis i Bergen i nesten 50 år. Han er regnet som en av de sterkeste representantene for den «bergenske stil», som bygger på og viderefører lokal byggeskikk med inspirasjon fra 1600- og 1700- tallet.

Solstua var både moderne og praktisk da den ble oppført. Her var det elektrisitet, innlagt vann og badekar – noe ikke alle hadde på 1920-tallet – men også smarte løsninger som i dag fortsatt er i fronten for klimavennlige løsninger: Regnvann ble samlet gjennom nedløpsrør fra taket til et støpt vannbasseng i kjelleren, vannet ble brukt til klesvask og til radiatorene som varmet opp huset. Vann fra borebrønn ble pumpet opp i en vanntank på loftet og fordelt derfra som bruksvann i huset.

– Vi heier på klimavennlige løsninger for kulturarven, sier Geiran. – Vi er opptatt av energieffektivisering med respekt for bygningsarven, på gode løsninger for tilpasning til et klima i endring, og vi hos Riksantikvaren har stor tro på at kulturarven er en del av løsningen for det grønne skiftet. Da er det ekstra morsomt at vi kan frede Solstua som et levende bevis på at også fortiden kan være i front med gode klimaløsninger.

Fredet etter eget ønske

Fredningen omfatter anlegget som helhet med hagen og bygningene, samt blant annet rominndeling og fast inventar innvendig. Fast inventar er veggfaste møbler som anretning, skap, radiatorkasser, gelender, vaskeservanter og lamper osv. I tillegg er det vanntekniske systemet fredet.

Fredningen av Solstua har sin bakgrunn i at eieren ønsket å frede eiendommen:

– Jeg ville ta vare på Solstua for fremtiden som et viktig kulturminne, sier Siri Kjær, eier av eiendommen. – Derfor tok jeg kontakt med Akershus fylkeskommune for å få eiendommen fredet.

Både fylkeskommunen og Riksantikvaren var enig i dette, og fylkeskommunen startet opp fredningsprosessen i 2017.

Solstua er et bevaringsverdig kulturminne i særklasse, sier fylkesråd Solveig Schytz i Akershus fylkeskommune. – Det viktigste for et bevaringsverdig kulturminne er å ha riktig eier. Eieren Siri Kjær har tatt godt vare på Solstua, og hun skal ha stor takk for innsatsen for å bevare Solstua og for initiativet til fredningen.

Den gulmalte hovedbygningen er kledd med tømmermannskledning. En svalgang forbinderhovedbygningen med uthus og garasje i bindingsverk. Solstua ble bygd med høy håndverksmessig kvalitet av byggmester Johan Andersen, og bygningene er tilpasset landskapet og terrenget. Stilmessig er anlegget preget av 1920-årenes brytning mellom østnorsk nybarokk, også kalt «sorenskriverstil», og en mer klassisistisk arkitekturretning.

Arkitekten Landmark var kjent for å tilpasse husene sine til tomten på en fremragende god måte, og dette gjelder også for Solstua. Flere av professorvillaene på Ås har godt planlagte hager. Hagearkitektur ble nemlig etablert som eget fag ved landbrukshøgskolen i 1919, som den første utdanningen for landskapsarkitekter i Europa, og Solstua inngår i denne sammenhengen. NMBU har bidratt med registreringen av hageanlegget.

Hageanlegget er planlagt med en prydhage nær huset og en nyttehage lenger unna. Samtidig har eiendommen viktige innslag av naturlig terreng. Hageanlegget er stort og fremstår som en helt egen verden. Samtidig er hagen del av et miljø med store villaer fra mellomkrigstiden, til dels etablert i en edelløvskogrest i det åpne kulturlandskapet på Ås. På tomta er det mange gamle og helt utvokste trær som eik, lind, ask og furu og bjørk, i et sjeldent rikt mangfold. Inndelingen av hagen er videreført frem til i dag.