Nyheter

– Holder verneflåten flytende

Verna og freda fartøy får 75,5 millioner kroner i tilskudd i 2024.  

 

Publisert: 7. februar 2024

Verneflåten: Faxsen fra Nordland på vannet.
«Faxsen» fra Nordland. Faxsen ble bygget i 1916 i Mosjøen, og hører hjemme i Bodø. Den har en fortid i fiske og i frakt, men i dag er den i bruk for passasjerer. Foto: Bente Grude Borgos, Stiftelsen Faxsen.

– Tilskudd til freda og verna fartøy bidrar til å ta vare på den stolte maritime historien vi har i Norge. Eierne av fartøy gjør en uvurderlig innsats for at vår felles maritime arv kan leve videre. Tilskuddene er en anerkjennelse av denne innsatsen og et signal om at staten ser på fartøyvernet som en viktig del av kulturmiljøpolitikken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Sjøen var Norges riksvei ut mot til store omverden og bidro til handel og utvikling i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Før bilen ble allemannseie foregikk nærmest all ferdsel i båt langs kysten, på innsjøer og vannveiene innenlands. Denne tradisjonen det viktig å ivareta.

Norge har 15 freda fartøy og nærmere 300 med status som vernet. De fredede fartøyene har høy prioritet, men også andre båter mottar tilskudd. Til sammen har fylkene mottatt 149 søknader fra fartøyvernet på over 250 millioner.

– Gjennom sitt arbeid med de verna og freda fartøyene bidrar de frivillige til å ta vare på en svært viktig del av vår historie, sier Geiran. – Takket være dem kan vi oppleve fartøyene som flytende kulturminner og en levende kystkultur til glede for mange.

Stor variasjon i verneflåten

Verneflåten har stor variasjon, både i geografisk fordeling, fartøyenes bruksområde og i båtstørrelse. Vestlandet har høyest tetthet av både freda og verna fartøy og en flåte som domineres av fartøy til bruk i samferdsel, som ganske store og ressurskrevende passasjerfartøy. I nord er sammensetningen mer preget av mindre fartøy brukt til fiske og fangst.

– Dette bildet ser vi igjen i søknadene vi får, kommenterer riksantikvar Hanna Geiran, og det er synlig i tildelingene vi nå gjør. Vestland får derfor det største tilskuddet på 16 millioner, mens Rogaland får 12,6 millioner for å dekke de store behovene disse fylkene har.

I 2023 fikk fartøyer som den nylig fredede “DS Turisten» i Østfold tilskudd. DS Turisten ble hevet fra bunnen av Femsjøen, og er nå satt i stand. I Vestland fikk MS Atløy og RS4 Feie tilskudd til istandsetting, «Gamle Mårøy» fikk i Finnmark, hydrofoilbåten «Ekspressen» i Rogaland, og i Nordland fikk blant annet «Glimt II«, «Faxen» og «Gamle Salten» tilskudd. Men også innlands-Norge har båtkultur, og blant annet «Skibladner» fikk tilskudd via Innlandet fylkeskommune og jernbanefergene «Ammonia» og «Storegut» fra Telemark.

I tillegg til istandsetting og reparasjoner kan fartøyene søke om midler til vedlikehold og utbedringer som er nødvendig for å opprettholde sikkerhetssertifikater.

– Vern gjennom bruk er det sentrale prinsippet i fartøyvernet, og for mange fartøy utgjør inntekter fra seiling et viktig bidrag til å dekke vedlikeholdskostnadene, sier Geiran. – Sertifikatene er ofte kostbare og stiller krav til fartøyenes tekniske tilstand.

Les mer om tilskuddsordningen for fartøyvernet. 

Tildeling til fylkeskommunene og Sametinget

Tildelingen i år inkluderer tilskudd for 2024 og tilsagn for 2025 for å støtte flerårige prosjekter. Tilskuddet blir utbetalt i 2024, mens tilsagnet blir utbetalt i 2025.

Organisasjon Antall søknader Søknadssum Tildeling
Agder 10 6 488 226 2 760 000
Akershus 6 10 496 306 3 840 000
Buskerud 2 2 959 000 620 000
Finnmark 2 974 672 695 000
Innlandet 4 3 515 000 2 170 000
Møre og Romsdal 6 15 375 549 3 040 000
Nordland 8 24 725 731 5 880 000
Oslo 10 13 551 085 6 160 000
Rogaland 18 43 295 849 12 677 000
Sametinget 1 3 000 000 1 520 000
Telemark 5 6 890 676 2 350 000
Troms 11 14 792 216 3 900 000
Trøndelag 15 22 657 265 4 262 500
Vestfold 4 2 072 270 1 000 000
Vestland 33 59 965 497 16 074 821
Østfold 14 19 429 799 5 570 000
Samlet totalt 149 kr 250 189 141 kr 72 519 321
Verneflåten: Faxsen i Lofoten.
Faxsen i Lofoten. Faxsen har hatt nytte av tilskudd.
Foto: Rita Jakobsen.
Faxsen i 1928. Slik så Faxsen ut for nesten 100 år siden.
Foto: Stiftelsen Faxsen.
Gamle Salten er et passasjerskip.
Gamle Salten. Kystruteskipet Gamle Salten skal i drift igjen etter stor innsats fra stiftelsen MS Salten.
Foto: Arnt Magne Haugen, Riksantikvaren.
Verneflåten: Dekket på Gamle Salten før arbeider.
Ødelagt dekk før arbeidene startet. Det kan være en stor jobb å sette i stand dekk på gamle fartøy, slik som på Gamle Salten fra Bodø.
Foto: Rederiet Saltens AS.
Stor endring fra før og til nå. Gamle Salten er på vei mot nye tider, og store arbeider er gjennomført.
Foto: Rederiet Saltens AS.
MS Atløy.
MS Atløy på tokt. Dugnadsgjengen bak MS Atløy får skryt fra Vestland fylkeskommune for å engasjere mange inn i istandsettingen.
Foto: Riksantikvaren.
Verneflåten: Dugnadsgjengen for MS Atløy.
Dugnadsgjengen for MS Atløy. Et godt prosjekt som har satt mange i sving med dugnad forteller Vestland fylkeskommune.
Foto: Atløys venner.
Colin Archer-skøyta RS4 Feie. Det er nesten ikke til å tro fra dette bildet, men i år skal Feie seile igjen.
Foto: Bergen seilskøyteklubb.
Coli Archer-skøyta RS¤ Feie.
Redder RS4 Feie. Bergen seilskøyteklubb har gjennomført et enormt arbeid for å få RS4 Feie på vannet igjen.
Foto: Riksantikvaren.
Gamle Mårøy.
Gamle Mårøy til kai. Gamle Mårøy, bygd i 1959, var dagruteskip med last og passasjerer over hele Finnmark. Drift og eierskap er på frivillig basis i dag.
Foto: Erik Småland, Riksantikvaren.
Skibladner, Mjøsas hvite svane.
Verdens eldste hjuldamper. Mjøsas hvite svane, Skibladner, er en av bare 15 freda fartøy i Norge.
Foto: Trude Isaksen, Riksantikvaren.
DS Turisten i Haldenkanalen.
DS Turisten. DS Turisten ble hentet fra bunnen av Femsjøen og satt i stand. Nå trafikkerer den Haldenkanalen, her ved Ørje sluseanlegg.
Foto: Trond Isaksen, Riksantikvaren.

Pressekontakt

Telefon: 404 65 153
E-post: kom@ra.no