Innsigelse mot kvartal 48 i Narvik

Planforslaget i Narvik innebærer riving av to verneverdig bygninger samt et hotell fra 60-tallet, og deretter bygging av et nytt hotellbygg på opptil elleve etasjer. Kvartalet ligger midt i et miljø med gjenreisningsarkitektur, hvor de fleste bygningene er på tre-fire etasjer.

– Narvik har nasjonal interesse som kulturmiljø, og det er en flott og godt bevart gjenreisingsby fra krigstiden. Dette gir Narvik særpreg og gjør at byen skiller seg ut, sier avdelingsdirektør Linda Veiby.

Det er bare to år siden Riksantikvarens oversikt over bymiljø og landskap av nasjonal interesse ble oppdatert i Narvik, i tett samarbeid med kommunen og fylkeskommunen.

Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er et landsdekkende register som gir oversikt og bidrar til at kulturmiljø av regional og nasjonal interesse blir tatt vare på. Registeret gir forutsigbarhet for utbyggere, kommuner og andre myndigheter. Området det nå er riveplaner innenfor, er inkludert i det nasjonale registeret.

Uheldig riving og brudd

– Vi mener det er svært uheldig å rive bygg som representerer Narviks karakteristiske byplan og arkitektur, og å foreslå et nybygg som bryter så sterkt med kulturmiljøet ellers, sier Veiby.

Riksantikvaren har ingen innvendinger mot at hjørnebygget fra 1960-tallet rives, da dette er noe senere enn det tradisjonelle gjenreisningsbebyggelsen og det i tillegg er i svært dårlig teknisk stand.

I dialogen med utbyggeren og kommunen har Riksantikvaren imidlertid tydelig presisert at et bygg på opptil elleve etasjer i Kongens gate er svært utfordrende. Et slikt høyt bygg blir et klart brudd med byggehøydene som kjennetegner gjenreisningsbyen og nabobygningene, og svekker markant det enhetlige preget i Kongens gate. Riksantikvaren opprettholder derfor innsigelsen som er reist av Nordland fylkeskommune i 2023.

– Vi har forståelse for at hotellplanene er knyttet til gjennomføringen av alpin-VM i 2029. Det er viktig at byggene i sentrum brukes og utvikles, men mener at dette må skje på en måte som forvalter de kulturhistoriske verdiene knyttet til Narviks dramatiske historie på en bedre måte. Vi er positive til videre dialog om dette med utvikler og kommune, sier Veiby.

Norsk krigshistorie i spill

Narvik ble invadert av tyske tropper 9. april 1940. Den 28, mai ble byen befridd av norske, franske, engelske og polske tropper. Etter gjenerobringen i mai kom tyske styrker tilbake med 23 fly den 2. juni, og byen ble bombet systematisk.

Allerede høsten 1940 startet arbeidet med ny reguleringsplan, utført av Brente steders regulering.  Sverre Pedersen ledet arbeidet med å utarbeide nye reguleringsplaner for alle byer og tettsteder som ble ødelagt under kampene i 1940. Han fikk derfor stor innflytelse på utviklingen av en rekke norske steder, blant annet Narvik.

Narviks utvikling fra en klynge med hus i Narviksbukta på slutten av 1800-tallet til en by, var styrt av planlegging fra første stund.

Det store skillet går naturlig nok ved bombingen og brannen i 1940, hvor store deler av sentrum ble utradert. De nye bygningene som ble oppført, ble oppført i tråd med Brente steders regulerings gjenreisningsarkitektur.

Den gjenreiste byen

Gjenreisningsbebyggelsen i Narvik sentrum er i hovedsak konsentrert i de tre kvartalene som omkranser torvet, samt fire tilstøtende kvartaler langs Kongens gate syd for Brugata.

Gjenreisningsbyen Narvik er preget av relativt ensartet og nøktern arkitektur med bygninger langs Kongens gate, i hovedsak i tre etasjer. Dette ensartede og homogene preget er det viktig å ivareta også i utvikling av Narvik sentrum.

Bygningene ble oppført i tre etasjer med saltak og med sidefløyer til tverrgatene mellom Kongens gate og Dronningens gate. I første etasje hadde forretningene store glassflater mot gaten, de to øvrige etasjene har pussede murflater med enkeltstående vinduer. En viktig del av byens sjel var utsikten fra byens hovedgate mot fjellene i syd og vest, mot havna, Framnesodden og LKAB-området.