Innsigelse mot riving på Ullevål

Søsterblokkene på Ullevål ble bygget rett etter krigen for å hjelpe sykepleierne med boliger, og til sammen er det ca. 220 leiligheter i de fem blokkene i dag. Boligene rundt Ullevål er viktige for forståelsen av sykehusets historie, de ansattes roller og levekår, og de har betydelig sosial- og samfunnshistorisk verdi.

A-lab og utbyggingsselskapet Nedre Ullevål 1-4 AS foreslår å rive fire av blokkene og erstatte dem med nye blokker på opp mot ti etasjer.

– Søsterblokkene er bygninger med høy arkitektonisk kvalitet, og de er av nasjonal interesse som kulturmiljø, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– De nye blokkene er store, og ikke tilpasset verken stedet, landskapet eller de andre kulturminnene i området. Vi savner også vern i reguleringsplanen av grøntområder og de øvrige kulturminnene som reservelegeboligen og overlegeboligen.

Savner klimautredning

I planforslaget har ikke forslagsstillerne dokumentert og beregnet klimagassutslipp for bevaring og oppgradering, sammenlignet med riving og nybygg. Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, noe som blant annet fremkommer tydelig i Sintefs metastudie for Riksantikvaren, «Grønt er ikke bare en farge,» fra 2020.

– På et generelt grunnlag mener vi at samfunnet bør unngå å rive funksjonelle bygg av hensyn til klimaet, sier Geiran.
– Bygningene vi har i dag har allerede tatt sin klimabelastning, og både riving og nybygg vil gi betydelige klimautslipp, sammenlignet med å bevare og oppgradere bygninger.

I dag er Søsterblokkene koblet opp til fjernvarmenettet. Dette er en miljøvennlig oppvarmingskilde, som sammen med et høyt antall boliger i kompakte blokker, gir et lavt klimaavtrykk for dagens leiligheter.

Oslo kommune ved Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten anbefaler heller ikke planforslaget.

Viser historien om et sykehussamfunn

Søsterblokkene og legeboligene nær sykehuset forteller en historie om status i samfunnet og den interne organiseringen av sykehusdriften. Legene fikk store praktboliger rett ved sykehuset, mens sykepleierne ofte delte rom i søsterhjemmene.

Bygningene består av småleiligheter med balkonger. Blokkene framstår som et enhetlig kulturmiljø, bygget i håndbanket tegl fra Hovind teglverk med sokkel i granitt.

Byggingen ble finansiert ved husbanklån og innskudd fra kommunen. Sykepleierne bidro med 100 kroner hver og betalte husleie, som ble brukt til å dekke kostnadene ved bygningene. Det var stor boligmangel i Oslo etter andre verdenskrig, med lange ventelister for boliger. Sykepleierne var ofte single yrkesaktive kvinner som ble spesielt hardt rammet av dette, fordi det var vanskeligere for enslige å få tildelt boliger.

I tillegg hadde sykepleierne vaktordninger og arbeidstider, som gjorde det utfordrende å bo langt unna arbeidsplassen. Boligene i søsterblokkene ble opprinnelig prioritert for såkalte «Postsøstre» med delt arbeidstid på 5,5 timers formiddagsvakter og 2,5 timers ettermiddags-/kveldsvakter.

Søsterboligene på Ullevål har derfor en høy kulturhistorisk verdi som en del av kvinnehistorien og historien om sykepleieryrket, som en del av sykehushistorien på Ullevål, og som en del av historien om boligsituasjon i Oslo etter krigen.

Fasadene er lite endret

Bygningene er lite endret siden de ble bygget, og de har høy arkitektonisk verdi som typiske representanter for det nøkterne massebyggeriet i etterkrigstiden.

En kartlegging fra Byantikvaren viser at selv om bygningstypen har vært vanlig, har de aller fleste tilsvarende bygg gjennomgått endringer. I tillegg til at søsterboligene er av god kvalitet er de derfor også sjeldne som særs gode representanter for denne bygningsbestanden. I Oslo er tilsvarende søsterblokker på Aker revet i forbindelse med planene for nye sykehus.