– Dette er interessant og spennende, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Selv om dette er et kjent funnsted, så gjør funnene fra undersøkelsen det mer sannsynlig at dette kan ha vært en skipsgrav. Nå skal funnene gjennomgås, og over sommeren vil vi få vite mer om historien til dette fantastiske kulturminnet, sier Geiran.
Herlaugshaugen på Leka har lenge vært kjent som en av de store gravhaugene i landet, og er Midt-Norges største gravhaug. Allerede på 1700-tallet ble det gjort undersøkelser i haugen. Ifølge beretningene ble det gjort funn av blant annet en slags mur, jernnagler, en bronsekjel, dyrebein og et sittende skjelett med sverd. Først på begynnelsen av 1900-tallet kom arkeologene i tanker om at gravhaugen kunne ha inneholdt et skip eller en båt.
– Herlaugshaugen skjuler garantert interessant kunnskap om fortida, noe prosjektet vil gi oss en smakebit av. Vi er svært spente på hva vi får ut av de kommende undersøkelsene, sier fylkesantikvar i Trøndelag, Anne Bjørg Evensen Svestad.
Økt sannsynlighet etter funn av nagler
I slutten av juni i år har Riksantikvaren i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune gjennomført en mindre undersøkelse. Riksantikvaren har bevilget NOK 100 000,- til undersøkelsen. Hensikten var å kunne datere gravhaugen nærmere, og eventuelt stadfeste om gravhaugen kan ha inneholdt et skip. Arkeologene har tatt prøver til datering, og det er påvist jernnagler. Det er først når det er gjort nærmere analyser at disse spørsmålene lar seg besvare. Analysene vil være klare til over sommeren.
– Vi har fått overraskende mye ut av en liten undersøkelse. Vi har funnet nagler i lag som vi tror er intakte lag med nagler og bevarte rester etter treverk. Vi har påvist lag med trekull og funnet en hestetann. Dette gjør at vi blant annet har et godt grunnlag for å datere graven, sier arkeolog og prosjektleder for undersøkelsene Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Arkeologiske kulturminner
Årlig blir det gjort flere utgravinger over hele Norge. Oftest skjer dette i sammenheng med større infrastruktur og byggeprosjektet, men også ved mindre, private tiltak.
Riksantikvaren har et tett og godt samarbeid med fylkeskommunen, Sametinget og de arkeologiske forvaltingsmuseene i slike saker. De arkeologiske museene er faglige rådgivende organer for arkeologiske kulturminner og skipsfunn på land og under vann. Arkeologiske kulturminner er automatisk beskyttet av bestemmelser i kulturminneloven. En utgraving krever at det er gitt dispensasjon fra vernebestemmelser i området.
De regionale arkeologiske forvaltningsmuseene i Norge er:
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, NTNU Universitetsmuseum, Trondheim, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.
Disse museene er ansvarlige for kulturminner under vann:
Norsk Maritimt Museum, Oslo, Museum Stavanger, Sjøfartsmuseet i Bergen, NTNU Universitetsmuseum, Trondheim, Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.
NIKU undersøker kulturminner og arkeologiske steder fra middelalderen. Dette omfatter kirkeområder, klostre, festningsverk og de åtte middelalderbyene i Norge. Disse åtte er Bergen, Hamar, Oslo, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim og Tønsberg.
