Mysteriet Bjølstad stavkirkeportal

Portalen er i den såkalte Urnesstilen, som er regnet for å vare frem til ca. 1100. Den består av to sider, og ferske årringsdateringerviste at tømmeret på de to sidene har ulik alder. Det eldste tømmeret kan være felt på tusentallet, en gang etter 1014, mens den andre siden stammer fra perioden 1159-1219.

– Dette er både overraskende og spennende, fordi portalsidene ser like ut, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Den er kunsthåndverk av ypperste klasse, og med tanke på Urnesstilen var det ikke så overraskende at vi fikk en datering med tømmer som kan være felt på tusentallet. Om det er Urnes eller Bjølstadportalen som er eldst i landet kan vi ikke si med sikkerhet nå.

Men det store mysteriet er egentlig den andre portalsiden.
– Har vikingtiden i kunsten vart mye lenger enn vi har trodd? Dersom en treskjærer i Sel har sittet og skåret Urnesstil på 1200-tallet, vil det være helt ny kunnskap for oss.

Stammer fra stavkirke

Bjølstad kapell er en liten laftet kirke i Heidal i Sel, ved siden av Heidal kirke. Portalen stammer fra en stavkirke som skal ha stått på Nordre Prestegard. Den første stavkirken ble trolig oppført her mellom 1000-1050, og funn av graver viser hvor stavkirken opprinnelig stod. Senere ble kirken bygget om og flyttet.

– Vi har ikke mange slike eksempler bevart utenom Urnesportalen. Dateringen på Bjølstad gir oss nye muligheter for forskning og forståelse av middelalderens kunst og arkitektur i Norge.

Urnesstilen er såkalt germansk dyreornamentikk, med treskjæringer i relieff. Andre funn kommer fra en planke fra den revne Rinde stavkirke, på fragmenter fra Hopperstad stavkirkes forløper og fragmenter av en portal i Torpo stavkirke. Stilen er også kjent fra Sverige og de britiske øyer.

Årringene forteller om høy alder

Dendrokronologisk datering betyr at alderen på tømmeret blir bestemt utfra mønsteret av årringer i treverket. Årringene forteller om vekstperiode, klimavariasjoner, tidspunkt for hogst med mer, og på bakgrunn av dette er det mulig å finne året da treet ble hugd. Vanligvis blir det gjort boreprøver av tømmeret, men i spesielle tilfeller, slik som for Bjølstadportalen, blir det tatt foto av snittflate og gjort CT-røntgen.

Portalen består av to planker, og dateringen gir ulik alder på de to. Det eldste treet spiret en gang før 880, mens det andre spiret før 1043. Fotodendro og radiokarbondatering viser at det eldste ble felt en gang etter 1014, men planken mangler årringer, slik at det er vanskelig å bestemme fellingstidspunktet helt sikkert. Tømmeret i venstre portalplanke er 14C-datert, og er fra perioden 1159-1219. Forskerne bak rapporten regner det som sannsynlig at de to trærne ble felt på ulike tidspunkt.

Bjølstadkapellets omflakkende liv

Etter at stavkirken hadde stått på Nordre Prestgard, fikk den en omflakkende tilværelse i bygda med flytting til Bjølstad gård rundt år 1600. Her var den i bruk med utvidelser frem til 1751, men vi vet at deler av stavkirken ble tatt vare på og gjenbrukt i kor, sakristi og vindfang/våpenhus. Et lite middelaldersk krusifiks av metall laget i Limoges ble tatt vare på, sammen med døpefonten fra stavkirken.

Etter at bygda fikk en ny og større kirke, ble kirken brukt som låve. I 1775 besøkte historikeren Gerhard Schøning bygda, og han la merke til at kirken «stod og råtnet ned av seg selv».

Den samvittighetsfulle Bjølstadbonden tok likevel vare på mye: portalen ble beskyttet med et deksel, og spir, klokker, prekestol og døpefont ble tatt vare på sammen med altersølv og krusifiks.

Utpå 1800-tallet flyttet eieren bygningen nok en gang, og da ysteriet i Heidal trengte plassen i 1946, ble kirken demontert og lagret. I 1962 ble kirken bygget opp igjen ved siden av nye Heidal kirke, og vi kan takke den gamle Bjølstadbonden fra 1700-tallet og hans etterkommere for at såpass mye var bevart fra den gamle kirken. I dag har kapellet ca. 70 sitteplasser, og har gudstjenester noen få ganger i året.

Fakta om Bjølstadkapellet:

• Portalen er fra en stavkirke som først stod på Nordre Prestgård, deretter på Bjølstad gård.
• Det eldste tømmeret er nå datert med felling etter 1014. Treet det kom fra, spiret før 880.
• Kirken ble gjenreist ved siden av Heidal kirke fra 1962, og ble vigslet i 1964.