Nå er det bekreftet: – Den største gravhaugen på Vestlandet

Nye georadar-undersøkelser bekrefter nå det arkeologer har trodd i mange år: Karnilshaugen i Gloppen kommune i Vestland er en menneskeskapt gravhaug.

Det ferske funnet ble gjort i forbindelse med utgravingen av Myklebusthaugen i Nordfjordeid tidligere i år.

Undersøkelsene ble gitt i oppdrag av Riksantikvaren, og ble gjennomført av arkeologer ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Universitetet i Stavanger.

– Karnilshaugen har vært omtalt som en gravhaug i mange år, og er allerede et fredet kulturminne av Riksantikvaren. Man har regnet med at den er menneskeskapt, men vi har ikke kunnet si det sikkert. Det kan vi nå, og det er veldig spennende, sier Christian Løchsen Rødsrud, seniorrådgiver og arkeolog hos Riksantikvaren.

Knyttes til Myklebusthaugen

Haugen ligger et par kilometer nordvest for Sandane langs Gloppefjorden, og er rundt 7 meter høy og over 50 meter i diameter. Trolig var dimensjonene langt større da den ble anlagt.

– Dette er den største menneskeskapte gravhaugen på Vestlandet, og blant de største i Norden, sier Rødsrud.

Georadar-bildene viser tydelig at jordlagene i haugen ikke er naturlig avsatte lag, men menneskeskapte.

Karnilshaugen vil nå gå inn i kunnskapsbakgrunnen til verdensarv-nominasjonen av Myklebusthaugen, siden den utgjør en del av den såkalte konteksten i området rundt.

– Vi tror Karnilshaugen hører til det samme maktmiljøet og høvdingdømmet som Myklebusthaugen i Nordfjordeid. Den ble trolig anlagt under jernalderen, men hadde nok også en betydning inn i vikingtiden, sier Rødsrud.

Mystikk og astronomisk fenomen

Karnilshaugen er også kjent som tinghaugen på Hauge, og ble trolig benyttet som samlingsplass. Det er også mye mystikk rundt haugen.

– Dette er et dypt fascinerende sted. Karnilshaugen er det eneste stedet i Norge hvor et solfenomen kan knyttes til en gravhaug, forteller Rødsrud.

Og utdyper:

– Ved vinter- og sommersolverv skinner solen på haugen gjennom et skar i fjellet til et bestemt tidspunkt. Det ligger mye mystikk og overtro tegnet inn i landskapet der, og plasseringen av monumentet er bevisst.

– Karnhilshaugen troner i landskapet den ligger i. Den må ha vært et mektig skue da den ble anlagt, sier Rødsrud.

Hva som ligger inne i Karnilshaugen vet man ikke, siden den aldri er blitt åpnet. Kan det være et vikingskip?

Det får vi ikke svaret på nå, forteller Rødsrud.

– Det har aldri vært gravd i haugen, og det er heller ikke aktuelt å gjøre nå. Den rådende praksisen innen arkeologien er at man da lar det stå. Haugen har god bevaring i jorda, sier han.

– Men vi kan selvsagt finne ut mer om innholdet i haugen med mer moderne georadar-teknologi i fremtiden, sier Rødsrud.