Nå er endelig flaskeposten som arkeologen Anders Lorange la igjen i Myklebusthaugen i Nordfjordeid i 1874 åpnet.
Flaskeposten ble funnet i forbindelse med de arkeologiske utgravingene i vikingskipsgraven, som ble gjort som et ledd i kartleggingen av norsk vikingarv som mulig oppføring på Norges «venteliste» for verdensarv.
Tidligere denne måneden fikk endelig arkeologene fra Universitetsmuseet i Bergen åpnet og lest den 150 år gamle posten. Mandag denne uken ble funnet presentert på Universitetet i Bergen.
Flaskeposten starter slik:
«Denne Haug blev udgravet Anno Domino 1874
Af Anders Lorange, Antiqvarius Norvegiæ.
Haugen er opført over faldne Mænd. De vare
Brændte i sit Skib med Vaaben og Prydelser.»
Lorange la også igjen sitt visittkort og noen mynter, og hyllet også sin kjæreste med en tekst skrevet på runer.
– Det er utrolig gøy å få en hilsen fra fortiden fra en av Norges mest prominente arkeologer. Hovedgrunnen til at vi åpnet skipsgraven igjen er Riksantikvarens arbeid med den norske ventelisten for verdensarven. Det er takket være Loranges arbeid i 1874 at vi valgte Myklebust. At vi fant en flaskepost fra ham i tillegg er en veldig morsom bonus, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Utgravingen ble gitt i oppdrag av Riksantikvaren, og ble gjennomført av arkeologer ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med Universitet i Stavanger.
Pressekontakt:
Ring oss: 404 65 153
Send e-post: kom@ra.no
Mangelfull liste
Lorange la også med en liste over funnene han gjorde i haugen den gangen:
«Af Skjold buler var 26 – af Sværd 2 – en øx
og mange Pile – foruden mange andre Oldsager.
Fundet overdrages Bergens Museum»
Men den listen er mangelfull, forteller prosjektleder for utgravingen – og UiB-arkeolog – Morten Ramstad.
Lorange unnlot for eksempel å nevne ett av de mest oppsiktsvekkende funnene: Et bronsekar, røvet fra et kloster eller en kirke i Irland en gang på 800-tallet. Karet var fylt med de kremerte restene av en høvding, og hans personlige utstyr.
Det ble også funnet 44 skjoldbuler, og ikke 26 som Lorange skrev opp.
– Det forteller oss at selv om Lorange var arkeologen fra museet var det ikke han som gjorde selve gravearbeidet. Det stod lokale gårdsarbeidere for. Derfor hadde han nok ikke helt oversikt da han la ned flaskeposten og haugen ble gjenfylt, sier Ramstad.
Amorøse hyllester
Hyllesten til kjæresten var også en liten gåte først. For UiBs eksperter på runeskrift kunne ikke tyde det Lorange hadde skrevet.
– Etter hvert skjønte vi at Lorange ikke kunne runer, og bare hadde oversatt setningen direkte ved bruk av det yngre runealfabetet. Da oversatte vi det til «Emma Gade kjæresten min.» Det samme skrev han på visittkortet sitt som også lå i flasken, forteller Ramstad.
Samme Gade ble senere Loranges kone, men Lorange skrev også et kjærlighetserklæring til en annen kvinne i sin andre kjente flaskepost.
– Man fant en lignende flaske under utgravingen av Raknehaugen i 1939. Der hadde Lorange skrevet en kjærlighetserklæring til Ingeborg Heftye, men vi vet at hun endte opp med å gifte seg med noen andre. Lorange var utvilsomt en amorøs ung mann, sier Ramstad.
Lorange var Bergens museums første profesjonelt ansatte konservator og arkeolog.
Nå vil flaskeposten og funnene vil ende opp i Universitetsmuseets samlinger, der den trolig vil få en sentral plass i museets 200 års-jubileumsutstilling neste år.
– Det er utrolig spennende og overraskende å finne en slik tidskapsel med en 150 år gammel hilsen fra vår første arkeolog. Slike hendelser forteller mye om den lange vitenskapstradisjonen vi er en del av, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Riksantikvaren leverte for øvrig sitt bidrag da arkeologene fulgte i Loranges fotspor, og gravde ned en fremtidig hilsen i gravhaugen.