Neptun sildoljefabrikk

Da Neptun ble etablert i 1910, ble den regnet som landets mest moderne sildojlefabrikk.

Bedriften var den første i Norge som tok i bruk et amerikansk maskinsystem basert på helkontinuerlig skrupressing av kokt sild.

Dette ga store økonomiske fordeler. Systemet gjorde det mulig å presse 50 hektoliter råstoff på en time, mens det tidligere hadde tatt tolv timer å bearbeide et slikt volum.

Fredriksen var en foregangsmann i utvikling av industrifiske og var en pådriver for å ta i bruk dampdrevne fiskefartøyer. Han satset også på infrastruktur tilrettelagt for en større og moderne fiskeflåte i Melbu. I tillegg bidro han sterkt til å utvikle handelen på stedet.

Perioden fra etableringen til etter første verdenskrig var en periode med høykonjunktur, som sammenfalt med stort sildefiske, og de første årene ved sildoljefabrikken var gode. Overskuddet fra Neptun ble benyttet til å utvide driften og kjøpe opp andre fabrikker.

Mellomkrigstiden var imidlertid preget av nedgangstider og bedriften gikk med underskudd. I 1919 ble det gjennomført et generasjonsskifte og fabrikken fikk en tyskvennlig ledelse. Som følge av ledelsens disponeringer under krigen ble Neptun Sildoljefabrikk inndratt av staten etter krigen. I etterkrigstiden varierte driften i takt med tilgang på råstoff.

I 1979 ble anlegget kraftig modernisert ved hjelp av distriktenes utbyggingsfond, men etter hvert som silde- og loddebestanden kollapset, forsvant grunnlaget for videre drift. Sildoljefabrikken ble lagt ned i 1987.

Svinøya huser kun sildoljefabrikken som ligger tvers over havneinnløpet til Melbu. Frem til moloen ble bygget mot slutten av 1920-tallet, måtte arbeidsstokken ro over havnebassenget for å komme til fabrikken.

Fabrikkbygningen består av flere deler, der det eldste bygget, trandamperiet, er fra 1910, fabrikkbygningen er fra 1946 – med spor etter eldre bygningsmasse i verkstedet og i kjeller – der det under krigen var feltlasarett og tilfluktsrom.

Lagerbygningen med råstoffbinge er fra 1948. Da ny innseiling til Melbu ble bygget for en tid tilbake, måtte deler av bygget ut mot kaikant fjernes. Ved kaikanten står det igjen rester etter råstoffbingen som sto i lageret. Kaia er fra 1910 og ble brukt til lasting og lossing av råvarer og ferdig produkt.

Den eldste delen av bygget ble oppført i 1912 og er deretter påbygd etter behov. Bygget har primært vært benyttet til administrative støttefunksjoner og som garderobe for ansatte, samt spisesal. En kort periode lå også det kjemiske laboratoriet for forskning på sildolje og fiskemel her. Det sies at bygget også fungerte som bolig for arbeidsformannen.

Trandamperiet er fra 1910 og Christian Fredriksen er byggherre. I dette bygget ble råstoff kokt – fiskelever, og ferdigstilt. Fabrikkpipa er også fra 1910. Pipe for avgass fra fyrkjelen som ble brukt til å produsere varme til tørking av sildemel. Det doble syklontårnet ble bygd i løpet av 1976 for lagring av sildemelet som ble fraktet fra evaporatorene.

Melet kom inn i nest øverste etasje. Vel inne i tårnene var melet ferdig avkjølt for lagring. Via maskinrommet, som er bygd ved siden av «syklonene», ble det pumpet inn trykkluft slik av melet holdt seg luftig og kunne fraktes med transportbånd ned til kaia.

Siden etableringen av sildoljefabrikken ble råstoff lagret under åpen himmel eller i uisolerte binger i lagerhaller. Råstoffet ble hentet ut ved hjelp av en innebygd mateskrue i tanken og fraktet til produksjonslinjen ved hjelp av transportband. Tanken var i drift fra 1973-1986.

I 1972 gikk anlegget over fra og lagre sildolje på fat til lagring i større ståltanker, denne tanken ble oppført i 1974. Sildolja ble pumpet fra oljeseparatorene over til denne tanken for lagring. Produktet ble solgt videre som bulk og pumpet direkte over til skip som lå ved kaia.

Bunkertankene ble benyttet for lagring av fyringsolje. Oljen ble brukt i fyrkjelen for å forsyne mel-tørken og evaporatoren med varme. Tanken er knyttet til transportsystem for inntak og uttak av fyringsolje.

Sildefabrikkens funksjon i dag

Det var definitivt stopp på Neptun i 1987 og produksjonsutstyret ble demontert og solgt til Marokko. Sild og lodde skulle ikke lenger gi arbeid og inntekt til de ansatte, og røyken skulle ikke lenger vitne om at nå var de i full steaming ute på Neptun. Men selv om maskinene forsvant, besto resten av anlegget. Det ble Norsk Fiskeindustrimuseum i 1991 som den dag i dag holder til i fabrikkens gamle lokaler.

Norsk Fiskeindustrimuseum er et nasjonalt museum for Norges fiskeindustri; historie, tradisjoner, betydning og muligheter.

Museet byr på utstillinger om det eventyrlige sildefisket og sildoljeindustrien.

I 1993 ble det besluttet av museet at den største tanken skulle brukes som konsertlokale. Tanken har scene og sitteplasser til omlag 230 besøkende. Det er innlagt strøm til lys, lyd og nød/ledelys for rømningsveier og satt inn to nye dører som rømningsvei.

Kultur, vitenskap og kunst

Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap og Museum Nord samarbeider om et prosjekt som kalles Neptun art/science lab. De har kulturelle og vitenskapelige arrangementer i den gamle tanken til Neptun.

Mer informasjon om Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap

Les om prosjektet Neptun art/science lab

Den årlige festivalen Sommer Melbu benytter også tanken som konsertarena. Blant annet holdt Sivert Høyem konsert i tanken i 2013.

Les artikkelen om Høyem konserten her

Norsk Fiskeindustrimuseum holder til i de gamle produksjonslokalene og er åpent i sommersesongen mellom 20.06.−31.08 og ellers etter avtale.

Les om museet her

Epilog og kilder

Når Neptun sildeoljefabrikk på Melbu i Nordland ble etablert i 1910, var den landets mest moderne sildoljefabrikk.

I dag er råstofftankene konsertarena, og Norsk Fiskeindustrimuseum holder til i de gamle produksjonslokalene. Det er blitt en en arena for kultur, vitenskap og kunst.

Riksantikvaren freder anlegget som representant for den industrielle fiskerinæringen i Nord-Norge. Anlegget er en del av bevaringsprogrammet for 15 tekniske og industrielle kulturminner.

Neptun er det nordligste anlegget i Riksantikvaren sitt bevaringsprogram. Og Riksantikvaren anser det som et spennende kulturminne som skildrer historien om den norske fiskeindustrien.

Formålet med fredningen er å sikre en representant for den industrielle fiskerinæringen og foredling av fiskeråstoff.

• Neptun Sildoljefabrikk , vedlegg til fredningsvedtak
• Ressursar til låns, Sild og anna pelagisk fisk, utkom i serien «Fortellinger om kyst-Norge»
• Thor Lexow: Norges sildoljeindustri, en kjemisk-teknisk undersøkelse, F. Brund bokhandel – Trondhjem 1925
• Riksantikvaren: Bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner
• Riksantikvaren: Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen, datert 31.01.2015
• Nils Kolle (red.): En næring i omforming, Norges fiskeri- og kysthistorie, bind III, Fagbokforlaget 2014
• Museumn.no -Neptun Sildoljefabrikk Et teknisk og industrielt kulturminne i Vesterålenord
• nordland-akademi.no -https://www.nordland-akademi.no/prosjekter.html
• neptunartsciencelab – https://www.neptunartsciencelab.info/#