PROSJEKTER OG SATSINGER

Bevaringstrategier­

De nye bevaringsstrategiene vil bli et av de viktigste virkemidlene for kulturmiljøforvaltningen i årene som kommer.

Ny-Hellesund, et av 14 freda kulturmiljøer i Norge. Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren

Bevaringsstrategiene skal bidra til å fornye og samordne offentlige virkemidler, slik at flere av våre viktige kulturminner og -miljøer blir tatt vare på og kan oppleves i årene som kommer. Videre skal bevaringsstrategiene legge til rette for at kulturminner, kulturmiljø og landskap både blir bevart og tatt i bruk som en ressurs i samfunnsutviklingen. Dette er i tråd med kulturmiljømeldingen Meld. St. 16. Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, bærekraft og mangfold (2019-2020).

Riksantikvaren utarbeider de nye bevaringsstrategiene på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, i samarbeid med mange andre aktører i kulturmiljøfeltet. Forslag på de to første bevaringsstrategiene for henholdsvis kystens kulturmiljøer og landbrukets kulturmiljøer var på høring våren 2024. Begge bevaringsstrategiene blir levert til Klima- og miljødepartementet i september 2024. Målet er at de skal tre i kraft i løpet av 2025.

Rapportering og måling

Samtidig jobber vi med et mål- og rapporteringssystem for bevaringsstrategiene, sammen med Klima- og miljødepartementet.

Andre forhold knyttet til iverksetting, roller og ansvar og hvordan vi skal finne gode løsninger for virkemidler i strategiene vil stå svært sentralt i dette arbeidet fram mot 2025.

Den trinnvise overgangen fra dagens bevaringsprogrammer til bevaringsstrategier innebærer å jobbe på nye måter. Kulturmiljøforvaltningen skal i enda større grad enn før samarbeide med de som har like, eller overlappende mål som forvaltningen. Dette kan for eksempel være reiselivet som vil vise fram kulturminner og -miljøer, eller innbyggere i lokalmiljøet som brenner for å ta vare på stedet sitt.

Vi skal også legge mer vekt på kulturmiljøenes betydning for samfunnet. Dette handler for eksempel om hvordan kulturminner- og miljøer bidrar til å skape gode steder, hvordan de er viktige for identitet og tilhørighet. Det kan også handle om at bevaring og bruk av bygninger som allerede finnes, gjør at vi ikke trenger å bygge så mye nytt, og dermed reduserer klimagassutslipp.

En viktig føring for bevaringsstrategiene er at Riksantikvaren skal legge vekt på samarbeid med mange ulike aktører, og at det er mange måter å ta vare på kulturmiljø og kulturminner på. Arbeidet får betydning for både kulturmiljøforvaltningen og andre som er engasjert i kulturmiljø. Derfor vil Riksantikvaren involvere et bredt spekter av aktører i arbeidet med bevaringsstrategiene.

Forholdet til bevaringsprogrammene

Dagens bevaringsprogrammer vil gjelde inntil bevaringsstrategiene er på plass. Derfor legger vi opp til en gradvis utfasing av bevaringsprogrammene, samtidig som bevaringsstrategiene iverksettes. Det vil bli vurdert om enkelte av bevaringsprogrammene skal gjøres om til tilskuddsposter.

Liabø, Klevgardene i henholdsvis 1934 og 2019. Foto: Øverste bilde: Ukjent | Nederste bilde :Oskar Puschmann

Kontaktperson

Aleksandra Petie Einen

e-post: bevaringsstrategiarbeid@ra.no
Mobil: +47 993 04 912

Prosjektets fremdrift og fem faser

  • Forprosjekt del 1, identifisering og kartlegging: Kartlegginger og analyser for å jobbe videre med valg og prioriteringer
  • Forprosjekt del 2, avklare, utvikle og planlegge: Forarbeid for rammeverk og strategier
  • Hovedprosjekt: Utarbeide rammeverk og forslag til temaer for bevaringstrategier
  • Utarbeidelse av bevaringsstrategiene for kystens kulturmiljøer og landbrukets kulturmiljøer <- her er vi nå
  • Iverksette de første strategiene

Resterende strategier blir gitt som oppdrag til Riksantikvarens fra Klima- og miljødepartementet.

Publisert: 14. oktober 2021 | Endret: 15. september 2024