10 000 års historie fredet

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var til stede under fredningsmarkeringen på Komsa i Alta kommune. Han lot seg fascinere av landskapet på Komsa, som har vært i bruk helt siden den eldre steinalder og i årtusenene fram mot vår tid.

– Dette landskapet fredes nå for å bevare de store verdiene disse kulturminnene representerer.  Komsafjellet skal tilrettelegges for allmennheten med stier og skilting, slik at de spennende historiene kan formidles til lokale og tilreisende. På denne måten ønsker vi å forene friluftslivet med de kvalitetene området har som kulturminne, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Under arrangementet kunne Helgesen også fortelle at det allerede for neste år er bevilget 300 000 kroner via Riksantikvaren, til arbeidet med forvaltning og formidling av Komsa-området.

Kultur- og naturhistorie

Komsa var lenge ei øy som gradvis ble landfast, fra isens avsmelting for omlag 10 000 år siden og frem til for 5-6000 år siden. De første sporene etter boplasser i Komsa ble registrert av Anders Nummedal i 1925. Nummedal var geolog og foretok flere reiser i fylket i årene 1925 – 1932. På og ved Komsafjellet registrerte Nummedal seks boplasser.

Etter mange tiårs arkeologiske undersøkelser og forskning, regner vi i dag med at Komsaområdet har hatt kontinuerlig bosetning fra eldre steinalder (ca. 10 000 år siden) til og med nyere tid. De arkeologiske funnene på Komsa inngår derfor i den samme kulturhistoriske konteksten som verdensarven Bergkunsten i Alta.

– Komsas fantastiske kultur- og naturhistorie skal kunne oppleves av mange, og samtidig beskyttes mot for stor slitasje. En opparbeidelse av Komsaområdet med stier og gode formidlingstiltak vil være svært viktig i årene som kommer, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fredningens omfang

Fredningen omfatter området på og rundt Komsafjellet i Alta og strekker seg fra Skjåbukta i nordvest til Stenseng/E6 i sør, over Komsaflata og til Tollevik i vest.