Kronikker

Stavanger domkirke – sikkerhet kommer først

Det er sikkerheten for personell og kirkebygning som har vært avgjørende for Riksantikvarens vedtak i saken om Stavanger domkirke.

Publisert: 24. oktober 2020 | Endret: 29. januar 2024

Interiør Stavanger domkirke
Stavanger domkirke Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren

Av Elisabeth Dahle, avdelingsdirektør Riksantikvaren

Det er stort engasjement rundt mulige arkeologiske undersøkelser i krypkjelleren i Stavanger domkirke. Det er vi hos Riksantikvaren glade for. Det betyr at vi, som samfunn, ser verdien av kunnskap om vår egen historie.

Stavanger domkirke har en unik posisjon i norsk historie. Det er den eneste domkirken i Norge som har vært i kontinuerlig bruk fra 1100-tallet og fram til i dag. Den ble opprinnelig oppført som treskipet basilika med skip og kor i romansk stil. Etter en brann i 1272 fikk den et nytt og uvanlig stort kor i gotisk stil og med murte hvelv.

I krypkjelleren under kirken er det blant annet påvist skjelettbegravelser, bevarte tekstiler, spor etter eldre bygninger og rester etter annen aktivitet fra en lang tidsperiode. Riksantikvaren mener at disse funnene har potensiale for å gi ny og viktig kunnskap om Stavangers forhistorie og kirken spesielt, og dette materialet kan gi et viktig tilskudd til norsk og internasjonal middelalderforskning.

Samtidig må Riksantikvaren alltid ta alle forhold i betraktning når vi tar en avgjørelse. Det aller viktigste for oss i denne saken er at geoteknikere har uttalt at det vil være sikkerhetsutfordringer ved å gjennomføre en arkeologisk utgraving av krypkjelleren. Dette veier aller tyngst for oss hos Riksantikvaren. Uansett hvor stort potensialet for ny kunnskap er, så kan en arkeologisk undersøkelse aldri gå på bekostning av personsikkerhet. En utgraving må kunne gjennomføres trygt, for alle involverte.

All arkeologisk utgravning i og i nærheten av bygninger generelt og steinbygninger fra middelalderen spesielt, kan føre til skade på bygningen dersom man graver under fundamenter. Bæreevnen kan bli svekket, og dette er ikke noe Riksantikvaren ønsker å risikere for et så viktig kulturminne som domkirken i Stavanger. Det er allerede observert setninger i kirkebygningen, men heldigvis ikke noe som tilsier at bygningen er utsatt for setninger i dag. Dette kan imidlertid endre seg, også ved graving på mindre områder i kjelleren. Stavanger domkirke er Norges best bevarte domkirkebygg fra middelalderen. Det er en verdi i seg selv. En arkeologisk undersøkelse kan ikke gå på tvers av de verdiene vi ønsker å bevare i kirken. Det er disse verdiene som er grunnlaget for det store restaureringsarbeidet som har pågått siden 2013. Riksantikvaren har, som ansvarlig forvaltningsmyndighet, samarbeidet tett med restaureringsprosjektet, både når det gjelder middelalderkirken og arkeologien i grunnen under kirken og rundt denne.

Det har blitt et stort fokus på økonomi i denne saken. Økonomi er ikke hovedårsaken til at Riksantikvaren ikke har gått god for en utgraving. Hovedårsaken er sikkerhet, i første rekke for de som utfører arbeidene. Riksantikvaren kan ikke vedta at noen skal jobbe steder der det potensielt er fare for liv og helse. Sikkerheten for kirkebygningen er også viktig. Samtidig vil et så stort og uoversiktlig prosjekt innebære en kostnad, i tid og penger, for tiltakshaver. Dersom det er vilje til å ta på seg kostnaden for utgravningene, hos for eksempel tiltakshaver, er det ingenting som er bedre enn det. Dette løser likevel ikke problemet med sikkerhet for personell og bygning.

Riksantikvaren har ennå ikke mottatt rapporter eller tilstrekkelige undersøkelser som tilbakeviser funnene fra geoteknikerne. Vi må ta på alvor de bekymringene som er kommet fram. Sikkerhet vil alltid være et ufravikelig krav.

Stavanger domkirke eksteriør
Stavanger domkirke Foto: Dagfinn Rasmussen, Riksantikvaren