Tar vare på fortidens praktbygg med 14,5 millioner

– Ruiner er noen av de tydeligste sporene som står igjen fra middelalderen i Norge. Vi skal ta vare på dem for at fremtidens generasjoner også skal kunne oppleve dem og lære av dem, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

– Fortidsminner har alltid vært sårbare i møte med vær og vind. Klimaendringene kommer som en ekstra påkjenning, og truer ruiner både over og under bakken. Ruintilskuddene bidrar til å forebygge disse skadene, sier han. 

Fylkene Innlandet, Møre- og Romsdal, Oslo, Telemark, Trøndelag, Vestland og Østfold har fått inn søknader på nesten 18 millioner til ruiner.  

Til sammen fordeler Riksantikvaren 11,4 millioner i tilskudd for 2025, og gir samtidig løfte om tilsagn på nesten 3,1 millioner til flerårige prosjekter som strekker seg ut i 2026.  

– Ruiner er spor etter levd liv. De forteller oss om livet i fortiden til stormenn, biskoper og munker, og gir oss kunnskap om samfunnet i middelalderen, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

– Men også i dag trenger vi å øke kompetanse på fortidens murer i kombinasjon med nåtidens forskning, slik at flere håndverkere og konservatorer kan ta på seg oppdrag på våre eldste murverk.  Her må vi tenke fremover for å styrke kunnskap og interesse, sier Geiran.  

De største tilskuddene går til de fylkeskommunene som har søkt, men Riksantikvaren gir også mindre tilskudd til enkeltprosjekter som skal øke kunnskapen om metoder og teknikker. 

Et samarbeid mellom håndverkere og elever ved Melsom videregående skole i Vestfold får 100 000 kroner. De skal brenne sin egen kalk, noe som gir stor verdi i form av kompetanseheving og formidling. Dette kan bidra med rekruttering til faget.

Ved Tanum kirke i Vestfold får også et kurs tilskudd på 345 000 kroner. Kurset knytter sammen murere over hele landet, og målet er å formidle og heve kunnskap innen tradisjonell konservering og skjøtsel av middelaldermurverk.

En masteroppgave om gjenskaping av tjærelim til bruk i steinrestaurering får støtte til gjennomføring av praktiske forsøk med 67 000 kroner. Også et seminar om middelalderarkeologi i utmark får 10 000 kroner for å systematisere og samle mer informasjon om jordbruk, jakt og fiske i middelalderen, noe som i stor grad berører middelalderruiner.  

Dette har fylkene søkt om 

Innlandet fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til blant annet Korskirkeruinen på Hamar, blant annet kompetanseheving knyttet til brenning av teglstein og produksjon av kalkmørtel for restaureringsarbeid.  

Møre og Romsdal fylkeskommune har mottatt søknader om midler til skjøtsel på Margaretaruinen og et seminar knyttet til kunnskapsheving om kirkeruinene og maktsenteret på Herøy, Ulstein og Åheim. Her planlegger de også kjøring av georadar.  

Byantikvaren i Oslo søker om tilskudd til å fortsette det gode konserveringsarbeidet på Hovedøya kloster, som startet i 2023. Klosterruinen var til dels i svært dårlig stand og behovet for videre arbeid er stort. 

Telemark fylkeskommune har mottatt søknader om videreføring av konserveringsarbeidet på Kapittelberget-ruinene i Skien, og tilstandsvurdering av Bamble kirkeruin.  

Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til flere pågående ruinkonserveringsprosjekter.  

Vestland fylkeskommune har mottatt søknader om tilskudd til i alt syv prosjekter, blant annet klosterruinene på Halsnøyog Selje. Dette er både konservering, kartlegging og georadar, tilrettelegging og formidling.  

Østfold fylkeskommune har mottatt søknader om blant annet fortsettelse av arbeidet med St. Nikolas kirkeruin i Sarpsborg, som startet i 2024, og tilstandsvurderinger av Tenor kirkeruin og Værne kloster.  

Årets tilskudd til fylkene