Tar vare på Norges eldste byggverk

– Norge er det landet i Europa som har flest bevarte trehus fra middelalderen. Norge har et stort ansvar for å holde dem i god stand. Tilskuddene som nå deles ut, bidrar til at også kommende generasjoner kan oppleve disse viktige sporene av norsk historie. Tildelingen dekker hele 90 prosent av vedlikeholdsbehovet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Et våtere og varmere klima skaper problemer for gamle trehus gjennom både ekstremvær og økt fukt og råte. Det er derfor viktig å sørge for tette tak og reparasjoner med tradisjonelle materialer og godt håndverk.  

Norge har litt over 250 tømmerhus fra middelalderen, og i europeisk sammenheng er det helt spesielt at vi har så mange bevarte bygg fra før 1500-tallet.  Seks fylker har søkt om midler: Oslo, Agder, Buskerud, Innlandet, Møre og Romsdal, Telemark og Vestfold. Dette er de som har flest middelalderhus. 

For middelalderbygningene har fylkeskommunene fått søknader for 6,7 millioner, mens rammen for tilskudd er på 6 millioner. Fylkeskommunene søker både om istandsetting, forprosjekter og prøvetaking av tømmer for datering av bygninger, såkalt dendrokronologisk datering.

– Vi mener det er spennende at flere fylker, som Møre og Romsdal, Telemark og Innlandet, har søkt om midler til datering av bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Tømmeret kan gi oss viktige opplysninger om både vår felles historie og om enkeltbygninger, og derfor støtter vi dette med tilskuddsmidler.  

I samarbeid med flere fylker laget Riksantikvaren en egen veileder for datering av tømmer høsten 2023. 

Ruiner er rester av praktbygg   

Ruiner er ofte rester etter middelalderens praktanlegg: Klostre, borger og kirker, og tilskuddene går til å konservere og bevare ruinene mot slitasje, vær og vind og å sikre nødvendig kunnskap for å bevare ruinen for ettertiden.  

 Fylkeskommunene fikk inn søknader på nesten 25 millioner. Rammen for tilskudd i 2024 er på 12 millioner, samt tre millioner i tilsagn for 2025 for flerårige prosjekter. I tildelingen prioriterer Riksantikvaren å gi tilskudd slik at ruinkonserveringsprosjekter kan bli fullført.   

 – Alle ruintiltak er i praksis klimarelatert, fordi både konservering, tilrettelegging og kartlegging av ruiner under bakken handler om å enten begrense klimabelastningen eller å forebygge for fremtiden, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Dette er spesielt viktig nå med økende klimautfordringer som truer både ruiner som er synlige over bakken og ruiner under bakken.   

 I årene som kommer ser Riksantikvaren at det er store behov flere steder.  

 Byantikvaren i Oslo og Rogaland fylkeskommune har lagt inn de mest omfattende søknadene. Oslo står ved starten av et større istandsettingsarbeid på klosterruinene på Hovedøya. Arbeidet ble igangsatt i 2023 og er forventet å vare i mange år. I Rogaland er konserveringen av kongsgårdruinen på Avaldsnes inne i sluttfasen, og nå forbereder fylkeskommunen med flere tiltak for formidling og tilrettelegging av anlegget. Dette er viktig, både for å beskytte ruinen og for å sikre publikum.

Se tabeller under for tilskudd til middelalderbygg, og deretter ruiner.