Arrangementer ved automatisk fredete arkeologiske kulturminner fra middelalderen

Formålet med veilederen

Riksantikvaren ønsker med denne veilederen å gi fylkeskommunene/Sametinget en generell veiledning til dispensasjonsbehandling i saker som gjelder avvikling av arrangementer ved automatisk fredete arkeologiske kulturminner fra middelalderen – byanlegg, kirkesteder, klostre og borganlegg. Veilederen tar opp ulike forhold som kan føre til fare for skade på slike arkeologiske lokaliteter og hvilke vilkår for dispensasjon som kan være aktuelle å stille.

Forvaltningsansvar

Fra 1.1.2020 har fylkeskommunene overtatt forvaltningsansvaret for middelalderbyene Sarpsborg, Skien, Hamar og Stavanger, samt kirkesteder, klostre og borganlegg fra middelalderen. Riksantikvaren har inntil videre beholdt ansvaret for middelalderbyene Tønsberg, Oslo, Bergen og Trondheim, samt kirkesteder som ligger innenfor disse middelalderbyenes grenser. Enkelte middelalderske kirkegårder kan også være automatisk fredete samiske kirkegårder. I slike tilfeller er forvaltningsansvaret delt mellom fylkeskommunen og Sametinget. Riksantikvaren har videre ansvar for en rekke forskriftsfredete, vedtaksfredete og automatisk fredete festningsanlegg. Noen av disse står på automatisk fredete lokaliteter fra middelalderen. Veilederen drøfter ikke dispensasjon fra forskrifts- eller vedtaksfredning.

Riksantikvaren har, som tidligere forvaltningsmyndighet for middelalderbyene og kirkesteder, klostre og borganlegg fra middelalderen, erfart at det hvert år kommer mange søknader om bruk av slike kulturminner til ulike typer arrangementer. Det kan dreie seg om alt fra små, private arrangementer som vielser og dåp, til gudstjenester, mindre konserter og store festivaler.

Gjennomføring av slike arrangementer kan føre til skade på kulturlag eller ruiner. Etter kulturminneloven § 3 er ethvert tiltak som kan føre til at et kulturminne skades eller ødelegges forbudt uten tillatelse fra kulturmiljømyndighetene. Gjeldende praksis har vært at arrangementer på automatisk fredet grunn behandles som søknadspliktige etter kulturminneloven § 8 første ledd. På denne måten kan vi minimere risikoen for skade, gjennom å stille vilkår for tillatelsen.

Riksantikvaren har i samråd med NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) besluttet at det ikke er nødvendig å innhente tilrådning fra NIKU i forbindelse med søknad om avvikling av ulike midlertidige arrangementer ved de automatisk fredete lokalitetene fra middelalderen.

Før innsendt dispensasjonssøknad

Ved første kontakt mellom en arrangør og kulturmiljømyndigheten, bør arrangøren opplyses om restriksjoner og søknadsplikt, samt hvilke opplysninger som er nødvendige å inkludere i en søknad om dispensasjon. Ved store arrangementer og festivaler bør kulturmiljømyndigheten gjennomføre en befaring på det berørte området sammen med arrangøren, for å gå gjennom hvilke planer som foreligger og vurdere om det kan være behov for justeringer av planene.

Opplysninger i søknaden

For at kulturmiljømyndigheten skal kunne vurdere dispensasjon, må søknaden være tilstrekkelig opplyst. Det er viktig å få belyst hvilke forhold ved et arrangement som kan føre til fare for skade på det aktuelle kulturminnet. En søknad om dispensasjon jf. kulturminneloven skal inneholde følgende informasjon:

• Navn og adresse til arrangør
• Kort beskrivelse av arrangementet med gjennomføringsplan, logistikkplan og tidsplan
• Beskrivelse av ønsket bruk av områdene og alle midlertidige installasjoner som scener, tribuner, toaletter osv.
• Kart som viser plassering av alle midlertidige installasjoner, kjøreruter, avsperring av området osv.
• Beskrivelse av framgangsmåte for rigging og rydding
• Antall deltakere
• Begrunnelse for hvorfor stedet er valgt til arrangementet slik at tiltakets samfunnsnytte kan vurderes dersom det innebærer konflikt med kulturminneverdier

Dersom kulturmiljømyndigheten finner at det kan gis tillatelse til gjennomføring av arrangementet, vil det normalt stilles vilkår til tillatelsen for å sikre at kulturminner ikke blir skadet. Etter skjønn og vurdering av kulturminnenes sårbarhet kan aktuelle vilkår være:

• differensiert tillatelse til bruk av områdene etter en vurdering av sårbarhet
• forbud mot inngrep i grunnen – enhver form for graving
• forankring av installasjoner skjer ved bruk av vekter oppå bakken, alternativt grunn bardunering/teltplugger (må vurderes ut fra områdets sårbarhet)
• forbud mot grilling, bruk av åpen ild og levende lys
• arrangør stiller med vakthold for å unngå slitasje på ruiner/kulturminner
• forbud mot klatring og opphold av besøkende oppå ruiner
• begrensning av antall besøkende
• tidsbegrensning for tillatelsen til nødvendig tid til rigging, gjennomføring og opprydding
• krav om å sette opp midlertidige stengsler for å skjerme spesielt sårbare områder
• marktrykkbegrensinger på sårbare kulturlagsområder og ruiner og forbud mot punktbelastning på grunnen
• begrensninger på tung transport og parkering; bruk av kjørematter på spesielt sårbare områder
• krav om at besøkende kanaliseres utenom spesielt sårbare områder ved ankomst og avgang fra området
• krav om bruk av duk på gressdekte områder for eksempel foran scener (må vurderes ut fra områdets sårbarhet)
• krav om at alle installasjoner, materialer og avfall skal være fjernet fra det fredete området innen avtalt dato
• krav om at kulturminnemyndigheten skal gis adgang til området under rigging, gjennomføring og opprydding
• avtale om for- og etterbefaring sammen med kulturminnemyndigheten for å påse at tilstanden til kulturminnet er den samme før og etter arrangementet

Arrangør er ansvarlig for at både synlige og ikke synlige kulturminner blir ivaretatt under selve arrangementet. Det er derfor viktig at arrangør gjøres oppmerksom på kulturminneverdiene og sårbarheten i området. Dette kan gjøres gjennom et godt begrunnet vedtak og en forutgående befaring.

Befaring sammen med arrangør bør utføres etter nedrigging og opprydding. Dersom vilkårene i tillatelsen til arrangementet ikke er oppfylt, og det har oppstått skade på kulturminner som følge av dette, kan kulturmiljømyndigheten fatte rettevedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd. Arrangør skal i slike tilfeller bekoste retting av skader på kulturminner som eventuelt er påført under arrangementet. Retting kan være ulike tiltak for å sette kulturminnet i stand eller sikre kildeverdi som ellers ville gått tapt som følge av skaden. Kulturmiljømyndigheten bør også vurdere anmeldelse når kulturminner er skadet eller tapt som følge av et tiltak.