Fortsatt drift

I utgangspunktet er det forbudt å gjøre inngrep i et automatisk fredet kulturminne, og for alle typer tiltak må det søkes om tillatelse til fylkeskommunen/Sametinget.

For landbruket er det imidlertid et særskilt unntak i kulturminneloven § 3 andre ledd som gjelder fortsatt drift. Unntaket sier at dersom marka over et automatisk fredet kulturminne er benyttet til innmark eller beite kan den fortsatt brukes til dette.

For å sikre bevaringen av kulturminnet er det likevel ikke tillatt med drift som er mer inngripende enn tidligere. Fylkeskommunen/Sametinget kan også vedta et pløye- og beiteforbud.

Disse bestemmelsene gjelder kun for landbruket.

Hva slags drift er søknadspliktig?

Eksempler på søknadspliktig drift er:

• pløying som går dypere enn tidligere, dvs. under dagens pløyelag
• annet jordarbeid som går dypere enn tidligere. Eksempelvis dersom det skal dyrkes en annen vekst som innebærer dypere graving eller mer omroting av jorda, slik som at drifta skifter fra gress eller korn til poteter.
• dersom det har gått flere år siden det sist ble gjort dypere jordarbeid på stedet, slik at det ikke lenger kan karakteriseres som fortsatt drift. Hvor mange år er en skjønnsmessig vurdering og vil kunne variere i ulike tilfeller.
• nydyrking, herunder gjenoppdyrking av jordbruksareal
• grøfting og drenering av landbruksjord, også når det har vært drenert for flere år siden
• planting av frukttrær, bærbusker, juletrær eller skog på beite eller dyrka mark
• omlegging av drift, eksempelvis fra beite til dyrka mark
• beite som har ligget ubrukt i flere år og som ikke lenger kan karakteriseres som beite
• beiting som medfører større inngrep i markoverflaten enn tidligere. Dette kan være dersom beitetrykket blir større enn tidligere, ved omlegging av beite fra småfe til storfe som sliter mer på markoverflaten, eller at man har utegående gris som graver i jorda.

Det må også søkes om tillatelse til alle andre tiltak i og under pløyelaget og på beite, slik som landbruksveier, driftsbygninger, deponering av masser, graving i forbindelse med metallsøking.

Når er drift ikke søknadspliktig?

Fortsatt drift av innmark og beite er ikke søknadspliktig etter kulturminneloven § 8.

Dette er:

• pløying og annet jordarbeid som ikke går dypere eller er mer inngripende enn tidligere
• beite som ikke medfører større inngrep i markoverflaten enn tidligere

Fylkeskommunen/Sametinget må vurdere om et tiltak er å regne som fortsatt drift.

Dersom et omsøkt tiltak vurderes av fylkeskommunen/Sametinget som fortsatt drift, må søker få en skriftlig tilbakemelding om at drifta kan fortsette. Dette er ikke et enkeltvedtak, da fortsatt drift ikke krever dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser.

Dersom tiltaket ikke er å regne som fortsatt drift, må fylkeskommunen/Sametinget behandle søknaden som en dispensasjon etter kulturminneloven § 8.

I de tilfeller der innmark eller beite inngår i en reguleringsplan, skal automatisk fredete kulturminner reguleres til hensynssone d) med tilhørende bestemmelser. Et område rundt kan reguleres til «hensynssone c)» med tilhørende bestemmelser. Alternativt kan området reguleres til arealformålet «LNFR» med underformål vern.

For hensynssone d)/ LNFR vern gjelder kulturminnelovens bestemmelser om forbud mot inngrep i et automatisk fredet kulturminne. Dette innebærer også at det ikke er tillatt å pløye dypere enn tidligere. For å tydeliggjøre dette forbudet anbefales det å ta inn en bestemmelse for hensynssonen/ formålet som sier at det ikke er tillatt å pløye dypere enn tidligere, gjerne også med angivelse av tillatt pløyedybde som samsvarer med tidligere pløyedybde. Dersom det har vært gjort en arkeologisk registrering med sjakting e.l., kan resultatene fra denne brukes som grunnlag for å sette pløyedybden.

Dersom det ønskes å pløye dypere må dette dispensasjonsbehandles som ledd i planprosessen, eller ved en senere søknad. Et ønske om å pløye dypere enn det som er angitt i bestemmelsene i en vedtatt reguleringsplan vil kreve dispensasjon fra kulturminneloven. Kommunen må også vurdere om dette vil kreve dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplanen.

Forhåndsvarsel

Fylkeskommunen/Sametinget skal forhåndsvarsle eieren/brukeren om et planlagt vedtak om pløye- eller beiteforbud, jf. forvaltningsloven § 16. Det vil også være påkrevd at fylkesmannen og kommunen som landbruksmyndighet varsles og får uttalt seg i saken for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Det settes en nærmere bestemt frist for å uttale seg, som normalt ikke bør være mindre enn tre uker.

Vedtak

Vedtak om pløye- eller beiteforbud er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, med hjemmel i kulturminneloven § 3 andre ledd, som fattes av fylkeskommunen/Sametinget.

Klage

Vedtak om pløye- eller beiteforbud kan påklages innen tre uker etter at det er mottatt, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Enhver med rettslig klageinteresse kan påklage vedtaket. Klagen stiles til Riksantikvaren, men sendes fylkeskommunen/Sametinget som forbereder klagesaken for Riksantikvaren, eventuelt omgjør eget vedtak.

Erstatning

Vedtak om pløye- eller beiteforbud utløser normalt ingen erstatning.

Odelstingsproposisjon nr. 50 (1998-99): kapittel 4.9.1 og kapittel 6.

Holme, Jørn (red) 2005: Kulturminnevern. Lov. Forvaltning. Håndhevelse. Bind II. Økokrim, Oslo. S. 18-19, 39-42.