Våre gamle kirker er levende kulturminner. Reglene og rådene i denne veilederen er for å hjelpe kirkens eiere og ansvarlige til å ta best mulig vare på kirkebygningene – både for oss selv, og for kommende generasjoner.
Innhold
Litt om lovverket
Middelalderkirker
Kirker som er bygget før 1650 er automatisk fredet etter lov om kulturminner. Endringer i og ved listeførte kirker skal til Riksantikvaren for uttalelse. Vi gir faglige råd, men det er biskopen som fatter endelig vedtak etter kirkeloven. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.
Dette gjelder ikke minst for:
- Alle gjenstander (alterskap, malerier, lysekroner, tekstiler og annet).
- All dekor (dekor malt på vegg, tak og vindu).
- Alt fast og løst inventar (prekestol, benker, orgel etc.) uansett alder.
Kirker fra nyere tid
For listeførte kirker har Riksantikvaren rådgivende myndighet. Dersom det i kirken finnes gjenstander eller inventar som er eldre enn 1537, er disse underlagt samme fredningsbestemmelser som middelalderkirkene. Året 1537 markerer kun skille mellom katolsk og protestantisk kirke, ikke mellom hva som er verdifullt og hva som er mindre verdifullt.
Gjenstander og inventar laget etter 1537 har selvfølgelig like stor kunstnerisk og kulturhistorisk verdi som de fra middelalderen, og bør derfor behandles med like stor omtanke som de eldre gjenstandene. Kirkerommet er et sted hvor verdier skal tas vare på.
Hva kan kirkens ansvarlige gjøre?
I tillegg til et godt inneklima, som er beskrevet i egen veileder, så er det viktig å:
Vise omtanke ved bruk av kirken
Kirkerom er forsamlingsrom som er ment å brukes. Likevel betyr aktiv bruk av kirken slitasje, blant annet fordi sterk og langvarig oppvarming gir et klima som kan virke ødeleggende for interiøret. For å beskytte kirken bør varmen være lavere enn den vi har i våre hjem.
Dekorerte gjenstander, vegg- og takflater samt tekstiler blir brutt ned med tiden og tåler ikke store klimavariasjoner. Gjenstander bør ikke håndteres eller tas på direkte med mindre det er helt nødvendig.
Være påpasselig
Hvis man oppdager skader i form av løs eller avskallet maling, hull, søl og skitt på dekorerte flater, så meld fra til fylkeskommunens kulturavdeling eller til Riksantikvaren. Feilbehandling eller manglende behandling kan føre til nye, og kanskje uopprettelige skader.
Unngå sol og sterk belysning
Dekorerte flater og tekstiler bør aldri utsettes for direkte sollys, eller kraftig lys fra eksempelvis spotlight. Sterkt lys setter i gang nedbrytningsprosesser, blant annet blekes farger.
Dersom det ikke lar seg gjøre å flytte gjenstandene, kan direkte sollys unngås ved å bruke gardiner, eller rullegardin. Verdifulle tekstiler skal dekkes til når kirken ikke er i bruk.
Unngå varmeovner og tørr luft
Varmestråler fra ovner forårsaker skader på dekorerte overflater og tekstiler, både i form av uttørking og støv. Når kirken varmes opp stiger varmen, og gjenstander som henger høyt over gulvet utsettes for tørrere luft enn de som er nærmere gulvet.
Unngå tilfeldig berøring
Bemalte gjenstander og tekstiler som henger slik at besøkende lett kan komme bort i dem eller plukke på dem, bør flyttes, sikres eller fjernes.
Unngå brann
Pass på at stearinlys står i trygg avstand fra gjenstander og malte flater. Bruk alltid lyseslukker for å unngå stearinsprut på for eksmepel altertavlen. Hvis det benyttes lysholdere som er festet til altertavlen i form av metallbeslag, må lysene alltid skiftes ut lenge før de brenner ned til metallholderen.