Mange eldre kirker tilfredsstiller ikke dagens plassbehov for nye funksjoner. Kirkebygningenes gjennomtenkte arkitektoniske utforming setter som regel klare grenser for eventuelle nye tilbygg. Her kan du lese om hensyn som bør tas i planleggingen, og om alternative løsninger som finnes.
Innhold
Eldre kirker er planlagt og bygget for å være ramme rundt gudstjenesten og for de funksjonene som er direkte knyttet til de kirkelige handlingene. Resultatet er få og klart ordnete rom. Kirkebygget har vanligvis fått en markant utforming, der det er lagt vekt på å skape en arkitektonisk helhet av de viktigste elementene: Kirkeskip, kor, tårn, sakristier og våpenhus.
Den arkitektoniske formgivingen er blitt styrt av forskjellige idealer gjennom tidene. I de fleste tilfeller har målet vært å skape et harmonisk resultat som viser bygningens betydning, både gjennom store dimensjoner og særmerket utforming. I tidligere tider var de større kirkene i byene modeller for kirkene i distriktene rundt. I løpet av 1800-tallet ble de fleste kirkene tegnet av landets fremste arkitekter. Slik er kirkene blitt kulturmiljøer og kulturminner som forteller om viktige sider ved lokalsamfunnets kulturelle forhold, samtidig som de i seg selv har en stor historisk og kunstnerisk egenverdi. Det kreves dyktighet og omtanke om man skal bygge til eller forandre på et slikt byggverk.
En mer omfattende bruk av kirken krever større plass, i tillegg til teknisk utstyr. De nye funksjonene man vanligvis trenger plass til utenfor kirkerommet, er:
- Separat venterom for dåpsbarn der dette fra før er felles med prestesakristiet
- toaletter for kirke- og kirkegårdsbesøkende
- særskilte toaletter i tilknytning til sakristi, venterom eller rullestol-inngang
- møterom og kontorer for grupper og forskjellige ansatte
- hvilerom og vaskerom for kirkegårdsarbeidere og andre ansatte
- utvidelse av uthus for en voksende maskinpark i tilknytning til kirkegården
- bårerom, med eller uten særskilt seremonirom.
- lokale for barneparkering eller søndagsskole
- forskjellige menighetshusfunksjoner
En eller flere av disse funksjonene vil det vanligvis ikke være plass til i kirkebygningen. Løsningen må da finnes i en separat bygning i kirkeområdet, samlet i et servicehus eller fordelt på flere bygninger eller uthus. Det er mange hensyn som må tas for at det nye bygget passer inn i helheten i og rundt kirken. Under
Kartlegg behov
Det er viktig å kartlegge behovene og sortere dem etter funksjon. Rom for funksjoner som ikke er direkte knyttet til handlingene i kirkerommet, som for eksempel bårerom, redskapsrom, kontorer og møterom, bør fortrinnsvis plasseres i en egen bygning.
Planlegg helhetlig
Det vil være viktig for en holdbar løsning at man planlegger helhetlig med tanke på flest mulig av de beho-vene man mener vil oppstå i overskuelig fremtid. Dette kan oppnås ved å planlegge flere byggetrinn samtidig. De kan deretter utføres etter hvert som det finnes budsjettmessig dek-ning. Da får man også en helhetlig løsning som kan tilpasses områdets særpreg og verneverdier allerede i utgangspunktet, i stedet for tilfeldige og klattvise løsninger etterhvert som behovene blir prekære.
Tomtevalg og plassering på tomten
Tomtevalget og plassering på tomten er viktig for resultatet. Riksantikvaren ser det som vesentlig at man finner fram til en plassering hvor huset blir minst mulig dominerende i forhold til kirkebyggets virkning i landskapet. Både terrengforholdene og nybyggets størrelse er avgjørende for plasseringen. Vanligvis bør man lenger vekk fra kirken jo større nybygget skal være. Ved bygging av menighetshus vil man ofte være tjent med å bygge i tettbebyggelsen, der et større antall mennesker ferdes til daglig, fremfor kloss opp til den gamle kirken som ligger fritt i landskapet.
Det legges også vekt på at nybygg eller andre sekundære bygg ikke skal stenge innsynet mot kirken, hverken for de besøkende eller for de som bare reiser forbi i området. Der forholdene ligger til rette, er det en heldig løsning å etablere en tunvirkning i tilknytning til parkeringsplass eller kirkebakke. Utnyttelse av eldre bygninger som allerede finnes i nærheten, kan i mange tilfeller gi godt resultat.
Nybyggets utforming
Ved utforming av det nye bygget bør man være varsom med bruk av former og detaljer som fremhever bygningen mer enn den fortjener. Kirken skal alltid være hovedbygningen; i den sammenheng er alle andre bygninger å betrakte som uthus. Ofte vil det gi et godt resultat om man tar utgangspunkt i tradisjonelle uthus i distriktet, noe som har vært den vanlige formen for underordning av bebyggelse. Det gjelder både proporsjoner, materialbruk og farger. En tradisjonell mørk uthusfarge, for eksempel rødbrun, brun eller grå, vil også få huset til å virke mindre enn om det er malt med lyse farger. Slik fargesetting vil medvirke til at man oppfatter nybygget som underordnet og adskilt fra hovedbygningen. Bruk av vegetasjon og natursteinsmurer er andre nyttige virkemidler.
Kopiering av detaljer fra kirkebygningen blir sjelden vellykket på en sekundær bygning. Kristne symboler skal forbeholdes de stedene i kirken der de har liturgisk betydning, og ikke reduseres til pynt eller ornamenter der de ikke hører hjemme.
Større nybygg
Ved større nybygg vil det i mange tilfeller være riktig å dele opp bygningskroppen i flere sammensatte bygningsvolumer for å oppnå et mindre dominerende resultat.
Bruk gode fagfolk
Det er viktig å bruke profesjonelle leverandører og aktører innenfor fagfeltet for å finne fram til gode løsninger. Ved bruk av arkitekter vil man få tegninger og beskrivelse som gir et korrekt inntrykk av den planlagte bygningen. Dette vil være nødvendig både for vurderingen lokalt, og for de lokale og sentrale myndigheter som skal delta i godkjenningen av planene.
Har du spørsmål eller trenger videre veiledning, kontakt Riksantikvaren.