Prosessveileder for universell utforming av fredete og verneverdige bygninger og anlegg

1. Formålet med veilederen

For samfunnet har universell utforming og tilgjengeliggjøring av kulturminner og kulturmiljøer stor betydning – universell utforming handler om selvstendighet i hverdagen for alle. Ved å gjøre kulturminner tilgjengelige for flest mulig kan vi styrke samfunnets felles identitet og opplevelser i tråd med FNs bærekraftsmål om å redusere ulikhet og bidra til bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Formålet med denne veilederen er å gi råd som kan bidra til en god prosess når dere skal utføre tiltak for å bedre tilgjengeligheten i kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom grundige og inkluderende prosesser med de relevante partene involvert vil det i de aller fleste tilfeller være mulig å få til gode løsninger som både bedrer tilgjengeligheten og ivaretar de kulturhistoriske verdiene.

Samtidig, i fredete anlegg er det ikke alltid mulig å tilfredsstille alle kravene til universell utforming etter plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. I tillegg er kulturminneloven og likestillings- og diskrimineringsloven som er med på å regulere dette området, særlover. Dermed blir det viktig å finne en balansert løsning som ivaretar kulturhistoriske verdier og sikrer likestilling samtidig. I enkelte tilfeller må man kanskje nøyes med å finne løsninger som gir så høy grad av tilgjengelighet som mulig. På bakgrunn av dette vil vi i denne veilederen bruke uttrykkene universell utforming og tilgjengelighet om hverandre.

Universell utforming handler om å skape miljøer, produkter og tjenester slik at alle kan bruke dem uavhengig av funksjonsevne og uten behov for tilpasning. Målet er å inkludere hele befolkningen ved å skape løsninger som gir likestilt og selvstendig bruk.

Tilgjengelighet er et skritt på veien til universell utforming. Tilgjengelighetinnebærer tilrettelegging av produkter, tjenester og omgivelser for å sikre at brukere, uavhengig av behovene og forutsetningene de har, kan bruke dem ved hjelp av spesifikke tilpasninger eller hjelpemidler.

Avgrensning av og målgruppe for veilederen

Avgrensning

Det finnes mange typer kulturminner og kulturmiljøer, og det overordnete målet er at flest mulig av dem skal tilrettelegges for allmennheten. Denne veilederen ser nærmere på prosessen knyttet til tiltak i fredete og verneverdige bygninger og anlegg. Universell utforming av arkeologiske kulturminner, kirker og kirkegårder er slik ikke en del av denne veilederen.

Veilederen gir råd om hele prosessen, fra kartlegging og mulighetsstudie til ferdigstilling. Den tar likevel ikke for seg de mer spesifikke løsningene, for eksempel hvordan en rampe kan tilpasses godt, eller hvor en heis bør plasseres i et kulturmiljø. Gode og relevante eksempler på slike mer konkrete løsninger finner dere i Riksantikvarens eksempelsamling.

Veilederen avgrenser seg altså til å handle om prosessen med å løse bygningsmessige utfordringer i fredete eller verneverdige bygninger og anlegg. Det vil si at veilederen primært har fokus på å løse hindringer for mennesker med nedsatt bevegelse, hørsel, syn og evne til orientering. Funksjonsnedsettelser knyttet til kognitive eller psykososiale forhold er ikke spesifikt omtalt. Som en følge gir denne veilederen ikke et fullstendig bilde av behovene i befolkningen.

Målgruppen

Målgruppen for veilederen er eiere, forvaltere, interesseorganisasjoner, arkitekter og andre konsulenter og rådgivere som arbeider med universell utforming i fredete eller verneverdige bygninger og anlegg.

Universell utforming – nødvendig for noen, bra for alle

Universell utforming handler både om å møte spesifikke behov og å skape løsninger som er gode for alle. Tiltak som bedrer tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser, gjør bygningene og anleggene mer brukervennlige for hele befolkningen, uavhengig av alder eller situasjon.

En god prosess gir bedre resultat

Fredete og verneverdige bygninger og anlegg representerer store kulturhistoriske verdier. Prosessen og fremgangsmåten for å tilrettelegge for alle vil variere alt etter hva slags bygning eller anlegg det er snakk om. En løsning som oppleves som god ett sted, kan gi uheldige konsekvenser et annet sted. Pass derfor på at dere i den tidlige fasen etablerer en god prosess og et bredt samarbeid som både synliggjør de kulturhistoriske verdiene i bygningen eller anlegget og behovene for tilrettelegging. Ved å synliggjøre verdiene og behovene samtidig og helt i startfasen, kan dere allerede i neste fase se på ulike tiltak og løsninger som hensyntar begge aspektene.

Universell utforming av bygninger og anlegg innebærer ofte at det både gjøres inngrep i den eksisterende bygningen, og at det blir lagt til nye elementer. Derfor er det nødvendig at dere har god kjennskap til bygningen og de kulturhistoriske verdiene den representerer, slik at valget av løsninger, plasseringen av dem og omfanget av inngrep holdes innenfor kulturminnets tålegrense.

Det kan ligge en spennende utfordring i det å utvikle et fredet eller verneverdig bygg med nye tilføyelser for å oppnå likestilt bruk samtidig som man ivaretar de materielle og kulturhistoriske kvalitetene.

En slik prosess kan vi dele inn i ulike faser:

Målsetting

Bli tidlig enige om felles målsettinger. Ved å definere klare mål tidlig i prosessen sikrer dere at alle involverte parter har en felles forståelse av prosjektets rammer og ambisjonsnivå. Målene dere ønsker å oppnå, vil styre arbeidet i neste fase (kartleggingsfasen).

Universell utforming krever en bred tilnærming som tar hensyn til flere typer funksjonsnedsettelser. Ved å sette dere et felles mål om å få til universell utforming i så stor utstrekning som mulig gjør dere prosessen mer inkluderende, fremmer samarbeid og engasjement og bidrar til å skape gode løsninger.

Kartlegging

En tidlig kartlegging gir dere viktig kunnskap som er til stor nytte i den videre prosessen. Ulike faggrupper og instanser bør derfor involveres tidlig, allerede i kartleggingsfasen. Videre bør du som er tiltakshaver, i samarbeid med antikvariske myndigheter, sørge for å få kartlagt bygningen eller anlegget grundig, både for å få oversikt over eksisterende situasjon og for å synliggjøre de kulturhistoriske verdiene.

Dette kunnskapsmaterialet bør siden fungere som et felles drøftingsgrunnlag i arbeidet med å finne de beste løsningene. Under gjør vi rede for kartlegging av kulturminnet først, deretter viktige poeng og tips i prosessen med å kartlegge behovene for tiltak.

Kartlegging av kulturminnet

• En god kartlegging av bygget er et uvurderlig verktøy: Kartleggingen og vurderingen av kulturminneverdiene må utføres av noen med kulturminnefaglig kompetanse. Den kulturhistoriske analysen av bygningen eller anlegget bør inkludere plantegninger som markerer hvor verneverdiene er størst. Dette vil senere bli et nyttig verktøy når dere skal vurdere de ulike løsningene og plasseringene av disse.
• Gjør dere kjent med formålet med fredningen, det vil tydeliggjøre mulighetsrommet: Dersom kulturminnet er fredet, vil det i mange tilfeller finnes dokumentasjon som gjør rede for formålet med fredningen, og videre bestemmelser som legger rammene for endringspotensialet.
• Omfanget av fredningen indikerer grensene for hva som er omfattet av vern: For eksempel kan eksteriøret til en bygning være underlagt vern, mens interiøret ikke er det. Tiltak i områder med bare eksteriørfredning kan være enklere å tillate, mens det vil stilles høyere krav til tiltak i områder med både eksteriør- og interiørfredning.
• Er kulturminnet vernet gjennom plan- og bygningsloven ved reguleringsbestemmelser eller hensynssoner, er disse styrende for hva som er tillatt. Kommunedelplaner med underliggende kulturminneplaner kan også være nyttige redskaper i kartleggingen.

Kartlegging av tiltaksbehov

• Offentlige virksomheter er forpliktet etter arbeidsmiljøloven, universitets- og høyskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven til å tilrettelegge bygningene og uteområdene sine. Det er nødvendig å kartlegge hvilke forutsetninger mennesker med ulike behov har for å delta i disse omgivelsene, og hvilke tilretteleggingstiltak som bør gjennomføres. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av kartleggingsverktøy eller et registreringsskjema (se liste over eksempler på kartleggingsverktøy under).

• Å befare og selv oppleve kulturminnet kan gi dere verdifull informasjon og en forståelse av hindringene og begrensningene i omgivelsene. Her bør flere relevante aktører involveres, så som arkitekt, rådgivere og ulike interesseorganisasjoner.

• Definer behovet for tiltak. Her beskriver dere utfordringene med den eksisterende situasjonen.  

Se godt eksempel: Jobbar for å tilrettelegge freda klyngetun – Riksantikvaren

Tidligfase 

For å komme frem til en god løsning som både bedrer tilgjengeligheten og ivaretar de kulturhistoriske verdiene i bygningen, bør dere allerede i tidligfasen ha en grundig prosess og passe på å involvere ulike kompetanseområder bredt.

I tillegg bør eierens og brukernes forventninger og ønsker tydeliggjøres og realitetsvurderes. På den måten kan dere unngå misforståelser og uklar kommunikasjon.

Tidligfasen inkluderer ofte en mulighetsstudie og et forprosjekt, og vi beskriver disse kort nedenfor.

Mulighetsstudie

I mulighetsstudien skisserer dere flere løsninger på de kjente behovene. For å få til det blir det ofte gjennomført en alternativstudie der man vurderer ulike løsninger på et overordnet nivå.

I selve mulighetsstudien legger dere til grunn funnene fra kartleggingsfasen om vernehensyn og kulturmiljøverdier, og basert på kartleggingen av tiltaksbehovene vurderer dere de ulike løsningsforslagene opp mot hverandre.

I denne fasen kan det være hensiktsmessig å skissere flere løsninger på de kjente behovene. Det kan dessuten ha en verdi for kommunikasjonen omkring prosjektet å kunne forklare hvorfor tilsynelatende gode løsninger ikke fungerer. Videre synliggjør mulighetsstudien løsninger som kan være nyttige alternativer å ha med seg i den neste fasen (forprosjektet), siden man der går mer detaljert inn i prosjektene. For eksempel kan det i noen tilfeller vurderes om enkelte funksjoner kan flyttes ut av sårbare områder hvis det er enklere å gjøre tilpasninger andre steder i bygningen.

Forprosjekt

I forprosjektfasen utvikles prosjektet, omfanget avklares og gjennomføringen planlegges. Universell utforming av kulturminner kan ofte innebære omfattende tiltak som utgjør et inngrep i den vernete eller fredete bygningsmassen. Eksempler på dette kan være etablering av heis eller større permanente ramper.

Det bør understrekes overfor prosjektgruppen at endringer og tillegg i fredete og verneverdige bygninger og anlegg ofte krever løsninger som må spesialtilpasses bygningen og formålet. Denne typen tiltak er ofte både tidkrevende og kostnadsdrivende i et prosjekt og bør tas høyde for i tidligfase.

For større og mer komplekse prosjekter kan det være nødvendig å dele opp tiltakene i flere faser og deler, avhengig av ressurser og budsjett. Dette gjør det mulig å fordele kostnadene over tid og slik sikre at hvert tiltak planlegges og gjennomføres på en god måte.

En helhetlig tilnærming til design og funksjonalitet

Funksjonalitet og design er viktig i arbeidet med universell utforming av kulturminner. Det er derfor viktig å involvere dyktige designere og arkitekter tidlig i prosessen for å finne egnede løsninger i samarbeid med relevante parter. Godt design som engasjerer sansene er lettere å forstå, og gir trygge og tiltalende omgivelser. Tekniske hjelpemidler, som betjeningspaneler, ledelinjer og løfteplattformer, kan variere i uttrykk, så en bevisst holdning til produktvalg er viktig.

Ulike tilnærminger til universell utforming av bygninger og anlegg for alle

Tiltak som gjøres, kan være mer eller mindre inngripende. Nedenfor presenterer vi derfor tre ulike tilnærminger til universell utforming av kulturminner ved hjelp av arkitektoniske virkemidler og metoder.

Helhetlig løsning

I enkelte tilfeller er det mulig å få til en helhetlig løsning og ikke bare gjøre mindre enkelttiltak. Et eksempel på det er i forbindelse med en omfattende rehabilitering. Da er det viktig at dere integrerer prinsippene om universell utforming og undersøker hva dere kan få til, i alle stadier av prosessen. En helhetlig tilnærming til universell utforming har den fordelen at den åpner opp for flere muligheter og alternative løsninger. I omfattende prosjekter blir resultatet best om man konsekvent tenker helhetlig når det gjelder alt fra materialer til belysning, samtidig som man legger vekt på bevaring av kulturminnet.

Se godt eksempel : Nytt inngangsparti. Drastisk grep, men minimalt med inngrep – Riksantikvaren 

Legge til – trekke fra

De fleste endringer i et kulturminne utgjør et tillegg. Slike tillegg bør hensynta konteksten og samspille med de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene i bygningen. De bør også underordne seg den opprinnelige arkitekturen. Dette kan dere få til på mange måter, for eksempel ved å gjenbruke eksisterende materialpalett, formspråk og byggeteknikker.

Kulturminner kan også tilrettelegges ved at noe fjernes fra bygningen eller miljøet. Så lenge tiltaket ikke medfører fjerning av elementer med høy kulturhistorisk verdi, kan det være en egnet løsning. Å gi plass til en løfteplattform i en eksisterende trapp eller gjøre inngrep i eksisterende inngangsparti for å tilrettelegge for trinnfri adkomst kan være eksempler på at noe fjernes.

Se godt eksempel: Et utvalg bygg er tilrettelagt på Kongsvold fjellstue

Varig – midlertidig

Det bør være et overordnet mål at universell utforming skal være varige endringer heller enn midlertidige løsninger. Samtidig kan varige løsninger føre til større inngrep og utfordre verneverdiene i bygninger og anlegg. Uavhengig av om dere arbeider med varige eller midlertidige løsninger, er reversibilitet en viktig faktor. Det er viktig å søke etter løsninger som gir reversible tiltak i særlig verdifulle områder i et kulturminne.

Se godt eksempel: Integrert løfteplattform i trappen til Slottskirken 

Søknadsprosessen

Ofte vil et prosjekt kreve både dispensasjon fra vernebestemmelser og unntak fra tekniske krav etter plan- og bygningslovgivningen eller arbeidsmiljøloven. Under følger noen viktige punkter dere må passe på i forbindelse med det.

Avklar vernestatus

Det er avgjørende at dere har fastslått hvilken juridisk vernestatus det aktuelle kulturminnet har, og omfanget av en eventuell fredning, for at dere skal kunne vite om tiltak er søknadspliktige. Det er også nødvendig for å vite hvilke som er rette forvaltningsmyndighet å søke til.

Vær klar over at i fredete bygninger og anlegg er alle tiltak som går utover vanlig vedlikehold søknadspliktige og krever en dispensasjon fra kulturminneloven.

Under beskriver vi i det første avsnittet kort hva som bør være med i søknader om dispensasjon fra kulturminneloven, og ansvaret kulturminnemyndigheten har. I det andre avsnittet beskriver vi når det kan søkes om unntak fra byggteknisk forskrift, og hva det legges vekt på i forbindelse med det.

Søknader om dispensasjon fra kulturminneloven

En søknad bør inneholde en nøyaktig og kortfattet begrunnelse for og beskrive det foreslåtte tiltaket. Videre bør søknaden inneholde et godt tegningsgrunnlag, bilder og illustrasjoner.

Kulturminnemyndigheten har på sin side et ansvar for å legge særlig vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning og andre helt spesielle tilfeller. Tilpasning for universell utforming og krav til helse, miljø og sikkerhet er eksempler på særlige tilfeller som det legges til rette for. Samtidig er det viktig at tiltaket som godkjennes er godt tilpasset, både med tanke på å ivareta kulturminneverdiene og universell utforming. Kulturminnemyndigheten har her et ansvar for å bidra til at dere finner en løsning som hensyntar begge deler. 

Søknad om unntak fra krav i byggteknisk forskrift

I fredete og verneverdige bygninger og anlegg vil det i mange tilfeller ikke være mulig å fullt ut møte alle kravene i byggteknisk forskrift (TEK17). Utfordringer kan for eksempel være å kunne innpasse en rampe med riktig stigning etter forskriftskravene eller at håndløperne på de eksisterende trappene har avvikende dimensjoner.

Kommunen har da etter plan- og bygningsloven § 31-4 anledning til å gi helt eller delvis unntak fra byggtekniske krav for tiltak omfattet av plan- og bygningslovgivningen § 20-1. I vurderingen skal kommunen legge vekt på blant annet byggverkets alder, formelle vernestatus og fordeler som oppnås ved at det gis unntak. En slik fordel kan for eksempel være at unntak kan sikre bevaring av kulturhistoriske verdier, som en opprinnelig trapp.

Hvordan sikre seg at utførelsen blir god?

For å få et godt resultat er det avgjørende at de utførende har god forståelse av anleggets kulturhistoriske verdier og har den relevante håndverkskompetansen. Det er derfor viktig med god kommunikasjon som beskriver de kulturhistoriske verdiene som skal ivaretas. Like viktig er det med tydelige tiltaksbeskrivelser.

Videre har det stor betydning at prinsippene for universell utforming er klart formidlet til de relevante aktørene i prosjektgruppen. For å få til et godt resultat er det avgjørende med tett oppfølging fra prosjekterende, regelmessig kontakt med bygningens brukere og samarbeid med kulturminnefaglige rådgivere, fagpersoner innen universell utforming og interesseorganisasjoner.

Drift og vedlikehold

Universell utforming og kulturminnehensyn må ivaretas i den videre driften og når det utføres vedlikehold. Sørg for kunnskapsoverføring om tiltakene som er utført. Slik kan dere unngå at det skjer endringer på sikt som kan påvirke tiltakene negativt, og dere sørger for at løsningene holder seg funksjonelle året rundt.

Evaluering

En evaluering av gjennomførte tiltak vil kunne være nyttig til senere prosjekter og generell kunnskapsutveksling.

Spørsmål dere kan stille til både prosessen og de utførte tiltakene, kan være:

1. Er resultatet tilfredsstillende med tanke på universell utforming / bedret tilgjengelighet?
2. Er kulturminnets vesentlige verdier ivaretatt? 
3. Hvordan har kommunikasjonen og samarbeidet mellom ulike aktører vært?
4. Er det behov for ytterligere tilpasninger eller oppfølgingstiltak?
5. Har det oppstått uventete konsekvenser eller utfordringer som følge av tiltakene? 
6. Har tiltakene hatt en positiv innvirkning på kulturminnet og dets omgivelser? 
7. Hvordan kan erfaringene fra denne prosessen bidra i fremtidige prosjekter for universell utforming av kulturminner?

Ulike behov knyttet til ulike former for funksjonsnedsettelser

Mennesker med funksjonsnedsettelser har ulike utfordringer, og mennesker påvirkes på ulike tidspunkter alt etter livsfase og ulike omstendigheter. For enkelte er universell utforming helt nødvendig, men samtidig er det til nytte for oss alle. Før det settes i gang et arbeid med universell utforming av et kulturmiljø, er det viktig å forstå hva de ulike formene for funksjonsnedsettelse innebærer. Mange av hensynene som må tas, overlapper og gjelder funksjonsfriske så vel som personer med funksjonsnedsettelser.

I denne veilederen har vi overordnet delt inn funksjonsnedsettelser i fire grupper: nedsatt bevegelse, syn, orientering og hørsel. Funksjonsnedsettelser kan videre være alt fra store til små sansetap. Under beskriver vi de fire gruppene funksjonsnedsettelse og noen mulige tilpasninger litt nærmere.

Nedsatt bevegelse

Nedsatt bevegelse kan bety alt fra å ha behov for rullestol, gangbesvær til å ha nedsatt mobilitet i hender, armer og ben. For å møte disse behovene er det viktig å sørge for trinnfrie ankomst- og bevegelsesveier som er lett tilgjengelige. Eksempler på tilpasninger kan være hvilemuligheter som tilbys på strategiske steder, og heiser eller ramper som installeres for å gi enkel tilgang til flere nivåer i en bygning. Andre eksempler er at bygget bør ha dører som er enkle å betjene, og at det bør være installert håndløpere på relevante steder for å gi nødvendig støtte.

Se godt eksempel: Tilgjengelig turvei på gammel jernbanelinje

Nedsatt syn og evne til orientering

Personer med nedsatt syn og nedsatt evne til orientering omtales her samlet ettersom løsningene til en viss grad sammenfaller.

Nedsatt syn kan inkludere alt fra lett nedsatt syn til total blindhet, fargeblindhet eller lyssensitivitet. Nedsatt evne til å orientere seg innebærer redusert evne til å forstå omgivelsene og navigere i dem. For å tilrettelegge for personer med nedsatt syn og orienteringsevne er det viktig å bruke kontraster i farger og materialer. Materialer med ulik struktur og ledelinjer kan hjelpe en med å finne veien og forhindre sammenstøt. Eksempler på tilpasninger er å gjøre gangsoner frie for hindringer slik at det er lettere å navigere, og å etablere god belysning og taktile skilt og symboler.

Nedsatt hørsel

Nedsatt hørsel kan variere fra mild til alvorlig hørselsnedsettelse. For å imøtekomme disse behovene er det nødvendig med gode akustiske forhold og minimal støyforurensning. Eksempler på tilpasninger kan være å installere teleslynge som kan forbedre lydkvaliteten ved samtaler. Videre kan strategisk belysning tydeliggjøre visuell kommunikasjon så som viktig skilting. Informasjon bør være tilgjengelig både skriftlig og visuelt, og brannalarmsystemer bør være både synlige og hørbare av hensyn til alle.

Se godt eksempel: Bedre akustikk og belysning i universitetsbygning

Relevante aktører

Fra planleggingsfasen til gjennomføringen av et tilgjengelighetsprosjekt er det mange aktører som er involvert. Godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for å ivareta alle hensyn. For å få til det bør prosjektene ha en realistisk tidsplan, slik at de kan forankres hos alle relevante aktører, fra tidligfase til gjennomføring.

Under beskriver vi hvilke aktører som deltar i de ulike prosjektgruppene i de ulike fasene, og hvilken rolle de fyller.

Eier og tiltakshaver

Tiltakshaveren eller eieren bør sikre at prosjektet utføres i samsvar med lover og forskrifter. En bekymring fra tiltakshaverens side kan være at kulturminnehensyn fører til mindre optimale løsninger, økte kostnader og forsinkelser. God planlegging og tidlig avklaring med tanke på kulturminneverdiene kan bøte på mange av problemene.

Brukere og relevante interesseorganisasjoner

Brukermedvirkning i form av involvering fra interesseorganisasjoner eller kommunale og fylkeskommunale råd kan gi verdifull forståelse av behovene som mennesker med funksjonsnedsettelser kan ha. Disse gruppene bør dere inkludere tidlig i prosessen for å kunne identifisere eventuelle utfordringer og mulige løsninger.

Arkitekter og andre konsulenter

Arkitekter og andre konsulenter er viktige bindeledd mellom kulturminnemyndigheten og de øvrige aktørene i prosjektet. De formidler gjennom tegninger og visualiseringer hvordan tiltak påvirker kulturmiljøet, og bør være godt kjent med både byggets eller anleggets vern og de kulturhistoriske verdiene. I tillegg er det en forventning at de er godt kjent med regelverket knyttet til universell utforming.

Entreprenør og utførende fra mange faggrupper

Det er viktig at entreprenøren tidlig i prosjektet gjøres kjent med verneomfanget og de hensynene dette krever. Entreprenøren må videre gjøres spesielt oppmerksom på risikoen knyttet til tap av kulturminneverdier på byggeplassen og ansvaret for å videreformidle denne informasjonen til alle utførende under byggeprosessen. De utførende bør ha god kompetanse og erfaring fra antikvarisk arbeid og kjennskap til prinsippene om universell utforming.

Kulturminnemyndigheten

Kulturminnemyndighetens overordnete ansvar er å sikre at tiltak og endringer ikke svekker de kulturhistoriske verdiene i anlegget. Kulturminnemyndigheten skal derfor bidra i prosessen slik at prosjektets behov kan møtes og løses innenfor det handlingsrommet som fredningens formål angir. I dette ligger et ansvar for å bidra til å finne gode løsninger som samtidig ivaretar kulturminneverdier, opplevelsesverdier og kvalitet.

For at de kulturhistoriske verdiene skal være sikret i alle fasene av prosjektet, har kulturminnemyndighetens saksbehandler en viktig rolle i prosjektgruppen, i alle stadier.  

For fredete bygninger og anlegg kan kulturminnemyndigheten være Riksantikvaren, fylkeskommunen eller Sametinget. Gjør dere kjent med hvem som er rette myndighet, tidlig i prosjektet.

Kommunen

Kommunen har en sentral rolle som plan- og bygningsmyndighet og skal gjennom saksbehandling blant annet sikre at tiltak blir i samsvar med lover, forskrifter og planvedtak.

Relevante lovverk

Tiltak knyttet til universell utforming av fredete og verneverdige bygninger og anlegg berører ulike lovverk. Disse lovverkene sikrer at universell utforming av kulturminner blir ivaretatt på ulike måter.

Kulturminneloven og likestillings- og diskrimineringsloven er særlover, noe som betyr at de er sidestilt og må vektes mot hverandre. Dette krever en balansert tilnærming der hensynet til bevaring av fredete kulturminner vurderes opp mot kravene til universell utforming. Å forstå og forholde seg til de ulike lovene og formålene deres på en helhetlig måte kan bidra til en prosess som sikrer at viktige kulturminneverdier bevares og samtidig gjøres tilgjengelige for fremtidige generasjoner.

For verneverdige bygg gjelder også plan- og bygningsloven § 20-1, som regulerer hvilke tiltak som krever søknad og tillatelse fra bygningsmyndighetene. I alle tilfeller gjelder også arbeidsmiljølovens krav til tilrettelagte og godkjente arbeidslokaler.

Det er nødvendig å forstå formålene i de relevante lovverkene for å gi tiltakshaveren innsikt i de lovpålagte kravene og intensjonene bak dem. Vi gjengir her det sentrale formålet med hver av lovene for å tydeliggjøre dette.

Kulturminneloven

Kulturminneloven sikrer ivaretakelsen av kulturminner og -miljøer gjennom forvaltning og lovverk. Den pålegger offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminneverdier ved beslutninger som påvirker kulturminneinteressene, spesielt for fredete kulturminner. Samtidig er det anledning til å gi dispensasjon fra fredningen hvis det foreligger et særlig tilfelle og tiltaket ikke medfører vesentlige endringer i det fredete kulturminnet. Tilrettelegging for universell utforming vil i mange tilfeller vurderes som et slikt særlig tilfelle.

Plan og bygningsloven

Plan- og bygningsloven berører temaer som kulturminner, universell utforming og medvirkning i planprosesser og har spesifikke bestemmelser om hvordan hensyn skal ivaretas på reguleringsplan- og byggeprosjektnivå, inkludert for å bevare kulturmiljø og hensynta universell utforming.

Byggteknisk forskrift

I byggteknisk forskrift (TEK17) stilles det minimumskrav til universell utforming i publikums- og arbeidsbygninger. For vernete eller fredete bygg og anlegg kan det imidlertid være utfordrende å oppfylle disse kravene fullt ut. Kommunen kan gi unntak fra kravene til universell utforming i TEK17 § 12-1 (2) så lenge det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. I vurderingen skal kommunen blant annet legge vekt på bygningens alder og formelle vernestatus, men også hvilke fordeler man oppnår med å gi unntak, og hvilke kompenserende tiltak det er dere kan gjennomføre.

Selv om dere ikke klarer å oppfylle kravene til universell utforming fullt ut, kan det likevel være mulig å gjennomføre tiltak som bedrer tilgjengeligheten. For eksempel kan det være mulig å etablere en rampe eller løfteplattform som gjør at rullestolbrukere eller andre med nedsatt bevegelse kan oppleve kulturminnet på lik linje med andre, selv om det kreves noe tilrettelegging.

Riksantikvaren har laget en egen veileder om muligheter til å gjøre unntak fra TEK17.

Likestillings- og diskrimineringsloven

I publikumsbygg er universell utforming som hovedregel et krav. Du som er eier av et fredet eller verneverdig publikumsbygg, har en plikt etter loven til å kartlegge hvilke muligheter som finnes for universell utforming av eiendommen din, og tilrettelegge etter det.

Viser kartleggingen at tiltakene som kreves for å få til universell utforming fører til en uforholdsmessig byrde for deg som eier, gjelder ikke plikten til universell utforming (se likestillings- og diskrimineringsloven § 17 tredje ledd).

Både verneverdier, ressurser og økonomi er faktorer som kan spille inn i en slik vurdering. I en liten kafé i en verneverdig bygning kan det for eksempel være utfordrende å få plass til et universelt utformet toalett. Da kan både vernehensyn og økonomi være grunner til at plikten ikke vil gjelde. Det er viktig å understreke at det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidsmiljøloven

Loven fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet, med spesifikasjoner om at atkomstveier, toalettanlegg, arbeidsutstyr og lignende skal være tilrettelagt for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. 

Kilder og litteratur

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) – Lovdata 

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) – Lovdata 

Lov om kulturminner [kulturminneloven] – Lovdata 

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) – Lovdata 

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) – Lovdata 

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser, arbeidslokaler og innkvartering (arbeidsplassforskriften) – Lovdata 

Ingen hindring. Heneide, Schiøll Cathrine – utgitt av SINTEF. – sintef innmat Pdf 

Universell utforming i planlegging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. – Universell utforming i planlegging 

Handlingsplan 2021–2025 – Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge. Utgitt av Kulturdepartementet.  Bærekraft og like muligheter – et unvierselt utformet Norge. 2021–2025 

Kulturminnevern og universell utforming – et prosessverktøy. Utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. – Bufetat 

Veileder for tilgjengelighet til verneverdig bebyggelse i Oslo. Utgitt av Byantikvaren. uu-veileder18-siste-utgave.pdf 

Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge (2021–2025) – regjeringen.no 

Universell utforming av kulturbygninger.pdf (regjeringen.no)§ 12-1. Krav til planløsning og universell utforming av byggverk – Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)