Her kan du lese om hvordan du kan forebygge mot skadeinsekter, og hvordan du kan utbedre og stoppe skader hvis skadeinsekter allerede har etablert seg.
Innhold
I gamle bygninger finner man ofte spor etter insekter. Stripet borebille, husbukk og stokkmaur er de insektene som kan gjøre størst skade i bygninger. De lever alle i friskt og ikke råteskadet virke.
Ved insektskader er det viktig å skille mellom gamle skader og pågående aktivitet. Her i landet utvikles insektskader relativt langsomt. Vanligvis har man god tid til å undersøke skaden og skadetviklingen nøye før man eventuelt gjennomfører saneringstiltak. Det beste tiltaket mot insektsskader er å sikre bygningen mot fukt, ved å sørge for god ventilasjon og godt ytre vedlikehold.
Tre kategorier av insekter
Tre kategorier insekter forekommer i bygninger:
Treskadeinsekter: Larvene gnager i trevirke for å få næring (stripet borebille, husbukk, råteborebille, myk borebille, blåbukk) eller for å lage reirplass (stokkmaur og andre maurarter).
Skadeinsekter i næringsmidler og tekstiler: Larvene får næring av andre materialer i bygningen, hovedsakelig i matvarer eller tekstiler (møll, biller, m.fl.).
Tilfeldige «gjester»: Insekter som tilfeldigvis kommer inn via vinduer eller f.eks. med fyringsved. Disse larver og insekter finner ingen næring og er derfor ufarlige. Hvis strøketorv, isolasjonsmaterialer og skadeutvikler over tid i lengre tid i bygningen, er dette et tegn på unormalt høy relativ luftfuktighet.
Skadebeskrivelse og årsaker
Hvis man har mistanke om forekomst av treskadeinsekter, er enkelte forhold viktige for å vurdere omfanget av skaden:
Hull i treoverflaten i friskt trevirke
Hull i treoverflaten eller dryss av «boremel» fra friskt trevirke viser at det har forekommet eller forekommer aktivitet. Størrelsen på hullene kan indikere hvilke insekter som har forårsaket skaden. Vanligste arter er stripet borebille, husbukk og stokkmaur.
Høy relativ luftfuktighet
Trevirke i konstruksjonen hvor det er høy relativ luftfuktighet (f.eks. i kjellere og kryperom) blir ofte angrepet av treskadeinsekter som stripet borebille. I svært fuktig miljø gir det ofte karakteristisk hvite «skjolder» som henger i tråd fra f.eks. krypromsbjelker. Dette er ufarlig forekomst av hussoppdukker (kuleformede konglomerater av sporer).
Slike dukker kan oppstå i fuktige miljøer. Kulene indikerer at luftfuktigheten bør senkes ved f.eks. å bedre ventilasjonen på stedet
Billen trives best på kjølige steder med høy luftfuktighet, for eksempel i kjeller, loft og andre deler av bygninger som ikke er oppvarmet. Hvis man for eksempel finner 70 hull i en prøveflate i et 140 år gammelt hus, tilsvarer dette i snitt en videreutvikling på ett hull annet hvert år.
Råteskadet trevirke
I råteskadet trevirke kan det som en følge av råteskadene opptre insektangrep av råteborebille. Hull/ganger ved rester av bark på trematerialer Boremelet er tofarget av kombinasjonen ved/bark. Slike skader er ufarlige og forårsakes av blåbukk og myk borebille.
Tørt trevirke i tak og vegger
Langs ytre Oslofjord, ned langs Østfoldkysten og i indre deler av Vestlandsfjordene opp til grensen mot Sør-Trøndelag er soloppvarmede tak- og veggkonstruksjoner utsatt for angrep av husbukk.
Bruk av trykkimpregnert tre
Trykkimpregnert trevirke må bare brukes der det er absolutt nødvendig, det vil si ved reparasjoner hvor det ikke er mulig å fjerne årsaken til råte- eller insektskaden. Trykkimpregnert virke har ingen forankring i bygningstradisjon og frarådes også ut fra generelle miljøhensyn. Trykkimpregnerte trematerialer inneholder blant annet tungmetaller og kan ikke brennes eller komposteres. De må behandles som spesialavfall når de går ut av bruk.
Skadeforebyggende tiltak
Kontroll
I gamle bygninger er det veldig vanlig å finne tegn til insektskader.
Det viktige for en huseier er å avklare om det er aktive skader, og om skadene er alvorlige for konstruksjoner og materialer. Derfor bør du forsøke å fastslå om skadene er under utvikling, det vil si – om det er nye, eller gamle angrep.
Dette gjøres best med en jevnlig kontroll av konstruksjonene. Man kan ofte med enkle midler fastslå om skadene er under utvikling:
- Registrer i grove trekk hvilke materialer som er angrepet. Noter det omtrentlige omfanget (utstrekning) og dybden (stikk med kniv eller syl).Velg gjerne ut noen typiske skadeområder og konsentrer deg videre om disse.
- Velg ut like store flater i områder med og uten synlig skade. Størrelsen på flatene bør være minst 10×10 cm. Tegn ramme rundt flatene med blyant eller marker rammen med maskeringstape. Antallet flater er avhengig av skadeomfanget, men man bør forsøke å dekke et fornuftig omfang av skadearealet og tilsvarende for uskadet trevirke.Tell og skriv ned hvor mange insekthull det er på hver prøveflate. Tegn en strek over hullene etter hvert som de telles.
- Gjennomsnittlig årlig utvikling for det enkelte skadeområdet kan beregnes ved å dele skadeomfanget i prøveflaten på bygningens alder. For eksempel: Hvis man finner 70 hull i en prøveflate i et 140 år gammelt hus, tilsvarer dette i snitt en videreutvikling på 1 hull annet hvert år.
- Avhengig av skadetilfellet kontrolleres prøveflatene etter 1–5 år. All videreutvikling i form av nye utflyvningshull vil da tydelig skille seg ut fra de gamle skadene og kan lett registreres. Dermed ser man hvilken aktivitet det er i angrepene, og kan anslå videreutviklingen. Dette er viktig for å kunne vurdere hvilke saneringstiltak som bør gjennomføres.
Insektskader utvikles vanligvis relativt sakte her i landet, og det er meget sjelden man ikke har tid til å gjennomføre en slik kontroll før man eventuelt går i gang med mer omfattende tiltak, selv om enkelte firmaer hevder noe annet.
Hvis det er lite videreutvikling, eller den er på et «akseptabelt nivå», er det ingen grunn til å foreta utbedringstiltak. Videre fremover er det da kun nødvendig med en regelmessig etterkontroll.
Hvis det er en tydelig videreutvikling av skadene bør man i første omgang prøve å forandre på de fysiske forholdene. Dette må følges opp for å se hvorvidt tiltakene har effekt. Ved kraftig utvikling av insektskader kan det bli nødvendig å iverksette mer omfattende tiltak med utskiftinger, forsterkninger og bruk av insektdrepende kjemikalier – hvis dette kan aksepteres. Hvis ikke må spesialbehandlinger som f.eks. varmebehandling benyttes.
Fuktsikring
Den viktigste måten å hindre de fleste insektangrep på (unntatt husbukk), er å sikre trekonstruksjonene mot fukt. Dette gjelder særlig for angrep av stripet borebille. I tillegg kan det være nødvendig å skifte ut råteskadet trevirke for å være sikker på å stanse angrep av råteborebille.
Kjemikalier
Generelt anbefales det ikke å bruke kjemikalier, da påstryking kun gir en meget overflatisk beskyttelse. Noe sikring mot ny infestering vil man ha, men etablerte angrep kan ikke stanses. Ved enkelte angrep av treskadeinsekter som f.eks. husbukk kan imidlertid lokal bruk av insektdrepende kjemikalier være aktuelt, da slike angrep ikke er direkte betinget av høy relativ luftfuktighet eller råteskader.
Ved fare for gjentatte insektangrep kan trykkimpregnerte materialer være et alternativ hvis det ikke er mulig å fjerne årsaken til angrepet. NB! Tiltak må alltid vurderes opp mot vernekriterier og fare for videreutvikling.
Vurdering og utbedring
Må godkjennes
Reparasjon av råte- eller insektskader i fredete bygninger skal være godkjent av kulturminneforvaltningen i fylket/kommunen på forhånd.
Treskadeinsektenes evne til å gjøre skade i bygninger vil variere mye. For å spare seg for unødvendige utgifter og arbeid, er det viktig å undersøke skaden nøye før man utfører saneringstiltak. Start med en detaljert kartlegging av skaden, både i omfang og dybde, og de fysiske forholdene som relativ luftfuktighet og fuktinnhold i trevirket. Det beste tiltaket for utbedring er å redusere de fysiske faktorene som gjør at insektene kan leve i bygningen, som å senke høy relativ luftfuktighet, stanse lekkasjer o.l. God ventilasjon er meget viktig.
Angrepne materialer kan bare skiftes ut/forsterkes hvis de er så ødelagte at de ikke kan fungere lenger. For å kontrollere om angrepet er stoppet eller om det fortsatt er aktivitet, bør man jevnlig følge opp skadeområdet.
I forbindelse med insektskader bør man vurdere:
- Hvilket insekt har forårsaket skaden?
- Hvor stort område er angrepet?
- Er det skjulte skader som må avdekkes?
- Er det fortsatt forsvarlig bæreevne i materialene?
- Kan de fysiske forholdene (relativ luftfuktighet, temperatur) bli bedre?
- Vurder skadeutviklingen i forhold til bygningens alder.
- Ser det ut til at skaden er gammel og med langsom utvikling, eller er den ny og rask? Følg med på skaden over et par år. Er det tegn til videreutvikling?
- Skreddersy tiltak i forhold til dokumenterte fakta.
- Gjennomfør aktuelle tiltak, gjerne trinnvis, og følg med på om de har ønsket effekt.
- NB! Vær tilbakeholden med kjemikaliebruk!
Maurangrep
Ved maurangrep må man se på litt andre forhold enn de som gjelder borebiller og husbukk:
- Hvilken type maur er det?
- Er det noe mønster i hvordan de opptrer?
- Hvor kan reiret være?
- Finnes det tegn til vann- eller råteskader i bygget?
- Er det reir like utenfor bygningen?
Sanering av maur bør skje ved lokalisering av reiret og fysisk fjerning av hele samfunnet. Alternativ behandling kan være å legge en «giftsperre» utvendig rundt bygningen eller bruke forgiftet lokkemat. Unntaksvis kan en større giftbehandling «i blinde» i konstruksjoner gjennomføres, men dette anbefales ikke som rutinemetode. Det må utføres etterkontroll av forholdene etter 1–5 år.
Bestemmelsesnøkkel for de vanligste skadeinsektene
