Utgifter til arkeologiske arbeider. Kulturminneloven § 10. Saksbehandling i arkeologi

• Der det fattes vedtak etter kulturminneloven § 8 første eller andre ledd og det stilles vilkår om særskilt gransking eller særskilte tiltak for å verne et automatisk fredet kulturminne.
• Der det fattes vedtak om retting etter kulturminneloven § 8 tredje ledd, med vilkår om hel eller delvis fjerning av et tiltak, dokumentasjon, istandsetting/restaurering av automatisk fredet kulturminne.
• Der det foreligger et gyldig planvedtak med reguleringsbestemmelser som hjemler særskilt gransking eller vernetiltak, jf. kulturminneloven § 8 fjerde ledd.
• I sammenheng med undersøkelser/registreringer etter kulturminneloven § 9.
• Når det fattes vedtak etter kulturminneloven § 14 andre ledd og det stilles vilkår om arkeologisk gransking av skipsfunn eller særskilte vernetiltak.

Brukerbetalingsprinsippet

For større, private tiltak, samt offentlige tiltak, skal tiltakshaveren selv dekke utgiftene til arkeologisk arbeid etter kulturminneloven §§ 8, 9 og 14.

Dekningsplikten gjelder tiltak som forårsaker eller vil kunne forårsake ødeleggelse eller skade på et automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn. I slike tilfeller skal tiltakshaveren dekke kostnadene til eksempelvis nødvendig undersøkelse/registrering, utgravning, dokumentasjon, vern, sikring, restaurering/tilbakeføring av kulturminnet.

Til grunn for dette ligger et brukerbetalingsprinsipp («forurenser betaler») i kulturminnevernet, i likhet med hva som gjelder i den øvrige miljøforvaltningen. Dette innebærer at den som setter i verk et tiltak må betale nødvendige utgifter til kartlegging av berørte interesser og til avbøting av skader og ulemper som oppstår når tiltaket gjennomføres. Slike kostnader må en tiltakshaver innkalkulere på lik linje med andre kostnader.

Automatiske fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands historie. Bestemmelsen i kulturminneloven § 10 må ses i sammenheng med det sterke vernet loven gir automatisk fredete kulturminner og at en dispensasjon gis i tiltakshavers interesse.

Norge er også tilsluttet den europeiske konvensjon om vern av den arkeologiske kulturarv (Valettakonvensjonen). Ved tilslutning til denne konvensjonen skal statsparten virke for at arkeologien bevares på stedet. Dette er en rettesnor i norsk kulturminneforvaltning. Er dette uforenlig med tiltakets karakter, er det rimelig å la tiltakshaveren dekke utgiftene for å ivareta det vitenskapelige kildematerialet.

Særskilt gransking

Med begrepet «særskilt gransking» i bestemmelsen menes både undersøkelser (registrering etc.) som gjennomføres etter kulturminneloven § 9 og utgravninger mv. av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, jf. kulturminneloven §§ 8 og 14.

Begrepet kan også omfatte overvåking av anleggsarbeid, dokumentasjon, intervjuvirksomhet og miljøovervåking.

Se også særskilt veileder om vilkårsfastsettelse.

Særskilte vernetiltak

Kulturminnemyndighetene kan kreve at tiltakshaveren må foreta verne- og sikringstiltak i sammenheng med at det gis tillatelse til et tiltak etter kulturminneloven §§ 8 og 14. Vilkårene skal ha saklig sammenheng med det omsøkte tiltaket og ikke være urimelige for tiltakshaveren.

Eksempler er tiltak for å hindre ras og steinsprut i anleggsfasen. Et annet vernetiltak kan være inngjerding av et kulturminne som ligger utsatt til for anleggsarbeidet eller aktiviteter som følger av tiltaket.

Se også særskilt veileder om vilkårsfastsettelse.

Nærmere om dekningsplikten ved registrering og utgravning

Tiltakshavers dekningsplikt omfatter de nødvendige utgiftene til registrering eller utgravning i den konkrete saken, håndtering av arkeologiske funn, rapportarbeid etc.

Klima- og miljødepartementet har fastsatt utfyllende retningslinjer for hva dekningsplikten omfatter etter kulturminneloven § 10 når det gjelder utgravning og gjennomføring av undersøkelsesplikten. Riksantikvaren har utarbeidet maler for oppsett av budsjett og regnskap.

Dette er:

• Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner og skipsfunn, jf. kulturminneloven §§ 8 og 14, jf. § 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap. (2011), tilgjengelig her
• Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10 (2015), med tilhørende veileder utarbeidet av Riksantikvaren, tilgjengelig her

Frister: Forvaltningslovens generelle fristregler gjelder, jf. forvaltningsloven § 11 a.

Vedtak: Riksantikvaren har myndighet til å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10 om omfang og kostnader for særskilt gransking etter kulturminneloven § 8 og § 14.

Klage: Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven § 10 er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. En særskilt seks ukers klagefrist gjelder der avgjørelsen etter kulturminneloven § 10 fattes i forbindelse med vedtak etter kulturminneloven § 8 første eller andre ledd. Forvaltningslovens generelle klagefristregler på tre uker gjelder for vedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd, § 14 andre ledd (skipsfunn) samt vedtak etter kulturminneloven § 10 i arealplansaker.

Avgjørelse: Avgjørelse om kostnader for undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 regnes som prosessledende avgjørelse, ikke som enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages. Ved direkte henvendelse fra tiltakshaver kan likevel Riksantikvaren vurdere budsjettet og uttale seg om rimeligheten av dette.

Staten kan dekke hele eller deler av utgiftene dersom det foreligger særlige grunner, jf. kulturminneloven § 10 første ledd andre punktum.

Det er ikke fastsatt nærmere retningslinjer for når særlige grunner foreligger. Etter praksis er det stilt strenge krav.

Når kan det være særlige grunner?

Etter praksis kan en særlig grunn være at utgiftene til de arkeologiske granskingene er store sammenliknet med de totale byggekostnadene og tiltakshavers økonomi eller manglende gevinst av tiltaket.

Andre tilfeller kan være tiltak som er av nasjonal interesse, tiltak som sikrer arbeidsplasser og næringsliv eller andre allmennyttige tiltak, hvor kostnadene til arkeologisk gransking er høye sammenliknet med de totale tiltakskostnadene, og tiltaket ikke lar seg realisere på grunn av kostnadene til det arkeologiske arbeidet.

Et tredje typetilfelle kan være dersom det har oppstått uforholdsmessig høye utgifter til arkeologiske utgravninger som følge av uforutsigbar saksbehandling fra kulturminneforvaltningens side.

I saker som behandles etter kulturminneloven § 8 andre ledd kan det i noen tilfeller vurderes statlig tilskudd med begrunnelse i særlige grunner.

Særlige grunner vil sjelden være aktuelt i rettevedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd, da det dreier seg om å rette opp et ikke-godkjent tiltak. 

Tiltakshaver må oppgi særlige grunner

Det er ikke et eget søknadsskjema for statlig kostnadsdekning med begrunnelse i særlige grunner. Det kan være aktuelt at tiltakshaveren sender inn opplysninger om særlige grunner i forbindelse med søknad om dispensasjon etter kulturminneloven § 8 første og andre ledd.

For reguleringsplaner som behandles etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd, kan særlige grunner først vurderes etter planvedtak. Dette er når Riksantikvaren fatter vedtak om utgravningens omfang og kostnader etter kulturminneloven § 10.

Når søknad om å få vurdert statlig kostnadsdekning inngår i en klage, må det søkes innenfor klagefristen.

Mindre, private tiltak utløser statlig kostnadsdekning etter kulturminneloven § 10 første ledd tredje punktum.

Dette er nærmere klargjort i departementets rundskriv T-02/2007: Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak.

I hvilke sakstyper kan bestemmelsen gjelde?

Bestemmelsen kan gjelde i saker etter kulturminneloven § 8 første, andre og etter fjerde ledd, samt skipsfunn etter kulturminneloven § 14. Den kan også gjelde der det er behov for å gjennomføre registreringer for å vurdere et tiltaks innvirkning på automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn.

Bestemmelsen gjelder ikke der det fattes vedtak etter kulturminneloven § 8 tredje ledd vedrørende et ulovlig/ikke-godkjent igangsatt tiltak.

Hva er et privat tiltak?

Bestemmelsen gjelder kun mindre, private tiltak, og ikke offentlige tiltak.

Et privat tiltak er et fysisk tiltak som initieres og utføres av, eller på vegne av, for eksempel en privatperson, private stiftelser og foretak, eller frivillige organisasjoner. Tiltaket skal normalt oppfattes som privat så framt det ikke finansieres av overveiende offentlige midler.

Hva er et mindre, privat tiltak?

Et mindre, privat tiltak vil være av ikke-kommersiell art, der hovedhensikten er å dekke egne bruksbehov.

Mindre, private tiltak utløser statlig kostnadsdekning. Dette kan være følgende tiltak til eget bruksbehov:

• bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte/fritidshus
• grøfter for framføring av rørledninger og kabler
• oppføring av brygge og molo
• arbeid i forbindelse med mudringer og utfyllinger
• opparbeiding av tomt/areal, for eksempel til atkomst, lek eller andre fritidsaktiviteter

Når det gjelder nedgravde ledningsanlegg, nevnt i andre kulepunkt over, regnes vanligvis stikkledningene til den enkelte boligen som et mindre, privat tiltak. Hovednettet regnes derimot oftest som et offentlig eller større, privat tiltak.

Landbrukssaker

For landbrukssaker gjelder egne regler. Tiltak knyttet til gårdsdrift er i utgangspunktet større, private.

Det er imidlertid politisk bestemt, i denne sammenhengen, at følgende tiltakstyper skal regnes som mindre, private:

• nydyrking opp til 15 dekar over 5 år (regnes fra søknadstidspunktet), jf. rundskriv T-2/99 Undersøkelsesplikt og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak
• drenering av jordbruksjord opp til 100 dekar, jf. rundskriv Forvaltning av forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
• anleggelse av ny landbruksvei, eller opprusting av eksisterende, som ikke overstiger 3 kilometer i løpet av 5 år, jf. rundskriv T-02/2007 Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak

Opplysninger om tiltakstype

I oversendelse av saker etter kulturminneloven § 10 til Riksantikvaren skal fylkeskommunen/Sametinget beskrive tiltakets omfang og karakter slik at Riksantikvaren kan vurdere om det er et offentlig, større tiltak eller et mindre, privat tiltak.

Kostnader til registrering skal også være opplyste.

Riksantikvaren fatter beslutningen

I Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven   § 10 tas det stilling til om tiltaket er vurdert som mindre, privat. Statlig kostnadsdekning innarbeides i vedtaket.

Tilskudd og utbetaling av kostnader til registrering

Dersom det i tilknytning til mindre, private tiltak gjennomføres registreringer, jf. kulturminneloven § 11 a, skal fylkeskommunen/Sametinget/ sjøfartsmuseet selv dekke kostnadene.

Dersom det gjøres funn, og tiltakshaveren søker dispensasjon fra kulturminneloven, kan det i oversendelse av saken til Riksantikvaren anmodes om at staten dekker disse kostnadene. I tråd med rundskriv T-02/2007 gis det statlig tilskudd i de saker der det innvilges dispensasjon.

For mindre, private tiltak som omfattes av ordningen med utvidet registrering etter kulturminneloven § 8, kan fylkeskommunen/Sametinget i etterkant av eget dispensasjonsvedtak sende anmodning til Riksantikvaren om dekning av kostnader til registrering. Rapporten og avsluttet regnskap må oversendes Riksantikvaren før utbetaling. Flere mindre prosjekter kan samles i én anmodning.

Frist for anmodning om utbetaling i inneværende år er normalt 1. desember. Kontonummer må oppgis.

Utbetaling av kostnader til utgravning o.l.

I saker der det gis statlig kostnadsdekning til arkeologisk utgravning, eller liknende, kan forvaltningsmuseet/NIKU anmode Riksantikvaren om utbetaling av inntil 50% av tilskuddsbeløpet før utgravningen er foretatt. Tiltakshaveren må ha bestilt utgravningen før anmodningen sendes.

Ved sluttutbetaling må sluttregnskapet og utgravningsrapporten sendes sammen med anmodningen om utbetaling.

Frist for anmodning om utbetaling i inneværende år er normalt 1. desember. Kontonummer må oppgis.

Ansvar

Tiltakshaveren

• er den som står som ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket. Kan være en privatperson, bedrift eller offentlig etat.
• er kommunen fra det tidspunktet en reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn
• er utbyggeren når en reguleringsplan er vedtatt
• må dekke utgifter til ev. arkeologisk arbeid som utføres av kulturminneforvaltningen, jf. kulturminneloven § 10. Tiltakshavers dekningsplikt gjelder imidlertid ikke for mindre, private tiltak.

Arbeidsoppgaver og myndighet

Fylkeskommunen/Sametinget

• vurderer om et tiltak er mindre, privat
• utarbeider for offentlige og større, private tiltak et budsjett og prosjektbeskrivelse for oppfyllelse av undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9
• i saker etter kulturminneloven § 8 første, andre og tredje ledd der fylkeskommunen/Sametinget stiller vilkår om særskilt gransking: sender saken snarest mulig over til Riksantikvaren for å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10
• der reguleringsbestemmelsene stiller krav om særskilt gransking før tiltak kan igangsettes: sender snarest mulig over tiltakshavers søknad om igangsetting til Riksantikvaren, med kopi til rette universitetsmuseum/NIKU, med anmodning om å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10. Det er en forutsetning at reguleringsplanen er vedtatt av kommunen.

Universitetsmuseet

• utarbeider etter anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget forslag til budsjett og prosjektplan for særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn fra før 1537 på land

NIKU

• utarbeider etter anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget forslag til budsjett og prosjektplan for særskilt gransking av følgende automatisk fredete kulturminner: middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner

Sjøfartsmuseet

• utarbeider for offentlige og større, private tiltak et budsjett og prosjektbeskrivelse for oppfyllelse av undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 for skipsfunn og automatisk fredete kulturminner under vann
• utarbeider etter anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget forslag til budsjett og prosjektplan for særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn under vann som er eldre enn hundre år, og av skipsfunn som er yngre enn 1536 og som befinner seg på land

Riksantikvaren

• kan ved direkte henvendelse fra tiltakshaveren vurdere et budsjett for undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9, og uttale seg om rimeligheten i budsjettet
• vurderer innhentede forslag til omfang av særskilt gransking fra universitetsmuseet, sjøfartsmuseet og NIKU
• tar stilling til om et tiltak er mindre, privat
• vurderer om det foreligger særlige grunner, dersom tiltakshaveren har lagt fram opplysninger om dette, eller det foreligger andre klare forutsetninger for dette
• fatter vedtak etter kulturminneloven § 10 om utgifter for særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn (jf. kulturminneloven §§ 8 og 14).
• nevner i vedtaket hvem som skal utføre arbeidet (fylkeskommunen/Sametinget eller forvaltningsmuseet/NIKU)
• mottar ev. klage på eget vedtak
• forbereder klagesaken for Klima- og miljødepartementet, ev. omgjør sitt eget vedtak

Klima- og miljødepartementet

• fatter endelig avgjørelse i ev. klagesak på vedtak fattet av Riksantikvaren
• kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsen, kulturminneloven § 10 andre ledd. Pr. i dag foreligger
• Retningslinjer for gjennomføring av undersøkelsesplikten og budsjettering av arkeologiske registreringer i henhold til kulturminneloven § 9, jf. § 10 (2015)
• Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner og skipsfunn, jf. kulturminneloven §§ 8 og 14, jf. 10. Retningslinjer for budsjettering og regnskap (2011)
• Rundskriv T-2/07: Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak. Kulturminneloven § 10
• Rundskriv T-2/99: Undersøkelsesplikt og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak