Varme­styrings­­­­anlegg i liste­førte kirker

Denne veilederen gjelder for listeførte kirker. De skal behandles med like stor respekt som fredete kirker. At biskopen er vedtaksmyndighet for listeførte kirker, er et uttrykk for at kirken selv skal ta sitt kulturminneansvar.

Kirkene våre rommer mye og variert aktivitet. Samtidig er de blant våre viktigste kulturminner. I tillegg til å være kjente og kjære landemerker i by og bygd bærer de på viktige deler av vår kulturhistorie.

De formidler arkitektur- og kunsthistorie, håndverkshistorie, liturgiske historie og samfunnshistorie. Mange av våre mest betydelige arkitekter, byggmestre og kunstnere har satt spor etter seg i kirkene, og store begivenheter – både for den enkelte og for samfunnet – har funnet sted nettopp her. Derfor må vi forvalte kirkene våre med respekt og varsomhet, både ved store og små tiltak, slik at de kulturhistoriske verdiene kan overleveres til kommende generasjoner.

• Ulike typer vern av kirkebygg Freda – verna – verneverdig?

Enklere saksgang

Vi ønsker å forenkle saksgangen for enkle tiltak som bare er tilføyelser i kirkerommet. Mange av disse sakene vil kunne avgjøres ved bispekontoret alene ved bruk av denne veilederen.

Dersom retningslinjene følges, kan biskopen fatte vedtak uten å innhente råd fra Riksantikvaren i saker som omfattes av denne veilederen. Det må fremgå av vedtaket at denne veilederen er brukt i saksbehandlingen. Tiltakene skal gjøres mest mulig reversible og etterlate minst mulig spor ved eventuell tilbakeføring.

Inneklima

Inneklimaet i kirken er viktig av flere grunner. Det har betydning både for bygningen, for kunst og inventar og for menneskene som bruker kirken.

Det som er komfortabel temperatur for folk, kan lett bli til skade for kirkekunst og interiør. Med et styringsanlegg for oppvarming kan man lettere styre etter et kompromiss mellom disse ulike kravene. Mye av interiøret og kunsten i landets kirker består av malt treverk. Malingslaget er i mange tilfeller det mest verdifulle å ta vare på. Det er der man finner mye av kirkens kunstverdier, i tillegg til informasjon om alder, teknikk og stilhistorie.

Malt tre er svært følsomt for endringer i klima, fordi treverket reagerer på endringer i luftfuktighet på en annen måte enn malingslagene. Et oppvarmet og tørt rom fører derfor ofte til at vi får sprekker, oppskallinger og i verste fall tap av dekormaling. For å unngå dette bør fuktigheten i rommet være stabilt og ligge rundt 50 prosent, slik at treverket ikke reagerer på den tørre, oppvarmede luften. Dette er imidlertid ikke mulig i en kirke som skal brukes hele året. Norges kirker ligger også i svært ulike klima, og derfor er det vanskelig å gi retningslinjer som gjelder for alle bygg.

Generelt sier vi at man skal ha en intermittent oppvarming i kirken, det vil si varme opp i kort tid før arrangementet og senke temperaturen kort tid etterpå. I tillegg sier gjeldende forskning at hyppige justeringer mellom fuktig (kald) og tørr (varm) luft også er skadelig. Det vil si at alle kirker bør være oppvarmet i korte intervaller, men ikke for mange ganger i uka. Hyppigheten av disse intervallene øker nemlig behovet for konservering av kirkekunsten.

Les mer om klima i kirken her

Styringsanlegg

Det er ofte vanskelig å få til en tett og riktig oppfølging av varmestyringen. Mange kirkerom blir derfor stående med høy varme i altfor lange tidsrom. Det er viktig å huske på at oppvarmingen kan skade kunst og interiør. Det er her styringsanlegg kan være til stor hjelp.

Riksantikvaren er positiv til installering av styringsanlegg i kirkene. Men som med alle andre nye tilføyelser må det utføres med omtanke og respekt for kirkebygningen, samt ha de funksjonene som gir en smart styring av klima til beste for kirkens verdier.

Bruksstrategi

Ved installering av styringsanlegg er det viktig å legge en god bruksstrategi for bygningen, hvor en definerer hvile- og brukstemperaturer for den fastlagte kirkelige bruken, og lager retningslinjer for oppvarming ved arrangementer utenom.

For å legge en god bruksstrategi bør man stille seg følgende spørsmål:

• Må hele kirken varmes opp hver gang den brukes?
• Hvilke arrangementer kan legges etter hverandre?
• Hvem skal ha tilgang til styring av varmen?
• Kan vi unngå bruk av kirken/oppvarming på de aller kaldeste dagene i året?

Krav til styringsanleggets funksjoner og innstillinger

Styringsanlegget skal ha sensorer for både temperatur og fuktighet. Fuktighetssensorer bør ha grenseverdier for lav og høy relativ luftfuktighet (RF). Når disse grenseverdiene krysses, bør varmeanlegget enten slå seg automatisk av eller på for å få et klima som ligger innenfor 40-60 % RF.

Brukstemperaturen bør ikke overstige 16 grader. Hviletemperaturen bør være så lav som mulig, særlig på tørre, kalde dager.

Anlegget bør kunne fjernstyres og kobles til en aktivitetskalender, slik at kirken og rommene kun varmes opp når det er arrangementer som varer over lengre tid. Det bør ha minnefunksjon, slik at det er selvlærende og styrer seg selv i forhold til kortest mulig oppvarmingstid.

Det er en fordel at anlegget kan loggføre og lagre energibruk og klimadata over tid, slik at fakta om kirkens klima i dag kan være til hjelp under planlegging av tiltak i fremtiden.

Generell sjekkliste for en god søknad

• Begrunnelse for tiltaket
• Beskrivelse av tiltaket, gjerne flere alternative løsninger
• Tydelige fotografier av eksisterende situasjon der tiltaket planlegges
• Illustrasjon av planlagt situasjon
• Beskrivelse av nye elementer, inkludert størrelse. Dette kan også legges inn i beskrivelsen eller illustrasjoner
• Målsatt plantegning der tiltaket er tegnet inn, dersom dette er relevant