1§ 16
Påbegynner eier eller bruker arbeid i strid med fredning eller gjør han skade på fredet byggverk eller anlegg, kan han pålegges å føre kulturminnet tilbake til tidligere stand innen rimelig frist. Det samme gjelder når noen andre gjør skade på fredet byggverk eller anlegg og eier eller bruker kjente til dette, uten å søke å forhindre skaden.
Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet la arbeidet utføre på eiers eller brukers bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
2Enkeltvedtak
Dersom en eier eller bruker (leietaker/forpakter) utfører ikke-dispensert arbeid på en fredet bygning eller et anlegg som innebærer skade på bygningen, kan det fattes vedtak om utbedring.
Ved krav om utbedring må det fattes vanlig enkeltvedtak som kan påklages, selv om arbeidet er utført ulovlig. Før utbedringsarbeidet kan gjennomføres, må klagefristen være utløpt og eventuell klagebehandling må være avsluttet.
Stoppordre
Det kan også være aktuelt å skrive inn en tydelig stoppordre i vedtaket. Stoppordren skal kreve at det ulovlige tiltaket må opphøre øyeblikkelig.
3Vilkår om eierens økonomiske dekningsevne
Dersom eier ikke følger opp pålegget eller fortsetter ulovlig arbeid etter stoppordren, kan det med hjemmel i kml § 16 andre ledd fattes vedtak om at kulturminnemyndigheten kan iverksette arbeidet for eiers regning. Dersom regningen skal belastes eieren, må det dokumenteres at eieren har økonomisk dekningsevne. Eiers dekningsevne vurderes fra årlig inntekt og-/eller annen formue de tre siste år. Man bør sjekke Brønnøysundregisteret, eventuelt be eier om å fremlegge ligningsattester for de tre siste årene. Dersom eier nekter å betale, kan det tas utlegg (pant) i eiendommen for dokumenterte kostnader. Pantekravet bør tinglyses på eiendommen.
4Tidsaspektet – ofte haster det
I tilfeller der det haster med å få en utbedring kan utbedringen gjøres før klagefristen er utløpt. For at dette skal være tilfellet må det foreligge en ulovfestet nødvergesituasjon, som for eksempel en pågående vannlekkasje.
5Unngå følgeskader
Vedtak om utbedring overfor eier eller bruker i henhold til kml § 16 første ledd bør i alle tilfeller fattes så raskt som mulig etter at skaden er oppstått slik at følgeskader og nye skader ikke oppstår. Situasjonen kan være akutt og vedtak må fattes raskt. Et eksempel fra praksis illustrerer dette:
Riksantikvaren fattet i 2006 et § 16-vedtak en uke etter at man oppdaget skade på fredet trebygning i Oslo. Trebygningen som var fra 1700-tallet ble under ordinært vedlikeholdsarbeid (ny utvendig maling) i forkant sprøytet med varmt vann med høytrykkspistol, noe som fikk treverket til å flise seg opp. Riksantikvaren beordret stans av arbeidet, og eier ble pålagt å gjenopprette fasadens utseende og opprinnelige fysiske/materielle uttrykk, delvis gjengis utskifting av enkelte panelbord
6Tilgang til eiendommen
Dersom eier eller leietaker motsetter seg at det gjennomføres nødvendig tvungen istandsetting eller nekter tilgang til eiendommen, må det først fattes vedtak om pålegg etter skade i henhold til kml § 16.
Deretter må det sendes en begjæring til Tingretten om midlertidig forføyning med påstand om å få fysisk tilgang til den fredete eiendommen for å gjennomføre nødvendige lovhjemlede tiltak.
Se her tvisteloven (tvl) § 34-1 alternativ 1 bokstav a og b.
Tingretten vil fatte en rask kjennelse, og dersom man får medhold vil man med politiets hjelp få fysisk adgang til den fredete eiendommen for å gjennomføre de vedtatte nødvendige strakstiltak.
