I første halvdel av 1900-tallet dro nordmenn, hovedsakelig fra Vestfold, avgårde for å fange hval nord for Antarktis. Mange fant sin arbeidsplass på den britiske øya Syd-Georgia. Hvalfangsten ga store inntekter og la mye av grunnlaget for at Norge ble en polar stormakt.
I et samarbeid mellom norske og britiske myndigheter dokumenteres viktige kulturminner fra hvalfangstepoken. Resultater fra dette arbeidet blir nå tilgjengelig for publikum. Interaktive installasjoner på Frammuseet i Oslo og på Hvalfangstmuseet i Sandefjord gjør det mulig å oppleve to av hvalfangststasjonene på Syd-Georgia, Leith Harbour og Grytviken, og møte hvalfangerne gjennom intervjuer, bilder og film. Den første interaktive stasjonen ble lansert på Hvalfangstmuseet i Sandefjord i dag, onsdag 20. januar.
– Norge har en lang og uavbrutt historie i Antarktis. Det går en rød tråd fra vår tidligere hvalfangst-aktivitet, kunnskapssøken og polarekspedisjoner til dagens Antarktis-politikk. Norge er i dag til stede som forsknings- og kunnskapsnasjon, som miljø- og havnasjon, og som toneangivende næringsaktør. I dette engasjementet ligger en styrke og et potensiale i å skape synergi mellom tilstedeværelse, kunnskap og aktivitet i både Antarktis og Arktis, sier polarrådgiver i Utenriksdepartementet Else Berit Eikeland.
Viktig fangst
Hvalfangsten var en viktig inntektskilde for et nytt og selvstendig Norge etter unionsoppløsningen i 1905. Den sterke norske tilstedeværelsen i Antarktis var også avgjørende for Norges territoriale krav i området. Hvalfangstreder konsul Lars Christensen fra Sandefjord sendte hele 9 ekspedisjoner på forskningsoppdrag i Antarktis. Tre områder, Bouvetøya, Peter I land og Dronning Maud land ble annektert som en følge av dette.
På øya Syd-Georgia, rett nord for Antarktis, var det i flere tiår hektisk aktivitet på grunn av hvalfangst. Hvalene ble brakt inn til landstasjonene på øya, hvor industrianlegg sto klare for å gjøre om de svære havdyrene til olje og guano (gjødsel). Stasjonene var eid av blant annet argentinske og britiske selskaper, men det var i stor grad norsk arbeidskraft involvert i fangsten. Det var i stor grad også norske trebygninger som ble reist blant kjeler og rør.
Kulturminner
På Syd-Georgia har en stor kartlegging av hvalfangststasjonene blitt gjennomført de siste åra. Dette har blant annet skjedd med 3D laserscanning av bygninger, installasjoner og båter. Vi har nå et svært detaljert arkiv over bygningene og miljøene inn- og utvendig som viser hvordan tilstanden er i dag. I tillegg settes enkelte bygninger og anlegg i stand. Arbeidet er finansiert av norske myndigheter, gjennom Utenriksdepartementet, og britiske myndigheter.
Fakta om kulturminnearbeidet i Antarktis:
• Den nye Stortingsmeldingen om Antarktis-Meld.ST.32 (2014-2015) omhandler norsk politikk og interesser innenfor Antarktistraktatsystemets virkeområde. Stortingsmeldingen påpeker viktigheten av å dokumentere norsk engasjement i Antarktis, og øke bevisstheten om Norge som polarnasjon i sør.
• Siden 2012 har Utenriksdepartementet bevilget 1,5 millioner kroner årlig gjennom Riksantikvaren til kulturminnetiltak i Antarktis og på Syd-Georgia. Øya Syd-Georgia er britisk territorium og gjennom en samarbeidsavtale bidrar britene med minst tilsvarende beløp årlig. Midlene brukes i stor grad til arbeid med de historiske «norske» hvalfangststasjonene på Syd-Georgia.
• Fra norsk side er det Susan Barr, seniorrådgiver hos Riksantikvaren og president for Den internasjonale arktiske vitenskapskomiteen, som leder arbeidene med de antarktiske kulturminnene. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med britiske myndigheter og fagmiljøer.
• Hvalfangstmuseet i Sandefjord er Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst. Museet var en gave fra reder Lars Christensen til Sandefjord kommune og er 100 år i 2017.
• Frammuseet i Oslo presenterer de mest kjente norske polferdene og ekspedisjonene, samt generell polarekspedisjonshistorie. På museet stifter man også nærmere bekjentskap med de tre polfarerne Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen og deres mannskaper.
Dato 20.01.2016 14:45 endret 03.02.2016 12:20
Pressevakt Riksantikvaren
Ikke send sms, telefonen viderekobles.Telefonen er betjent i vanlig kontortid.
Tel: 404 65 153
