Abborhøgda – Yöperinmaki

Skogfinner – hvor slo de seg ned?

Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Det var også mange skogfinner i barskogområdene i fylkene Oppland og Akershus.

Nordmarka, Krokskogen, Hadeland, Hurdal og Toten er eksempler på slike områder. Dessuten hadde Finnemarka i Buskerud flere bosettinger.

De elleve bygningene som fremdeles står på tunet, er trolig fra 1800- og tidlig 1900-tallet, og er organisert som et tun tilpasset terrengets naturlige formasjoner.

Det er også farbar vei opp til tunet der de to turveiene Finnskogsleden og den historiske vandreruten Finnskogrunden går.

Kulturlandskapet rundt og beliggenheten til Abborhøgda (Yöperinmaki) er typisk for plassene til skogfinnene der de ligger på et høydedrag omgitt av skog.

Til sammen danner grøntarealene, sett ovenifra, en «mosaikk» der de ulike arealene har bortimot samme størrelse. Innbyrdes ferdselsveier til og mellom disse, er fremdeles synlige og lesbare i landskapet.Det er svært få skogfinneplasser i Norge som kan vise til samme mangfold av bevarte arealtyper.

Det bevarte kulturlandskapet på Abborhøgda (Yöperinmaki) har rikt biologisk mangfold og har derfor stor kulturminneverdi på lik linje med bygningene og hagen.

Omfanget av fredningen

Fredning etter §15 i Kulturmineloven omfatter området som er avmerket på kart.I 2017 ble alle bygningene på tunet, samt tuntre og hage fredet etter §22a i Kulturminneloven som en del av landsverneplanen til Statskog, og kompletterer dermed denne landsverneplanen.