Haugesund folkebibliotek

I 1967 fikk Haugesund endelig sitt bibliotekbygg. Dette bygget regnes som et av de fremste eksemplene på skandinavisk modernisme i Norge. Bibliotekbygningen regnes også som hovedverket til bysbarn og arkitekt David Sandved.

Om kulturminnet

I mange år, helt fra 1871, ble det arbeidet for å få en egen bibliotekbygning i Haugesund. Det nye bygget som huser Haugesund folkebibliotek ligger i sentrum av byen, med adresse Kirkegata 151.

Bygningen er oppført i betong og har tre etasjer inkludert underetasje. Halvparten av underetasjen er en åpen parkeringsplass for biler og sykler. Det resterende arealet har flere trapper og rom, inkludert toaletter for publikum og bokmagasiner.

Første etasje består av ekspedisjon, lesesal, avislesesal, musikkavdeling, ungdomskrå, utlånssal, nærmagasin, lokalhistorisk avdeling og pakke- og lapperom, og det senere tilføyde tilbygget, den utvida lesesalen. Det er gjort mindre endringer de senere årene.

Andre etasje inneholder utlånssal, barneavdeling med eventyrkrok, studierom og studieceller, skolebibliotek, lunchrom, kontorer, toalett for besøkende og ansatte, i tillegg til en terrasse.

Innvendig er det brukt synlig treverk, hovedsakelig Oregon Pine, på trapper hyller og vegger og dører. Arkitekten har også tegnet store deler av interiøret. Den danske designeren Poul Henningsen har utformet lampene i lokalene

Arkitekten

David Sandved (1912-2001) var født i Sandnes. Familien flyttet til Haugesund da faren ble disponent ved Haugesund Mekaniske Verksted (HMV). Store deler av Sandveds barndom ble tilbrakt i byen.

Sandved ble utdannet arkitekt ved NTH i Trondheim i årene 1933-1937. I 1938 ble han, sammen med en studiekamerat, premiert for sitt forslag til utforming av den norske paviljongen til verdensutstillingen i New York.

I 1948 flyttet han tilbake til Haugesund der han fra 1950 drev eget arkitektkontor. Han tegnet bolighus, industribygg, så vel som offentlige bygg og forretningsbygg. Han hadde også ulike utsmykkingsoppgaver

I 1950-årene ble Sandveds arkitektur påvirket av antroposofien og Rudolf Steiners tanker med vektlegging av samspill med naturen i arkitekturen. Dette betød mellom annet at bygningene ikke skulle lages med rette vinkler, men mykes opp ved hjelp av en løs og ledig planløsning, noe som innebar kraftige, bærende konstruksjoner i vegger og tak.

David Sandved trakk seg tilbake på 1980-tallet og arkitektfirmaet skiftet navn til Sandved og Wathne A/S, og arkitekt Einar Wathne overtok firmaet. Wathne tegnet utvidelsen av Haugesund folkebibliotek med blant annet større lesesal i 1994. Firmaet ble lagt ned i 2004.

Omfanget av fredningen

Fredning etter kulturminnelovens §15 omfatter hovedbygningen til Haugesund folkebibliotek med eksteriør, interiør, planløsning, konstruksjon, materialbruk og overflatebehandling. Vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar inngår i fredningen.

Etter §19 i kulturminneloven fredes hageanlegget med inngangsparti, parkanlegg og andre uteområder på eiendommen.

Formålet med fredningen

Formålet med fredninger er også å sikre arkitekt David Sandveds unike og helhetlige arkitektoniske grep, materialbruk og utsmykking ved Haugesund folkebibliotek.

Haugesund folkebibliotek med tilhørende uteareal fredes som et arkitektur- og kulturhistorisk viktig kulturminne fra 1960-tallet og som et eksempel på skandinavisk modernisme/ etterkrigsfunksjonalisme.

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet og om bygningen i vedlagte dokumentasjon.