Huseby kongsgård

Tunstrukturen, der bygningenes plassering rundt et innelukket tun, utgjorde i sin tid gårdens forsvarsverk. På et oppmålingskart over gården fra 1860, er denne strukturen godt synlig. Gården er fremdeles i bruk.

Huseby ble privat gods i 1669, og fra midten av 1700- tallet eid av handelspatrisiatet i Farsund, som holdt Huseby som lystgård, samtidig som gårdsdriften ble forpaktet bort. Noen år rundt midten av 1800-tallet var Huseby også amtslandbruksskole.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Huseby kongsgård som et viktig kulturhistorisk eksempel på et gårdsbruk som har vært drevet over flere århundrer, fra middelalder til i dag. Gården har en viktig historisk posisjon både regionalt og nasjonalt, med bevart tunstruktur fra middelalderen og bygninger fra både 1700-, 1800- og 1900 tallet.

Fredningen skal sikre enkeltbygningene og bygningenes innbyrdes sammenheng, og de kulturhistoriske verdiene som er knyttet til anlegget som helhet.

Formålet med fredningen av hovedbygningen er å bevare et eksempel på en enkel 1700-talls bygning med endringer etter restaurering i 1928-1929 der bygningen fikk en rikt dekorert, klassisk empirestil.

Hage, park og gårdsrom fredes for å sikre helheten i anlegget som et viktig eksempel på grøntanlegg med opprinnelse på 1700-tallet og fram til i dag.

Omfanget av fredningen

Etter §15 i Kulturminneloven fredes: hovedbygning, forpakterbolig, stabbur, driftsbygning og gårdstun med hage og parkanlegg.

Fredningen omfatter hovedbygningenes eksteriør og deler av interiøret i første etasje samt planløsning, materialbruk og overflatebehandling. Videre inngår detaljering som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar i fredningen.

Gårdstun, med gårdsrom og hage- og parkanlegg, fredes med alle elementer som tilhører disse.

Les mer om formålet med og omfang av fredningen i fredningsbrevet